Drapet ord for ord

Før hun gikk opp på Alexandras soverom, sjekket barnepiken Sara Svensson mobiltelefonen en siste gang. Hun håpet på en melding fra Gud om at hun ikke trengte å gjennomføre drapet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I dag fortsetter Knutby-saken i Uppsala Tingrett. Barnepiken Sara Svensson (27) skal forklare hvordan hun skaffet seg drapsvåpenet - en Smith&Wesson .38 kaliber revolver, og i detalj hvordan hun utførte drapet på pastorkona Alexandra Fossmo og drapsforsøket på naboen Daniel Linde natt til 10. januar.

Dagbladet.no har gjennomgått politiets avhør av barnepiken - omlag 50 timer i alt. Les hennes egen beretning om drapet.

Etter å ha kjørt til Knutby i sin fars gamle Volvo, ventet Sara til tida var riktig på en avsidesliggende skogsvei - noen hundre meter fra husene der hun skulle gjennomføre drapene. Deretter snek hun seg over riksveien og et snøkledd jorde før hun kom til vaskeromsinngangen i familien Fossmos hus. Hun visste den var åpen. Det skal Helge Fossmo ha fortalt henne.

Minutt for minutt

Før hun går opp trappa til andre etasje, der soverommet til Alexandra og Helge Fossmo ligger, tar hun opp mobiltelefonen.

- For å sjekke om det har kommet flere anonyme SMS. Jeg titter i forhåpning om at det har kommet en SMS som sier jeg ikke trenger å gjøre det. Men det er ikke kommet noen SMS, og da forstår jeg at jeg må gjøre det, sier hun i avhør mens hun gråter.

Hun går opp trappa og ser at pastorens kontor er tomt. Døra inn til pastorens to små sønner er lukket, mens datterens dør står åpen. Fossmo har fortalt henne at datteren er på overnattingsbesøk. Det hun ikke vet er at han selv har lagt seg på gutterommet.

- Og da åpner jeg døra til Alexandra og Helges soverom. Og nå er jeg kjemperedd for at hun skal våkne. Jeg var overrasket over hvor lyst det var der inne. Og da ser jeg at hun er alene. Det er ingen som ligger inntil henne. Helge ligger ikke der, og ingen av barna. Og da er jeg overbevist om at Helge ikke er hjemme, forklarer hun.

Ser at skuddet treffer

- Jeg går til midten av sengen, fotenden, og der skyter jeg et skudd mot kroppen. Igjen må jeg si, dette er kjempetungt å snakke om, men nå forteller jeg det, forsøker å ikke legge for mye følelser i det.

- Jeg skyter mot kroppen og hører at Alexandra sier et svakt «Aj». Men det rare er at hun etter dette ikke sier noe mer. Og så går det noen sekunder, så skyter jeg mitt neste skudd, forklarer hun.

- Da befinner jeg meg mer til venstre for senga. Kanskje to meter fra hodeputa, eller en og en halv omlag, jeg vet ikke helt. Og her skyter jeg mitt andre skudd. Mot hodet, sier hun.

Hun forklarer forhørslederen at munningen på revolveren var omlag en til en og en halv meter fra Alexandras hode. Han spør om hun tenkte på å gå helt inntil for å avfyre skuddene.

- Nei, det ville vært for vanskelig. Det høres rart ut, men å sette den mot hodet ville blitt for vanskelig, tror jeg. Jeg vet ikke om dere forstår meg, men. I alle fall går jeg nærmere, og etter dette skuddet blir det helt stille. Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at jeg har truffet, og derfor skyter jeg mitt tredje skudd - og da går jeg enda nærmere. Da er det kanskje en meter eller mindre fra munningen til Alexandra. Og da ser jeg hodet reagere på det skuddet. Jeg ser at det treffer, forklarer hun.

Forferdelig lyd

Sara Svensson forklarer at hun etter dette går ut, stenger døra, og smyger seg lydløst ned trappa. I tv-stua stopper hun opp og lytter, for å høre om barna har våknet av pistolskuddene. Hun hører ingenting.

- Da jeg kommer ut til vaskerommet får jeg en angstfølelse der jeg tenker at hun lever, og at jeg har skadet henne veldig stygt. Så snur jeg og kjenner på meg selv at jeg må titte. Jeg går opp trappa igjen, forklarer hun.

- Jeg går inn på soverommet, og da hører jeg en lyd, som jeg da syntes var forferdelig. Det var veldig tungt å høre den. Og det fikk meg først til å tenke at hun lever. Så går jeg frem til Alexandra, på venstre side, og løfter på sengeteppet. Og da ser jeg at hun er blodig på høyre side ved tinningen, og at det har rent blod. Og jeg ser hull, jeg vet ikke om jeg ser hullet, men jeg ser at hun er truffet liksom.

Forhørslederen spør henne om lyden.

- Jeg hører lyden når jeg kommer inn i rommet, og det pågår hele tida. Jeg tolket det slik at det var blod og sånt som rant ut av skuddhullene, og det gjorde meg veldig dårlig. Jeg bøyer meg ned og ser under sengen. Og ser at det er en blodpøl, og ja - hele den delen er tung for meg å fortelle. Etterpå går jeg ut - ut gjennom vaskeromsdøra, forteller hun.

Banker på hos naboen

Etter å ha samlet seg nedenfor huset, lader hun revolveren på nytt og går hun videre til Daniel Lindes hus, knappe 50 meter unna. Hun går rundt huset for å se om noen er våken. Deretter henter hun nøkkelen, som hun vet er gjemt på verandaen. Hun låser seg inn i huset, men fortviler da hun oppdager at døra inn til Lindes soverom er låst.

- Jeg går ut altandøra og stiller meg et stykke unna. Derfra sender jeg en SMS til Helge (Fossmo red.adm.), forklarer hun.

I meldingen spør hun om hun kan ringe ham. Hun får «ja» til svar. Hun ringer ham opp for å spørre om råd. Hun får da vite at Fossmo lå på barnerommet, og hørte skuddene som tok livet av kona. Hun spør om hun skal banke på Lindes soveromsdør eller lokke ham ut ved å banke på vinduet. Fossmo skal ha bedt henne om å banke på døra, forklarer hun.

- Jeg går inn og banker på døra. Da banker jeg først en gang, hvor ingenting skjer. Først etter tredje eller fjerde bankingen hører jeg i fra rommet at noen reiser seg. Og da er det så at jeg ikke i det hele tatt vet hva jeg møter. Jeg har liksom ikke peiling på hvilke mennesker som kan befinne seg der, forklarer hun.

- Da åpner han døra, og vi ser hverandre i øynene. Jeg ser han har på seg morgenkåpe, og da forstår jeg at han tok på seg den da jeg hørte romstering der inne. Jeg ser det er Daniel, og han åpner døra halvveis omtrent. Han ser veldig veldig overrasket ut, og han ser meg i øynene da jeg skyter mot kroppen hans, forklarer hun.

- Han ser veldig overrasket ut, og ser bare på meg, uten å titte rundt seg. Så sier han «Aj», og tar seg til venstre delen av brystet. Da forstår jeg at han er truffet. Han blir stående, og etter noen sekunder sikter jeg mot hodet, og da hever jeg våpenet litt, og skyter et skudd. Og da skriker han til og faller bakover og da tror jeg han dør. Og jeg tenker nå må Samuel og Jossan (Lindes leieboere red. adm.) våkne og komme ut. Derfor springer jeg derfra, sier hun.

- Fordi jeg har skutt skuddet, og sett at han faller, jeg ser beina, men ser ikke mer og vil helst ikke se mer heller, forklarer hun.

REVOLVER: Drapsvåpenet, en Smith&Wesson kaliber 38, ble funnet i sjøen under Øresundsbrua.
PISTOLEN: Før etterforskerne fant drapsvåpenet på bunnen under Øresundsbrua, hadde de denne tegningen av revolveren, tegnet av Sara Svensson i avhør.
SKUDD: Disse patronene ble funnet i sjøen nær drapsvåpenet, og var blant skuddene barnepiken hadde med seg drapsnatta.
TILTALT: Torsdag skal retten høre pastor Helge Fossmos versjon i drapssaken. Han fastholder at han er uskyldig.
DREPT: I denne senga lå Alexandra Fossmo da barnpiken snek seg inn og avfyrte tre skudd.
NABOEN: Daniel Linde ble skutt på sitt soverom i nabohuset. Sara Svensson har forklart hvordan hun stod ansikt til ansikt med ham før hun trakk av.
OVERLEVDE: Daniel Linde forklarte sin historie i retten 18. mai. Han overlevde såvidt skuddskadene.
HJERNEVASKET: Den drapstiltalte barnepiken Sara Svensson skal ha blitt regelrett hjernevasket av Pastoren - og tvunget til å utføre drapene på befaling fra det hun trodde var gud. Dette hevder aktoratet, som mener Fossmo var arkitekten bak tragediene i Knutby.
SOV: I avhør har Helge Fossmo forklart at han sov på barnerommet i 2. etasje. Han hevder han ikke våknet av skuddene, men derimot innrømmer han å ha våknet minutter senere da barnepiken sendte ham et SMS.
ÅSTED: I avhør tegnet Sara Svensson dette bildet av soverommet der Alexandra Fossmo sov, og hvor hun selv stod da hun avfyrte skuddene.
DRAPSRUTA: I denne tegningen beskriver Sara Svensson sin drapsrute fra hus til hus i den velsle nabogrenda.
LYDDEMPER: Barnepiken lagde selv en lyddemper til revolveren av en Volkswagen Boble lydpotte. Sara Svensson hevder selv at skuddene lagte øredøvende brak.