Drama med riktig utgang

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Saken mot lege Christian Sandsdalen fikk en forrykende innspurt i Borgarting lagmannsrett. Dramaet startet da lagmannen i sin rettsbelæring festet juryen i et jerngrep som tilsynelatende ikke ga dem annet valg enn å følge hans klare anbefaling om å finne tiltalte skyldig. En både modig og faglig våken jury oppdaget likevel en åpning i belæringen som kunne tillate dem å frikjenne Sandsdalen. Det ble Davids kamp mot Goliat. De tre fagdommerne vedtok å sette juryens kjennelse til side.
  • Slik handler Sandsdalen-saken om folkeviljen kontra autoritetene i mer enn èn forstand. Målinger viser at et flertall i befolkningen synes aktiv dødshjelp skal være lovlig på gitte vilkår. Det er først og fremst Stortinget, påtalemyndigheten, domstolene, legene og biskopene som representerer motstanden. Ved å tilsidesette folkets vilje slik juryen uttrykte den i går, har fagdommerne sørget for at det blir de juridiske autoritetene som fortsatt skal avgjøre hva som er gjeldende rett i et så alvorlig spørsmål som aktiv dødshjelp.
  • Saken er dermed på vei mot Høyesterett, men først etter ny runde med utvidet meddomsrett. I spørsmålet om å innføre en rettspraksis som kan styrke retten til selvbestemt død, har nå både byretten og lagdommerne sagt tydelig fra at de ikke vil overta Stortingets rolle som lovgivere. Dette synes vi er en riktig avgjørelse samtidig som vi gjerne hyller lagrettens medlemmer for utvist uavhengighet.
  • Vi har hele tida avvist behovet for nye lover på dette området. Men hvis grensen mellom overlagt drap under formildende omstendigheter og lovlig dødshjelp skal kunne fjernes på bestemte vilkår, må det etter vår mening skje gjennom lovgivingen. Stortinget sa i år nei til et forslag om å utrede spørsmålet.
  • På den annen side har Sandsdalen-saken vist at dødshjelp som rettighet er blitt et viktig spørsmål i vår tid. Derfor kan det være grunn for Stortinget til å hente fram lovforslaget fra professorene Andenæs, Bratholm og Seyersted om såkalt straffrihet på meget avgrensete vilkår. Det skader ikke debatten at alle kvalifiserte parter deltar.