Drapet på framtida

Framtida er ikke det den var uten Anna Lindh. Svenskene sørger over den beste statsministeren de aldri vil få.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOCKHOLM (Dagbladet): PÅ FORTAUET UTENFOR hovedinngangen til Nordiska Kompagniet i sentrum av Stockholm er det tett av folk. De står tause rundt et hav av roser. Det er tente stearinlys, håndskrevne brev og bilder av Anna Lindh. Noen foreldre har tatt med seg små barn.

Det er knapt et døgn siden Anna Lindh gikk over det samme fortauet og inn i stormagasinet. Det var ikke uvanlig. Selv om Anna Lindh var frontfigur i en opprivende valgkamp med harde konfrontasjoner og intenst søkelys, ville hun ta seg tid til helt hverdagslige gjøremål. Det var viktig for henne å ha et liv utenfor politikken. Om det så bare var en kort shoppingtur med ei venninne.

Hun tok rulletrappa opp i annen etasje. Der ble Sveriges utenriksminister overfalt, slått ned og stukket med kniv foran utallige vitner. Ingen grep inn. Gjerningsmannen forsvant like ubemerket som han hadde dukket opp.

HVORDAN VAR DET MULIG? Noen timer etter hennes død er handelen allerede i gang igjen i NK. Den samme rulletrappa frakter kunder opp til åstedet som er sperret av med en enkel tape. Ingen politifolk å se, bare en og annen sikkerhetsvakt. Det mest synlige beviset på at noe uhyrlig har skjedd er at Filippa K har tømt hyllene sine.

Det alminnelige synes likevel å illustrere det ualminnelige. Mens scenen utenfor stormagasinet kunne minne om den suggererende og storslagne sorgen over Dianas død for seks år siden, vitner stemningen på innsida om det livet Anna Lindh forlot. Et trygt, sindig og åpent samfunn, hvor en utenriksminister kan gå fra toppmøter til shopping uten at noen reagerer. Minst av alt Säpo. Noe av det mest påfallende ved øyevitnenes utsagn var at ingen hadde lagt merke til at det var Anna Lindh som ble overfalt før det var for seint.

DET ER DERFOR DET ER STILLE I SVERIGE. Svenskene stopper opp og tenker over alle verdier de tar for gitt. Over hvem Anna Lindh var og hva det sier om dem. Midt i en splittende politisk kamp er det som forener dem mer synlig enn det som skiller dem.

Mens venner og kollegers vitnemål forteller om en helt uvanlig kvinne og lederskikkelse, var det nettopp det vanlige ved henne som gjorde henne så folkekjær. Mer enn noen annen politiker ønsket hun nær kontakt med folk og ville bevege seg fritt. Hun dyrket og digget den åpne og direkte meningsutvekslingen som er grunnlaget for ethvert demokrati. Hun var ikke redd for å si hva hun mente, men heller ikke redd for å høre hva andre mente. De siste bildene av henne er av et menneske i engasjert diskusjon med sine motstandere ute på torg og folkemøter, så overbevist om at tanker og ideer er en større kraft enn noe annet.

Der går det en direkte linje mellom Anna Lindh og Olof Palme, som en kveld for 17 år siden ga sikkerhetsvaktene fri for å gå på kino. Og da Sverige våknet i går morges, kunne man høre skriket: «Å, nei, ikke nå igjen.»

MEN SJOKKET OVER det meningsløse drapet på Anna Lindh har en annen bunn. Det er sjokket over å bli frarøvet framtida. Hun var allerede en stor internasjonal politiker, men hun skulle bli Sveriges neste statsminister. Hun skulle bli enda større. Hun skulle gjøre en forskjell, ikke bare i Sverige, men i verden.

Det var det hennes venner sa om henne i går: «Hon roade sig mera över framtiden än över det förflutna.»

Noen mennesker er uerstattelige. De har en større kraft, en større vilje, en større karisma. De bryter grenser og tar plass. Anna Lindh brøt gjennom det gubbiga og grabbiga i folkhemmet og gjorde politikk viktig i et land, som i likhet med Norge, er i ferd med å gi avkall på stemmeretten av ren makelighet. Den beste måten å hedre Annas minne på, sa Göran Persson i går, er å stemme på søndag.

COLIN POWELL SYNTES hun var like stor som Abba og Volvo. Tystnaden i Sverige tyder på at hun var større enn det. Sorgen er at nå vil de aldri få vite det.