VARSLER STORE ENDRINGER: Forsvarssjef Håkan Syrén. Foto: Marcus Olsson /Försvarsmakten/Combat Camera / SCANPIX SWEDEN
VARSLER STORE ENDRINGER: Forsvarssjef Håkan Syrén. Foto: Marcus Olsson /Försvarsmakten/Combat Camera / SCANPIX SWEDENVis mer

Dramatiske kutt i svensk forsvar

En tredel av den svenske hæren vil forsvinne, og antallet stridsvogner vil bli halvert som følge av regjeringens politikk, varsler forsvarssjef Håkan Syrén.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er hovedpunktene i en vurdering fra den svenske forsvarssjefen, opplyser kilder i forsvarsledelsen til Svenska Dagbladet.

Statsminister Fredrik Reinfeldts regjering orienterte i november forsvarsledelsen om at det årlige forsvarsbudsjettet vil bli frosset på 38,9 milliarder svenske kroner fram til 2014, skriver avisen.

Fredag skal Syrén orientere regjeringen om konsekvensene av budsjettsituasjonen, og de kan bli til dels dramatiske.

Dramatiske følger

- Det blir en reduksjon av bakkestridskreftene på 30 prosent, sier en kilde i forsvarsledelsen til Svenska Dagbladet.

Antallet stridsklare soldater og offiserer må reduseres fra dagens 20.000 til 12.500, opplyser avises kilder.

Men med det nye rekrutteringssystemet skal soldatene være beredt til innsats på meget kort varsel.

Regjeringen krever også mer mobile styrker, noe som i klartekst vil resultere i en halvering av antallet stridsvogner, til fordel for flere lettere kjøretøy, skriver Svenska Dagbladet.

Ros og ris

Forsker ved det svenske utenrikspolitiske instituttet, programsjef Jan Joel Andersson, mener dette et stort skritt framover.

- Hvis Sverige kan få åtte bataljoner som faktisk er bemannet, altså i prinsippet en yrkeshær, så er jo dette et utrolig løft når det gjelder funksjon og kapasitet. Både når det gjelder forsvaret av Sverige og mulig deltakelse i internasjonale styrker, sier Andersson.

- En så stor styrke som kan settes inn på kort varsel, har ikke Sverige hatt i moderne tid.

Men andre er ikke like begeistret.

- En ytterligere nedrustning gir et helt feil budskap til land i nærheten som vi har sagt oss villige til å bidra til å forsvare i en krisesituasjon, sier Bo Huldt, professor i sikkerhetspolitikk og strategi ved forsvarets høyskole.

- Under den kalde krigen var Sverige den faste ryggraden og det faste punktet her. Nå er det omvendt. Det vil si at finnene er betydelig bedre rustet enn oss. Det gjelder også nordmennene og danskene, de har i hvert fall NATO bak seg. Nå blir Sverige plutselig tomt for militære ressurser, sier han.

Nordisk samarbeid

Den svenske forsvarssjefen har imidlertid tidligere tatt til orde for økt nordisk samarbeid, med økt materiellsamarbeid og bedre utnyttelse av logistikk- og støtteapparatet, felles utdanning og trening og felles utnyttelse av øvelsesområder og luftrom.

Håkan Syrén har sammen med sin norske og finske kollega hevdet at det finner sted «en sammenhengende reduksjon av og tæring på de operative styrker», og mener dette skyldes «manglende samsvar mellom forsvarsstrukturens kostnad og den faktiske budsjettutviklingen».

- Stadig flere land står nå overfor et valg mellom enten å avvikle kapasiteter, eller å etablere et gjensidig forsterkende samarbeid med andre land, skrev de tre nordiske forsvarssjefene Håkan Syrén, Sverre Diesen og Juhani Kaskela i en felles aviskronikk sist sommer.