Drap i vennegjengen

I 2000 forsvinner Linda. Ett år etter blir hun funnet drept. Neste mandag møter kjæresten i retten, tiltalt for forsettelig drap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når rettssaken starter, vil den tiltalte kjæresten hevde at han ikke drepte sin gravide kjæreste.

Saken om Lindas forsvinning har rystet mange, men særlig er de tre kystkommunene sør for Bodø hardt rammet:

Gildeskål, der den tiltalte (nå 21 år gamle) kjæresten kommer fra.

Meløy, der Linda og kjæresten bodde og gikk på skole.

Rødøy, og da særlig Nordnesøy, der Linda kom fra.

Alle som sitter rundt Linda og kjæresten på russebildet, er fra de tre nabokommunene. Én av dem er Birger Kristoffersen, som sitter rett bak kjæresteparet. Birger er i likhet med tiltalte fra Inndyr i Gildeskål. De har alltid vært venner, og saken har ikke forandret på noe.

En syndebukk: Birger er krystallklar: - Han skulle aldri vært tiltalt. Politiet forsøker å redde eget skinn ved å få fram en syndebukk. Det har de gjort mange ganger før. Det mener jeg, og det mener alle mine venner.

- Du er ikke i tvil?

- Overhodet ikke. Det finnes dem som har prøvd å overbevise meg om det motsatte. Og det finnes nok av «syklubber» som sprer ondsinnede rykter. Men frøene de sår, havner på steingrunn. Jeg er overbevist om at min kamerat aldri kunne ha drept Linda.

- Hvis det ikke er ham - hvem drepte da Linda?

- Det kan ha vært en tilfeldig turist. Det kan ha vært noen i lokalmiljøet. Vi vet ikke. Men hvis politiet hadde jobbet raskere og med et åpnere sinn, ville de kanskje nærmet seg den egentlige gjerningsmannen. I stedet har de konsentrert seg om å etterforske og mistenkeliggjøre min kamerat.

Holder sammen: I likhet med kameraten bor Birger Kristoffersen nå utenbygds. Men de har vært sammen hjemme på Inndyr i jula.

- Vi gamle vennene er den samme gjengen som før, sier Birger, som er stevnet som vitne i saken.

En klassevenninne som vil være anonym, sier hun husker godt den dagen russen samlet seg på gressbakken ved Ørnes Hotell. Hun så på Linda og kjæresten som et godt par.

- Jeg vurderer ham som uskyldig inntil han eventuelt blir dømt. Men saken må testes for retten, mener jenta, som i likhet med den tiltalte studerer i Trondheim.

- Vi er ikke nære venner, men treffer på hverandre av og til. Hele saken er skummel og uvirkelig, og jeg er veldig i tvil om skyldspørsmålet.

En annen av russejentene som snakker med Dagbladet, sier: - Vi vil jo helst ikke tro det.

En tredje russejente sier: - Ifølge «folk flest» tok han livet av henne. Selv er jeg i tvil. Hvis han gjorde det, må det ha vært en ulykke.

Siste kvelden: Linda ble meldt savnet torsdag 1. juni 2000. Ifølge kjæresten gikk hun ut ved 15.30-tida. Hun skulle bare en tur til Havna gatekjøkken, som ligger ved en rimelig trafikkert riksvei 600 meter fra hjemmet deres.

Kvelden før hadde kjæresteparet besøkt Lindas bror, Kenneth Didriksen, og hans samboer Siw Bøe. Siw og Linda var nære venninner. Parene koste seg med pastamat.

Ved 22-tida dro Linda og kjæresten hjem til hybelleiligheten de delte i Spildervika på Ørnes, etter først å ha leid en videofilm.

Hva som skjedde de neste timene, er et åpent spørsmål. Påtalemyndigheten mener at han kvalte Linda den natta eller tidlig på morgenen. To naboer skal ha hørt høylytt krangling fra hybelen.

Varslet venner: Om kvelden torsdag 1. juni ringte Lindas kjæreste til Kenneth. Han uttrykte bekymring. De begynte å lete. Men mens broren og andre venner gikk gatelangs og søkte etter Linda, skal kjæresten ha insistert på å lete alene. Han skal også ha insistert på å kjøre.

Samme kveld skal bilen hans, en blå Opel Corsa, være observert flere steder, på Ørnes, ved Storvikskaret der hun ble funnet død ett år seinere, og på hjemstedet Inndyr. Påtalemyndigheten mener kjæresten på forhånd hadde lagt en avkledd og død Linda i en svart hockeybag, og bagen ut i bilen.

Påtalemakten mener: Da «leteaksjonen» startet, kjørte tiltalte de 25 kilometerne til Storvikskaret, kvittet seg med liket, skjulte det under torv og lyng, kjørte ytterligere 15 km nordover, gjemte Lindas klær nær Skaugvollelva og kjørte så hjem til Inndyr, om lag fem km fra elva. Før han seint på kvelden returnerte til Ørnes.

«Falsk forklaring»: En gedigen aksjon ble utløst. Opptil 70 letemannskaper og politifolk saumfarte skog, vann, fjell, hus og hytter i områdene ved Ørnes. I to uker ble det lett med full styrke. I denne perioden forholdt kjæresten seg passiv. Han lette ikke. Politiet mener det indikerer skyld. Kjæresten vil hevde at han fikk råd fra psykolog om å la være.

Etter hvert ble leteaksjonen trappet ned, men politiet stanset aldri sin taktiske etterforskning. Utpå sommeren, noen uker etter forsvinningen, sa kjæresten opp husleieforholdet, tømte hybelleiligheten og dro i militæret.

Før jul i 2000 dro etterforskere fra Bodø til Haakonsvern ved Bergen og avhørte ham. Avhørene endte med at kjæresten ble siktet for falsk forklaring. Politiet mente han hadde unnlatt å fortelle om krangelen et halvt år i forveien, natta til 1. juni 2000.

Kripos finner Linda: Det neste halvåret skjedde det tilsynelatende lite. Så ble Kripos koblet inn. Bodøpolitiet mistenkte at de satt med en drapssak, men ville ha friske øyne inn. Det fikk de, og resultatene uteble ikke.

I mai 2001 ble søkene gjenopptatt med full styrke, men andre steder enn før. Ett av stedene som ble prioritert, var Skaugvollelva 40 km nord for Ørnes. Det nederste partiet av elva er en foss. Her satte politiet i gang intense søk med dykkere og fjellklatrere. 30. mai fant dykkerne klesrester. Det var Lindas hettegenser og joggebukse.

Parallelt jobbet politi og letemannskaper ved Storvikskaret, 15 km nærmere Ørnes. Natt til 1. juni fant to hundeekvipasjer levningene etter Linda.

Søkte med hunder: Politimennene Morten Alvenes og Per Sverre Steinbakk hadde i åtte år vært hundeførere ved Bodø-politiet. Denne sommernatta gjorde de sakens viktigste funn.

Alvenes gikk med hunden Ronja, Steinbakk med Fico.

Noen dager før hadde hundene funnet en knokkel som alle trodde tilhørte et dyr. Beinet ble undersøkt av en patolog. Den siste maidagen kom tilbakemeldingen: Knokkelen tilhører et menneske.

Natt til lørdag 1. juni 2001 ble Alvenes, Steinbakk og hundene beordret ut i terrenget igjen. Skogen ble ryddet for mannskaper. Ekvipasjene skulle få jobbe i fred.

- Hundene våre var trenet til å søke tett sammen, nesten som når mennesker går manngard. Vi gikk side om side med få meters avstand. Etter om lag en times søk reagerte Ronja og Fico samtidig, forteller Morten Alvenes.

Han legger til: - Kort etter fant vi det vi lette etter.

Kjæresten blir siktet: Fredag 15. juni 2001, to uker etter funnene av klær og levninger, møtte kjæresten til politiavhør i Bodø sammen med advokat Roald Angell. Han hadde levd under et vanvittig press, og virket blek og preget.

Etter én time kom meldingen ut til ventende medier: Kjæresten er siktet for forsettlig drap. Han nektet straffskyld. Der står saken på mange måter den dag i dag.

I ettertid har politiet brukt millionbeløp på nye søk, blant annet etter hockeybagen. Ble den funnet, ville anklagen styrkes.

Kjæresten forklarte tidlig at han brukte hockeybagen til å frakte eiendeler da han flyttet ut av leiligheten etter at Linda hadde forsvunnet. Bagen revnet, og han hadde kastet den i søpla.

Politiet trodde ham ikke. De var, og er, overbevist om at han fraktet liket av Linda i bagen, for så å skjule den i terrenget.

Elver ble demmet opp, tjern sugd tomme, fjellhyller og myrer saumfart. Miniubåter trålet havets bunn. Men hockeybagen var og ble borte.

Bevisproblemer: 23. april 2002 tok Riksadvokaten ut tiltale om forsettlig drap. Mandag om drøyt ei uke, 13. januar 2003, starter rettssaken. Det er satt av ni uker. En forsterket tingrett, to fagdommere og tre lekdommere, forvalter 21-åringens skjebne. Påtalemakten representeres ved førstestatsadvokat Geir Fornebo.

Fornebo vedgår at aktoratet har et bevismessig problem: - Det finnes ingen tekniske eller medisinske bevis som i seg selv er avgjørende. En samlet vurdering gjør at det er tatt ut tiltale. Saken er spesiell, ikke minst på grunn av dens lange forhistorie. Dessuten er det en omfattende bevisføring med mange vitner - 80 fra oss, og 40 fra forsvaret.

Likhund: Orderud-saken er avgjort i tre rettsinstanser uten avgjørende bevis. Gamal Hosein ble dømt på samme måte. Geir Fornebo ser ingen prinsipielle betenkeligheter ved å bidra til å få folk dømt på indisier.

Men det gjør forsvarer Roald Angell. Han knytter an til Gamal Hosein, som i fjor ble dømt for drap på sin kone. Hans ankesak starter samtidig med saken mot Lindas ekskjæreste. Et av de tyngste bevisene mot Hosein var at en likhund hadde markert funn i gatekjøkkenet hans.

- Den samme likhunden er testet opp mot senga hvor påtalemyndigheten mener min klient kvalte Linda. Hunden markerte ikke, sier Angell, som har stevnet den danske veterinæren Hans Peder Ruwald, som skal vitne om bruk av likhund.

Mangler bevis: En annen kile som Angell slår inn mot aktoratet, er å stevne professor og vitnepsykolog Svein Magnussen. Han skal vurdere vitnene ut fra kunnskap om hvordan hukommelse endrer seg over tid. Mange av sakens 124 vitner skal forklare seg om observasjoner som ligger 32 måneder tilbake i tid.

Forsvarer Roald Angell står foran sin første store rettssak. Han gjør det klart at klienten vil erklære uskyld: - Han har hele tida stått på sin forklaring. Påtalemyndigheten har ingen bevis. Min klient burde aldri vært tiltalt.

Angell vil ikke gå inn på hvordan Lindas kjæreste har det personlig, men sier han har fått leve i fred som anonym student i Trondheim. Dit flyttet han etter å ha blitt løslatt fra varetekt i august 2001.

<B>MENS HÅPET LEVDE:</B> Linda bror, Kenneth, var en av de siste som så søsteren i live.
<B>FANT LINDA:</B> Politihundene Fico og Ronja ledet sine førere Per Sverre Steinbakk (t.v.) og Morten Alvenes, til stedet der drapsmannen hadde lagt Linda.
<B>DREPT:</B> Linda Didriksen.