Dramaets siste akt

MOSKVA/OSLO(Dagbladet): Da de tsjetsjenske gisseltakerne begynte å henrette gisler, hadde ikke de russiske sikkerhetsstyrkene noe valg. Ved hjelp av en mystisk gass begynner de stormingen. Det er klart for den blodige finalen i gislenes 58 timer lange helvete. Minst 90 av dem dør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tredje redselsmorgenen er i gang i Moskva. Stresset øker kraftig både inne og utenfor teateret. Klokka 03.40 høres flere intense eksplosjoner og skuddforsøk inne fra teateret. En liten time etter begynner gisseltakerne å skyte på gislene. To gisler blir drept. Noen av gislene blir desperate og gjør et fortvilt forsøk på å rømme.

Nå er russiske myndigheter nødt til å reagere. Henrettelsene og skuddene gjør at russerne stormer bygget.

Radiostasjonen Radio Ekho har direkte telefonkontakt med Anja da elitestyrkene fra Alfa-styrken stormet teatersalen klokka 05.35. Her er deler av samtalen:

- De gasser oss. Alle sitter i salen. Vi ber om ikke å bli gasset. Vi håper dette ikke blir som «Kursk», sier Anja og refererer til ubåten fom forliste i Barentshavet i august for to år siden. Samtalen fortsetter:

- Det ser ut som russerne har startet noe. Vær så snill, gi oss en sjanse. Vi kan ikke gjøre noen ting, vær så snill, sier Anja. Reporteren spør:

- Vi prøver. Kan du forklare hva du føler. Hva slags gass er det?

- Jeg vet ikke hva slags gass det er. Vi ser det, vi føler det. Vi bruker klærne som filter og puster gjennom det. Vårt politi gjør noe. Kan du høre. Vi vil bli blåst i lufta, sier Anja. (Det høres kraftig skyting). Reporteren spør:

Hva var den skytingen?

- Jeg vet ikke, jeg gjemmer meg, jeg vet ikke. Det begynte utenfra. Det er det vår regjering har bestemt, at ingen skal komme levende herfra. Vi vil prøve..., sier Anja. Så dør samtalen ut.

Begynnelsen

Det er onsdag kveld. Klokka er 22.00. Journalisten Olga Tjernjak fra nyhetsbyrået Interfax og mannen Sergej Fokin er på suksessmusikalen «Nord-Ost». De har gode plasser, rad 12, plass 25 og 26.

Plutselig stromer bevæpnede tjsetsjenere opp på scenen, skyter i lufta og tar de rundt 700 teatergjestene, skuespillere og andre ansatte som gisler.

Så stormer deres medhjelpere inn i lokalet med våpen i hendene, svarte masker og bomber rundt livet. De legger ut miner under stoler og rundt omkring i lokalet og blokkerer utgangene.

Venter på henrettelse

Kontoristen Alexander Rjabtsev (47) er på teater med datteren Alexandra (19). Også kona skulle vært med, men det var bare to billetter igjen og Natalja (49) ble hjemme. Klokka halv elleve ringer pappaen hjem. De sier kort at de er tatt som gisler. Men at alt er i orden.

Gisseltakerne legger ut miner under stoler og rundt omkring i lokalet og blokkerer utgangene.

- Vi er ikke kommet for å overleve, men for å dø, er gisseltakernes klare beskjed til et skrekkslagent publikum.

- Vi trodde alle vi skulle dø. Vi visste at gisseltakerne ikke ville la oss slippe ut med livet i behold, forteller journalisten Olga.

Skuespillerne må sette seg ned på første rad. Livredde voksne blir plassert i stolene sammen med hjemmelagde bomber. Barna blir stuet bort på en av balkongene. I teateret sitter gislene, lenket til sine seter. De venter på storming, henrettelse, en eller annen måte å dø på.

Journalisten Olga, kontoristen Alexander og datteren Alexandra sitter i salen. Store hjemmelagde bomber ligger mellom dem.

Like over klokka elleve løslates 20 barn og alle muslimene i lokalet. En av dem er en 12-13 år gammel gutt. Hulkende forteller han at både hans mamma og venninnene er igjen i lokalet. Om svartkledde kvinner væpnet til tennene. Om redsel.

Opprørerne krever full russisk tilbaketrekning fra Tsjetsjenia i løpet av sju dager. Hvis ikke skal teateret og gislene sprenges i filler.

Mange av gislene får lov til å ringe slektningene sine utenfor teateret. Med skjelvende stemmer forteller de at gisseltakerne truer med å drepe ti mennesker for hver av terroristene som blir skadd. En kvinne forteller at det er slagsmål i korridorene, og at det er blod overalt.

De mannlige gisseltakerne har masker på hele tiden. Kvinnene iført slør. De står i en ring rundt setene med våpnene klare. Hver gang en mobil ringer, provoseres de. Gisseltakerne roper og skyter i lufta.

En time etter midnatt løslates 150 personer; barn, georgere og andre utlendinger.

Olga skriver tekstmeldinger til familien sin fra teateret. «De teiper pakker til scenen, til balkongen og til veggene.» Pakkene skjønte de etterhvert at er sprengstoff.

Gislene får ikke lov til å forlate stolene sine. Gisseltakerne annonserer toalettbesøk. Da må de som må på do stille seg i en lang rekke.

Den første dagen deler gisseltakerne ut godteri, kaker og små rundstykker fra kioskene.

Helvetesdag to

Torsdag er det slutt på maten. Terroristene sultestreiker og det er grunnen som oppgis til at gislene heller ikke får spise. Situasjonen inne i terroråstedet er forferdelig. Mange trenger legetilsyn og både gisler og gisseltakere lider under stress og redsel. Det eneste som finnes av næring er litt sjokolade. Enkelte av gislene melder at det begynner å bli slutt på vannet i bygningen.

Gislenes viktigste oppgave er å bekjempe stress og negative følelser.

- De (gislene) har blitt en slags familie. Noen krangler, noen prøver å le. alle prøver å overleve, sier psykolog Leonid Roshol til TV-stasjonen NTV.

Roshol slipper inn til gislene fordi han har jobbet med krigsskadde barn i Tsjetsjenia. Roshol forteller om noen få hysteriske kvinner, men at de fleste er forbausende rolige og konsentrerte. De konsentrerer seg om å overleve.

- Det er knapt mulig å forestille seg hvordan det er å leve under slike forhold. De vet ikke om bygningen vil bli stormet eller om de vil bli skutt, sier doktor Leonid Roshal.

Gislene er redde og sultne. De vet at russiske soldater kan storme teateret, med de følger det kan få. Og de vet at gisseltakerne truer med å drepe ti og ti av dem i timen hvis russiske myndigheter ikke går med på kravene. Et barn får et epileptisk anfall.

- Folk er nær et nervøst sammenbrudd, sier et av gislene fra sin mobil, Maria Shkolnikova.

Klokka kvart på sju om morgenen blir to skudd løsnet fra en dør til teatersalen. En time etter sier terroristene at de har myrdet en russisk politimann som nærmet seg hovedinngangen. Dette blir ikke bekreftet.

De mannlige gisseltakerne skyter flere ganger i lufta og priser Allah.

- Mens mennene skjøt stod de kvinnelige gisseltakerne i giv akt, som om de var klare for å dø, forteller Ms. Shkolnikova.

Under skytingen er gislene skrekkslagne.

- Vi trodde vi skulle dø. En på raden begynte å skjelve sånn at vi alle kjente det, sier Vladimir Shkolnikova.

Sunday Times' journalist Mark Franchetti fikk slippe inn i teateret for å intervjue lederen for gisselaksjonen, Movsar Barajev. Franchetti sier at han ble slått av en skremmende stillhet.

Utpå dagen torsdag bæres det første dødsofferet, en kvinne i tjueårsalderen, ut på båre. Kvinnen skal ha blitt skutt og drept da opprørerne stormet teateret.

Klokka halv sju på kvelden høres tre eksplosjoner i området. Gisseltakerne skyter etter to kvinner som prøver å rømme mens de er på toalettet, men kvinnene klarer å komme seg ut i frihet.

Do i orkestergrava

Fredag får både gisler og gisseltakere bragt inn mat og vann. Men mange nekter både å spise og drikke. Grunnen er at gisseltakerne nekter gislene å gå på do etter at to unge kvinner greide å flykte mens de var på do dagen i forveien. I mangel av annet avtrede blir orkestergrava i teateret brukt som do. Lukten Oleg sier på mobiltelefon til sin kone, ifølge NTV:

- Kan du tenke deg, vi er i en stor konserthall, og vi må masjere til dette fellestoalettet mens alle seg på, sier Olga.

Alexander ringer hjem til sin kone for andre gang. Datteren får også snakke. Hun sier at «trolig kommer vi aldri ut herfra.»

Hun fortsetter:

- Mamma, alt er så forferdelig her. Det er slett ikke som de sier på tv. Mest av alt frykter hun at russerne skal storme teateret.

- Bare de ikke stormer bygget. Bare de ikke stormer bygget. Da har de lovet at de skal sprenge oss alle, sier den livredde 19-åringen.

Inne i teateret er det aldri natt. Lyset står på hele tida, og det er varmt i salen. Noen av gislene sover med hodet i setet foran. Andre snakker lavt sammen, men de fleste gislene sitter rett opp og ned i teatersetene sine i tre dager og tre netter, melder New York Times. Lyubov Kornilova forteller at det var tre skremmende dager.

- Det var en rar atmosfære der inne. Det var stille, men stillheten var vond. Det var nesten som vi spilte i et teaterstykke, sier hun til New York Times.

Utpå ettermiddagen fredag begynte forhandlingene mellom gisseltakerne og russiske myndigheter or alvor. Den russiske journalisten Anna Politkovskaja, et antall parlamentarikere og representanter for Røde Kors får komme inn i lokalene. Opprørerne sier at de vil begynne å skyte gisler klokka åtte om kvelden hvis ikke kravene deres blir oppfylt.

19 personer blir sluppet ut av skrekkens teater. Blant dem åtte barn i alderen 6-12 år.

Marerittet over

Grytidlig lørdag morgenen slår de russiske spesialstyrkene til: Gisseltakerne og gislene er utmattet etter tre dagers mareritt i teateret. Gassen som ble sendt inn i lokalet fikk de fleste til å sovne hen. Minst 90 gisler ble drept i aksjonen, i tillegg til 50 av gisseltakerne.

Gulvet i teateret er dekket av glass og tomme patronhylser. Under trappene ligger det lik på rekke og rad. Lenger inne i teateret ligger flere lik. Noen av dem ugjenkjennelige. Patologer undersøker de døde for å se hvordan de døde. Russiske offiserer forteller at gassangrepet kom helt overrumplende på kidnapperne. Noen ble drept mens de fortsatt sov. Ikke en eneste bombe ble sprengt.

Journalisten Olga besvimer, og tror at gassen er årsaken. Hun våkner først til liv på sykehuset. Kontoristen Alexander og og hans datter Alexandra er begge i livet, men har foreløpig blitt skjermet for både media og familien.

<B>REDNINGEN: Russiske spesialstyrker bærer folk ut av teatret i Moskva.
<B>STORMTROPPER AKSJONERTE: Russiske stormtropper på vei ut av teateret etter den dramatiske aksjonen. Her føres en av de tjetjenske gisseltakerne ut av lokalet.