Drap, motiv og kultur

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trippeldrapet på Kalbakken i Oslo søndag har satt i gang en debatt om mulig motiv og forklaringer. Fordi både offer og gjerningsmann er i nær familie og har bakgrunn fra en annen kultur enn den norske, blir spekulasjonene mange og vidløftige. Drapene kan ikke avfeies som en vanlig familietragedie. Man spør: Er det et æresdrap, er handlingen en naturlig følge av en tradisjonell og gammeldags familiestruktur, religion eller andre kulturelle faktorer. Må man søke forklaringen i forhold her i landet eller i Pakistan, som både offer og gjerningsmann har sterk tilknytning til?

I en slik situasjon er det fornuftig å holde hodet kaldt og begrense forklaringene til det man sikkert vet. Og i øyeblikket er det ganske lite. Politiet er i første fase av sin etterforskning. De leter naturligvis etter tekniske og andre bevis: Deres oppgave er å finne ut om det er sider ved gjerningsmannens opptreden i tida før drapene som forteller noe om handlingen var spontan eller planlagt, under hvilke omstendigheter drapsgjenstanden er brakt til veie, i hvilken rekkefølge drapene skjedde. De prøver å finne ut om handlingens grunnleggende mønstre peker mot klare motiver, osv. Dette handler om vanlig etterforskning i en stor og tragisk sak.

Det er alltid fristende å tillegge slike dramatiske hendelser en utsagnskraft om kulturelle og sosiale forhold som det er tvilsomt om en enkelthendelse kan ha. Når nordmenn dreper, er det ikke fordi norske menn er spesielt voldelige eller fordi den norske kulturen legger til rette for at personlige konflikter løses med drap. Dette må gjelde også når pakistanske innvandrere dreper. Hvis det finnes noe mønster over tid i voldsepisoder som innvandrere fra visse land er involvert i, må vi selvsagt drøfte det for å finne fram til tiltak som kan bidra til å dempe konfliktnivået og hindre at situasjoner oppstår og kommer ut av kontroll for de involverte. Men forhastede påstander på generelt grunnlag på bakgrunn av et tragisk enkelttilfelle, vil vi advare mot. Det er viktig at ikke ei hel gruppe blir stigmatisert på bakgrunn av en enkelt drapshandling, selv om den er grusom i sitt omfang.