DET GLEMTE DRAMAET: Stor stemning i Kvitfjell under Super G for menn 17. februar 1994. Da hadde krigen mellom regjeringen og den gjenstridige ordføreren i Ringebu gått inn i våpenhvile om den omstridte alpinløypa. Foto: Jan Greve, NTB Scanpix.
DET GLEMTE DRAMAET: Stor stemning i Kvitfjell under Super G for menn 17. februar 1994. Da hadde krigen mellom regjeringen og den gjenstridige ordføreren i Ringebu gått inn i våpenhvile om den omstridte alpinløypa. Foto: Jan Greve, NTB Scanpix.Vis mer

Vinter-OL 1994

Dramaet som holdt på å stoppe Lillehammer-OL

Gjenstridig ordfører ga blaffen i forbud fra kulturministeren i regjeringen Syse. - I dag er det bare ett sted i Norge som kan bli OL-arrangør, sier Erik S. Winther (75).

(Dagbladet): Ett eneste vinter-OL i fredstid er ikke arrangert der det ble tildelt - i Denver i USA i 1976.

Det samme kunne ha skjedd med Lillehammer-OL i 1994. Her er den nesten glemte historien om rabalderet i Syse-regjeringen og på Stortinget og om ordføreren som blankt trosset en ordre fra KrFs kulturminister Eleonore Bjartveit.

En som ikke har glemt dramatikken er daværende Ap-ordfører Erik S. Winther (75) i Ringebu - hjemkommune til den da så omdiskuterte utforløypa i Kvitfjell.

Winther brukte ikke bare store bokstaver når han pratet. Han satte handling bak ordene, og er like sikker på at han gjorde rett i å gi blaffen i kulturministerens og regjeringens ordre nå snart 30 år etterpå.

Han er også klar på hva han mener om et nytt vinter-OL i Norge.

- Oslo eneste realistiske

- Oslo er det eneste realistiske stedet både anleggsmessig, transportmessig og for innkvartering, med alpint i eksisterende anlegg som Hafjell og Kvitfjell. Tromsø var og er helt urealistisk. Innkvartere kinesere og gjester fra hele verden i hurtigruteskip til kai ? Glem det, sier gammelordføreren og den seinere energidirektøren til Dagbladet.

HARDT MOT HARDT: Idrettspresident Hans B. Skaset gikk rett i strupen på regjeringen Syses håndtering av OL-forberedelsene - etter at Lillehammer var tildelt OL i 1994. Faksimile Dagbladet februar 1990.
HARDT MOT HARDT: Idrettspresident Hans B. Skaset gikk rett i strupen på regjeringen Syses håndtering av OL-forberedelsene - etter at Lillehammer var tildelt OL i 1994. Faksimile Dagbladet februar 1990. Vis mer

Først kort til dramatikken i Denver: allerede i 1970 ble storbyen i Colorado tildelt 76-OL i konkurranse med Sion i Sveits, Tammerfors i Finland og Vancouver i Canada.

Nei etter miljøprotest

Men det klabbet skikkelig i forberedelsene. Miljøaktivister greide å skape større motstand mot hogst og tukling med naturen til OL-anlegg enn arrangørene hadde forutsett. Sponsorene ble stående på sidelinjen, og skattebetalernes skepsis til å få hele OL-regningen steg for hver dag.

I november 1972 så myndighetene seg tvunget til en folkeavstemming. Da var det bare tre år og noen uker til OL skulle åpne.

Resultatet ble 60 prosent nei til OL i Denver.

Innsbruck i Østerrike, som hadde det meste på plass fra sitt OL i 1964, overtok.

Så det avgjørende steget mot nytt, norsk OL i 1994 og dramatikken rundt Kvitfjell: «The decision is Lillyhammer», sa IOC-president Juan Antonio Samaranch etter avgjørelsen under sommer-OL i Seoul i 1988.

VERBALT SLAGSMÅL: Ringebu-ordfører Erik S. Winther og næringsminister Petter Thomassen (H) sparte ikke på karakteristikkene av hverandre om Kvitfjells være eller ikke være etter OL i 1994. Her i tottene på hverandre på et folkemøte i Gjøvik. Faksimile Dagbladet februar 1990.
VERBALT SLAGSMÅL: Ringebu-ordfører Erik S. Winther og næringsminister Petter Thomassen (H) sparte ikke på karakteristikkene av hverandre om Kvitfjells være eller ikke være etter OL i 1994. Her i tottene på hverandre på et folkemøte i Gjøvik. Faksimile Dagbladet februar 1990. Vis mer

Det ble de lange nesers dag hos konkurrentene i Lausanne i Sveits, Sofia i Bulgaria og Østersund/Åre i Sverige.

Krav om bedre utforløype

Nytt fra Lillehammer i forhold til nederlaget for Albertville (1992), var nettopp utforløype i Kvitfjell. Bedre utfor enn forrige gang, var det entydige kravet fra sjefene i Det internasjonale skiforbundet (FIS) - Marc Hodler og Gian-Franco Kasper.

Og de gikk raskt videre med et «must»: en 10 meter bred stripe i den skogkledde, 3.000 meter lange fjellsiden må snarest ryddes for skog så løypeplanlegging kan begynne.

Men 9. februar 1990 bestemte Høyre/Sp/KrF-regjeringen at maks 95 statlige millioner kroner skulle brukes på Kvitfjell.

Da måtte det bli en provisorisk OL-løype. Alt skulle fjernes etter OL og plantes til med skog igjen.

Ringebu og ordfører Winther hadde bestilt hogstmaskiner og mannskap fra Mjøsen Skogeierforening. De sto klare til å starte hogsten med norsk og internasjonale presse tilstede.

SETT I GANG OG HOGG, KARER! - Jeg tar ansvaret når departementet ikke vil gjøre det, sa ordfører Erik S. Winther (nummer to fra venstre) til de innleide skogarbeiderne Harald Øihaugen, Ole Kolrud og Pål Kvisberg. Stoppordren fra kulturminister Eleonore Bjartveit i februar 1990 ble skrotet - Ringebu og Kvitfjell kjørte sitt eget løp. Foto: Asmund Hanslien.
SETT I GANG OG HOGG, KARER! - Jeg tar ansvaret når departementet ikke vil gjøre det, sa ordfører Erik S. Winther (nummer to fra venstre) til de innleide skogarbeiderne Harald Øihaugen, Ole Kolrud og Pål Kvisberg. Stoppordren fra kulturminister Eleonore Bjartveit i februar 1990 ble skrotet - Ringebu og Kvitfjell kjørte sitt eget løp. Foto: Asmund Hanslien. Vis mer

Ilbud: - Stopp hoggingen

Da kom et bilbud kjørende fra OL-kontorene på Lillehammer med en rykende fersk telefaks fra kulturminister Eleonore Bjartveit (mobiltelefon var ikke vanlig da):

Regjeringen var splittet i synet på statlig finansiering av OL, og skeptikerne hadde fått med seg at Ringebu kommune kjørte sitt eget løp for at det skulle bli «noe stort» i Kvitfjell etter OL.

Varsellampene blinket om statlig pengesluk i Ringebu og Kvitfjell. Kulturministeren var ansvarlig for idretten og penger, og statsråd Bjartveit sendte il-faksen på vegne av regjeringen med en krystallklar konklusjon:

- Jeg husker jeg sto stille et par minutter med telefaksen i handa mens hoggerne og pressen ventet i spenning. Jeg var ikke i tvil, uansett hva kulturministeren krevde: Sett i gang og hogg, karer, oppsummerer eksordfører, pensjonist og rådgiver Erik S. Winther i dag.

Og begrunner avvisningen av regjeringens krav nå som han gjorde for 28 år siden.

- Vi visste bedre

- I Ringebu var vi oppsatt på at OL skulle skape etterbruk og varige verdier. Og med bakgrunn fra skogbruket selv og som ordfører hadde jeg bedre greie på faktaforhold rundt eiendommene her enn kulturministeren. Skogeierne hadde sagt ja. Ringebu kommune skulle betale for hogsten og tømmeret var deres. Og det var ingen fredningsbestemmelser eller reguleringer som kunne hindre skogeierne i å sette gang hogst.

Den stridige ordføreren som trosset regjeringen, ble tema i en KrF-interpellasjon i Stortinget.

KRIG OM LILLEHAMMER-OL - INTERNT OG MOT KVITFJELL: Regjeringen Syse i første statsråd 16.oktober 1989. Kong Olav og kronprins Harald ved bordenden. Statsminister Jan P. Syse ved siden av kongen. Rundt bordet sees f.v. fiskeriminister Svein Munkejord, justisminister Else Bugge Fougner, familie- og forbrukerminister Solveig Sollie, bistandsminister Tom Vraalsen, forsvarsminister Per Ditlev Simonsen, olje- og energiminister Eivind Reiten, finansminister Arne Skauge, kommunalminister Johan J. Jakobsen, statsminister Jan P. Syse, utenriksminister Kjell Magne Bondevik, sosialminister Wenche Frogn Sellæg, næringsminister Petter Thomassen, kultur- og kirkeminister Eleonore Bjartveit, landbruksminister Anne Vik, samferdselsminister Lars Gunnar Lie, undervisningsminister Einar Steensnæs, miljøvernminister Kristin Hille Valla og handelsminister Kaci Kullmann Five. I forgrunnen departementsråd Dag Berggrav. Arkivfoto: Henrik Laurvik / NTB Scanpix.
KRIG OM LILLEHAMMER-OL - INTERNT OG MOT KVITFJELL: Regjeringen Syse i første statsråd 16.oktober 1989. Kong Olav og kronprins Harald ved bordenden. Statsminister Jan P. Syse ved siden av kongen. Rundt bordet sees f.v. fiskeriminister Svein Munkejord, justisminister Else Bugge Fougner, familie- og forbrukerminister Solveig Sollie, bistandsminister Tom Vraalsen, forsvarsminister Per Ditlev Simonsen, olje- og energiminister Eivind Reiten, finansminister Arne Skauge, kommunalminister Johan J. Jakobsen, statsminister Jan P. Syse, utenriksminister Kjell Magne Bondevik, sosialminister Wenche Frogn Sellæg, næringsminister Petter Thomassen, kultur- og kirkeminister Eleonore Bjartveit, landbruksminister Anne Vik, samferdselsminister Lars Gunnar Lie, undervisningsminister Einar Steensnæs, miljøvernminister Kristin Hille Valla og handelsminister Kaci Kullmann Five. I forgrunnen departementsråd Dag Berggrav. Arkivfoto: Henrik Laurvik / NTB Scanpix. Vis mer

Regjeringen snudde

Mindre enn to måneder etter den neglisjerte stoppordren hadde flertallet i regjeringen endret standpunkt.

Kvitfjells OL-løype - som først hadde det lite engelskvennlige navnet Segelstad-seterkampen - kunne også få et liv etter 1994.

Winther hadde blant annet ordnet garantiavtale med private investorer, først Tom Hagen og etter hvert Einar Nagell-Erichsen.

- Jeg var mer i møter på og utenfor Stortinget enn hjemme disse ukene. Jeg skjønte det parlamentariske systemet og at det ikke er noe poeng å bøye av for noen som ikke har reell makt. Slik den parlamentariske situasjonen var da, lå makta i Stortinget og komiteene, oppsummerer den tidligere Ringebu-ordføreren, som opprinnelig kommer fra Vikersund i Modum kommune i Buskerud.

Winther-hogget

Den bratteste delen av Kvitfjell-løypa har fått det offisielle navnet «Winther-hogget», nettopp etter de dramatiske hogstdagene i 1990.

I den engelskspråklige nettsiden for Kvitfjell er han omtalt som «Hogger'n fra Ringebu» under forklaringen til hvorfor bratthenget heter som det gjør.

- Hva sier gammelordføreren nå 24 år etter OL om forskjellen på Kvitfjell som midlertidig løype eller til etterbruk ?

- Hadde løypa blitt plantet til med skog igjen, hadde Ringebu hatt null-0 ekstra arbeidsplasser. Siden OL har Kvitfjell hatt World Cup hvert år.

450 arbeidsplasser

Det er stor aktivitet i og rundt skisenteret med tre hoteller, masse hytter og servicebedrifter. Østlandsforskning beregnet i 2010 at ettereffekten av OL da var 450 årsverk i Ringebu. Det er flere nå.

- Har vinter-OL noen framtid ?

- Ja, men ikke med de galskapsmilliardene som er blitt pøst ut de siste gangene i Russland, Sør-Korea og neste gang i Kina, attpåtil i Beijing. Det må bli noen faste vintersportssentre i Europa og i Nord-Amerika og kanskje i Kina, som er verdens mest folkerike land. Det må gjenbruk til samme formål, mener bulldoseren som kjørte sin egen løype, bokstavelig talt på 1990-tallet.

Og der er han i hovedtrekk enig med både IOC og den nye norske IOC-representanten Kristin Kloster Aasen.

Hoppbakke i Mjøsa

- Hva er det artigste du husker fra OL-forberedelsene ?

- Det var en representant for Fremskrittspartiet på Stortinget som lanserte en alternativ plan. Han hadde fått en ide om at alle øvelser kunne arrangeres på Mjøsa.

- Han hadde bekjentskaper som visste hvordan en 400 meter dyp innsjø kunne fryse til is. Helt ned til bunnen, ikke noe problem.

- Hoppbakken med 300 meters høydeforskjell kunne formes i isen ned mot bunnen, ikke noe problem. Det eneste han var litt usikker på etter hvert var hvordan det vill bli med 3.000 meter lang utforløype i Mjøs-isen.

- Og det store øyeblikket når OL var i gang: stå nede på sletta i Kvitfjell med utforvinner Tommy Moe.