Coronaviruset i Norge:

Dramatisk endring

I starten av coronapandemien var etnisk norske i flertall. Nå topper minoritetsbefolkningen og arbeidsinnvandrere smittestatistikken i Norge.

Innvandrergrupper er overrepresentert i smittestatistikken. Helsedirektøren trekker frem flere mulige årsaker for dette Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ved midnatt inntreffer den sosiale nedstengningen av Oslo. I Bergen er liknende regler allerede igangsatt, og hele landet har samtidig fått nye, strengere coronaregler å forholde seg til.

Årsaken er en kraftig smitteøkningen som gjør at myndighetene frykter vi bare er uker unna en ny lockdown.

Mandag er det registrert 124 nye coronasmittede i Oslo siste døgn. Søndag var antallet 90. På landsbasis er det siste døgn registrert 490 smittede - 82 flere enn dagen før.

Svært høyt på statistikken over coronasmittede i Norge, ligger minoritetsbefolkningen og arbeidsinnvandrere.

Overlege Trude Margrete Arnesen i Folkehelseinstituttet (FHI) mener det kan være flere forklaringer på det.

Overrepresentert

I Folkehelseinstituttets siste ukesrapport kommer det fram at personer født utenfor Norge er overrepresentert blant de med påvist smitte og covid-19 relaterte innleggelser.

Innvandrere utgjør 15 prosent av befolkningen i Norge. I uke 44 var andelen meldte tilfeller blant utenlandsfødte 42 prosent og andelen inneliggende med covid-19 født utenfor Norge var 47 prosent, skriver FHI.

Blant de 20 659 bekreftede covid-19 tilfellene med kjent fødeland (97 prosent) er det 34 prosent som er født utenfor Norge (6 962), heter det i FHIs rapport.

Blant disse er det flest personer med fødeland Polen (1 083), Somalia (683), Pakistan (558), Irak (424), Afghanistan (311), Sverige (238), Eritrea (214), Iran (202), Filippinene (186) og Tyrkia (184), viser FHIs tall.

Andelen meldte tilfeller blant utenlandsfødte var 40 prosent de siste fire ukene (uke 41–44) og 32 prosent i uke 37-40.

Flere årsaker

Arnesen tror deler av forklaringen handler om språk.

- Utenlandsfødte vil, på gruppenivå, ha mindre tilgang på informasjon fra vanlige norske kanaler. Det kan også hende at de har mindre tillit til de norske kanalene eller at det er usikkerhet knyttet til hvor viktig det er å følge det som i Norge gjerne er oppfordringer fra myndighetene, mens det i andre land kanskje legges fram som påbud eller forbud, sier hun til Dagbladet.

- Det er også slik at noen yrker er forbundet med økt risiko for coronavirussmitte og at enkelte bydeler, hvor man kanskje bor tettere, er mer utsatt. Så her kan det være overlapping som ikke nødvendigvis betyr at å være utenlandskfødt i seg selv er det som forklarer hele overrepresentasjonen i smittestatistikken, sier Arnesen.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier til Dagbladet at ulike demografiske grupper og aldersgrupper har vært overrepresentert på smittestatistikken gjennom pandemien i Norge.

I begynnelsen av pandemien var majoritetsbefolkningen overrepresentert. De siste månedene har deler av minoritetsbefolkningen blitt smittet mer enn andre, forklarer han.

På spørsmål om hvorfor han tror det er slik, svarer Nakstad at det kan ha sammenheng med blant annet boforhold, yrkestype, kontakthyppighet med familie og slekt, samt reiser til land utenfor Norden, som gir økt eksponeringsrisiko.

På bakgrunn av smittetallene holdt regjeringa før helgen et møte med minoritetsforeninger og organisasjoner rettet mot innvandrere.

Formålet var å be om hjelp til å nå bedre ut med budskap om coronasmitte, sykdom og tiltak for å stanse spredningen av pandemien, het det i en pressemelding fra Statsministerens kontor.

Topper statistikken

Mye av importsmitten i Norge skyldes arbeidsreiser, forklarer Nakstad.

- Blant annet har arbeidsreisende fra Polen oftere testet positivt enn andre. Forklaringen på dette er de høye smittetallene i land rundt oss, sier Nakstad.

Folk fra Polen topper nå smittestatistikken i Norge. Her har det skjedd en forandring, påpeker Trude Margrete Arnesen.

Paul Garner forteller om hvordan coronaviruset har påvirket han. Vis mer

- Vi snakker her om den største gruppa av utenlandsfødte i Norge. Polen var lenge underrepresentert på statistikken. Det er imidlertid stor forskjell på folk fra Polen som bor i Norge og de som kommer hit på korte oppdrag. Det ser ut til at det er sistnevnte gruppe som de siste ukene har slått mest ut i smittestatistikken. De kommer hit for korte arbeidsoppdrag, bor gjerne tett i brakkebyer og leser ikke norske aviser. Ofte er det også flere ledd av arbeidsgivere med dertil pulverisering av ansvar, påpeker FHI-overlegen.

Arnesen frykter at informasjonen mange får på grensa ikke er god nok.

- Vi har hørt at noen kan passere grensa uten å få vite at de skal i karantene. Dette er det viktig å gjøre noe med.

Nye krav

I vår toppet folk fra Somalia smittestatistikken i Norge. Her har det skjedd en bedring.

- De somaliske miljøene tok virkelig tak, og det er sånn sett en solskinnshistorie. For å sette det på spissen, så informerte de unge sine besteforeldre og folk fra Somalia er ikke lenger så overrepresentert blant dem som får alvorlig sykdom som de var, sier Arnesen.

I den seinere tid har FHI sett mer smitte i de pakistanske miljøene.

I forrige uke kom regjeringen med nye tiltak for å begrense smitten fra utlandet. Blant annet må alle reisende fra røde land nå vise negativ coronatest før ankomst til Norge, dersom de ikke er bosatt i landet. Det er også blitt krav om hyppigere testing av arbeidsreisende som er i fritidskarantene.

Regjeringen har også innført krav om karantenehotell for alle som kommer fra utlandet, så sant man ikke er bosatt her, eller har egen bolig eller fritidsbolig i landet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer