BART: Antall skidager ved målestasjonen Bjørnholt midt i Oslo-marka har krympet med 39 dager de siste 30 åra, sammenliknet med den foregående 30-årsperioden. En skidag regnes som 25 centimeter snø eller mer. Foto: Espen Bratlie / Samfoto
BART: Antall skidager ved målestasjonen Bjørnholt midt i Oslo-marka har krympet med 39 dager de siste 30 åra, sammenliknet med den foregående 30-årsperioden. En skidag regnes som 25 centimeter snø eller mer. Foto: Espen Bratlie / SamfotoVis mer

Vintervær i Oslo-marka

Dramatiske funn om Oslo-vinteren: Her ble det 39 færre skidager

Meteorolog Gustav Bjørbæk har undersøkt klimaendringene og skiføret i Oslo-marka.

(Dagbladet): Pensjonert klimaforsker og værnestor Gustav Bjørbæk er trolig personen her til lands med best oversikt over været og vinden som har vært.

I den nye boka «Marka på sitt beste» har han nå også gjort et stort oppsamlings- og analysearbeid for å beskrive vinterforholdene i Norges kanskje aller mest brukte turområde.

For dem som liker snø og skiføre, er resultatene dyster lesing. Bjørbæk har analysert værdata for mange tiår tilbake og sammenliknet forskjellige perioder.

39 færre skidager

Meteorologer opererer med en offisiell og internasjonalt bestemt 30-års sammenlikningsperiode. Den perioden er fra 1961 til 1990 og brukes fortsatt. I 2020 får vi en ny normalperiode for klimaforskningen (1991-2020).

Bjørbæk har derfor konstruert en ny normalperiode fra 1986 til 2015 og sammenliknet den med data fra den forrige 30-årsperiode.

VÆRNESTOR: Gustav Bjørbæk er pensjonert metorolog. Nå har han gått gjennom antall ski- og vinterdager i Oslomarka gjennom de siste tiåra. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet Vis mer

Antall ski- og vinterdager har blitt betraktelig mindre. Det mest dramatiske fallet finner vi ved målestasjonen Bjørnholt i Nordmarka, 360 meter over havet.

Ved den populære skistua og kafeen midt i Nordmarka, har antall skidager minket med 39 dager de siste 30 åra sammenliknet med perioden før.

En skidag er definert som snødybde på 25 centimeter eller mer. Fra 1961 til 1990 var gjennomsnittlig antall skidager 136 dager. Fra 1986-2015 er antall skidager nede i 97. Det er over fem uker kortere.

- Her ser vi den store forskjellen, og den store minkingen i antall skidager skyldes sannsynligvis temperaturen, sier Bjørbæk til Dagbladet om funnene i boka, som kommer på Sollia forlag til uka.

- Dette går gal vei

Bjørbæk har også sett på temperaturene på forskjellige steder i Oslo. For eksempel har vinteren på Norges mest berømte målestasjon, Blindern, blitt 19 dager kortere. I den nye perioden har vinteren blitt ni dager kortere om høsten og ti på våren. På Tryvannshøyden ble vinteren elleve dager kortere.

En vinterdag er når middeltemperaturen er under null grader, altså gjennomsnittstemperaturen i løpet av et gitt tidsrom.

- Dette går gal vei for de av oss som synes det er fint å gå på ski. Det er store forskjeller mellom hver av disse normalperiodene, sier Bjørbæk til Dagbladet.

- Hvorvidt det er menneskeskapt eller ikke, kommer sikkert til å bli diskutert, men at mennesket er en ganske viktig faktor er jeg ganske sikker på, sier han.

- Skjer også hos oss

Bjørbæk er spent på mottakelsen hos folk.

- At vinteren blir kortere er ikke bare noe man tror. Tallene viser klart og tydelig at klimaendringene skjer. Det er ikke bare synsing, sier Bjørbæk.

Han kommer samtidig med en advarsel, som vi ofte hører fra meteorologer: Klima er ikke det samme som vær, og måles i sykluser på 30 år.

- Får vi en fin vinter nå, tenker folk at klimaendringer bare er prat. Men ser man over flere år og en rekke observasjoner, ser man tydelig at det er tilfellet, sier han.

- Det er mange klare indikasjoner på at dette skjer også hos oss, ikke noe vi bare leser om rundt i verden. Det skjer også hos oss.

Mysteriet Enebakk

Skidagene er blitt færre på alle stasjonene meteorologen har observert, unntatt én.

- Det er ett unntak, og det er Enebakk helt sør i Marka. Der har antall skidager økt. Jeg har ikke klart å finne forklaringen på det. selv om jeg har gått veldig nøye inn og gått gjennom dataen for dag til dag to ganger, sier han.

En av teoriene er at innsjøen Øyeren i større grad er åpen vinterstid og ikke isbelagt.

- Det er eksempler på at det ved store sjøer blir kraftig snøvær på grunn av fuktig luft, men Øyeren er ikke så stor. Det er et lite mysterium, sier han.

Bjørbæk har gått detaljert til verks og sett gjennom dag for dag på alle stasjoner.

- Jeg har vært gjennom 2296 årganger med observasjoner, bortsett fra stort sett juni, juli og august. Men 12. juni 1981, falt det 5-10 centimeter snø på Tryvann i Oslo!