DØMT 17 ÅR ETTER: I mai 2000 ble Henning Hotvedt varetektsfengslet i fire uker, siktet for drapet på Kristin Juel Johannessen. I dag, 1. september 2016, ble han dømt for drapet av Borgarting lagmannsrett. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
DØMT 17 ÅR ETTER: I mai 2000 ble Henning Hotvedt varetektsfengslet i fire uker, siktet for drapet på Kristin Juel Johannessen. I dag, 1. september 2016, ble han dømt for drapet av Borgarting lagmannsrett. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Drapsdømte Henning Hotvedt fikk 500 000 i erstatning fra staten. Ekspertene tror han må betale tilbake

- Det vil oppfattes som uakseptabelt hvis det gjøres annerledes, mener jusprofessor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 5. august 1999 ble Kristin Juel Johannessen funnet drept ved Mørk i Hedrum utenfor Larvik.

I 2001 ble da 24 år gamle Henning Hotvedt dømt til tolv års fengsel.

I januar 2003 ble han frifunnet, da en DNA-test viste at hår fra åstedet ikke stammet fra ham.

Noen måneder etter frifinnelsen fremmet Hotvedt krav overfor retten på å få en million kroner for tort og svie, skrev Dagbladet i mai 2003. Mannen ble tilkjent erstatning på 500 000 kroner.

I dag ble Hotvedt (40) dømt for drapet på nytt, etter at han ble pågrepet i fjor sommer.

Kan kreve tilbake erstatning

Et av spørsmålene som nå reiser seg er om staten, i for av Justis- og beredskapsdepartementet, kan kreve å få tilbakebetalt erstatningssummen til Hotvedt.

NRK tok opp problemstillingen da Hotvedt ble siktet i fjor sommer.

«Når det gjelder tidligere lignende tilfeller, er dette ikke kjent for Justis- eller beredskapsdepartementet» skrev Anders Bortne, kommunikasjonsrådgiver i departementet, i en e-post til kanalen da.

Grunnlaget er en bestemmelse i straffprosesseloven som trådte i kraft fra 2004.

I paragraf 451 heter det følgende:

«Departementet kan kreve tilbakebetalt erstatning som er utbetalt siktede etter reglene i dette kapitlet, dersom forfølgningen mot siktede senere gjenopptas og siktede domfelles, og det følger av dommens innhold at erstatning ikke skulle vært utbetalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen liknende saker

Spørsmålet er om Justisdepartementet kommer til å kreve tilbake erstatningen de utbetalte til Hotvedt i 2003. Justisdepartementet sa i fjor sommer de ikke kunne kommentere saken ytterlige før en domfellelse lå til grunn.

Det gjør den nå, men dette er en situasjon departementet aldri har vært borti før.

- Det blir for tidlig for Justisdepartementet å gå inn på det spørsmålet i dag, sier Andreas Lorange, senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, til Dagbladet.

- Oppfattes som uakseptabelt

Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Jo Martin Stigen, tror Justisdepartementet har grunnlag for å kreve tilbake erstatningssummen.

- Jeg vil vel mene at man med den hjemmelen kan brukes her. Jeg tror ikke det er noe hinder at den trådte i kraft i 2004. Her har de opprettet en egen hjemmel for å kreve tilbake penger i sånne tilfeller. Det er slike situasjoner den er beregnet på, sier Stigen til Dagbladet.

Henning Hotvedt har hele tiden bedyret sin uskyld. Han har ikke ønsket å forklare seg fritt om saken, og i retten ønsket han å svare på spørsmål. Forsvarer Brynjar Meling mener på sin side det er vesentlig tvil ved sentrale enkeltbevis, først og fremst håndteringen av Kristins negler, at det til sammen er etablert tilstrekkelig tvil til at hans klient må frikjennes.

I dag ble han imidlertid kjent skyldig. På mandag kommer straffutmålingen fra Borgarting lagmannsrett. Meling sier de får dommen neste torsdag og at de vil vurdere om den bør ankes da.

Det er en snever ankeadgang til Høyesterett, og dersom dommen fra lagmannsretten blir rettskraftig, tror Stigen en tilbakebetaling av erstatning vil harmonere med folks rettsoppfatning.

- Det er nok en bestemmelse om rimer med folks rettsoppfatning. Et annet resultat kan støte allmenhetenes rettsfølelse. Det vil oppfattes som uakseptabelt hvis det gjøres annerledes, sier Stigen til Dagbladet.

- Skreddersydd

En av Norges mest profilerte advokater, Christian Lundin, har ført en rekke erstatningssaker for norske domstoler.

Slik han tolker bestemmelsen, er han klar på at staten her burde ha anledning til å kreve tilbakebetaling.

- Dette er en spesiell situasjon, men staten kan kreve tilbakebetalt et erstatningsbeløp hvis straffeforfølgningen mot siktede gjenopptas, siktede domfelles, og det følger av dommens innhold at den tilkjente erstatning var uriktig. Det blir spennende å se hva Justisdepartementet gjør i denne saken, sier advokat og partner i Advokatfirmaet Ness Lundin DA, Christian Lundin, til Dagbladet.

Jusprofessor Bjarte Askeland ved Universitetet i Bergen, sier han ikke kommer på noen sammenliknbare saker.

Et spørsmål flere av juristene stiller seg, er hvorvidt Hotvedt har mottatt pengene i god eller ond tro. Slik regelverket tolkes, har han mottatt pengene i ond tro, dersom drapsdommen blir rettskraftig.

Askeland mener hjemmelen i straffeprosessloven er skreddersydd for denne situasjonen.

- Det at lovgiver har tatt stilling til dette i 2002, burde holde som krav. Det kan imidlertid være et spørsmål om tilbakevirkende kraft dersom erstatningen ble utbetalt før bestemmelsen kom, sier Askeland til Dagbladet.