Dobbeltdrapssaken i Kristiansand

Drapsforsker vil ha debatt: - Har hun fått makstid fordi hun er kvinne?

Sjubarnsmor (43) har fått samme straff som Anders Behring Breivik og Julio Kopseng.

DØMT: Kristiansand-kvinnen (43) er i tingretten dømt til lovens maksstraff - 21 års forvaring med 10 års minstetid. Her med forsvarerne, Katja Hakvaag og Olav Sylte. Foto: Ralf Lofstad / Dagbladet
DØMT: Kristiansand-kvinnen (43) er i tingretten dømt til lovens maksstraff - 21 års forvaring med 10 års minstetid. Her med forsvarerne, Katja Hakvaag og Olav Sylte. Foto: Ralf Lofstad / DagbladetVis mer

- Jeg er verken jurist eller psykiater, og sier ikke at noe feil har skjedd. Men vi må kunne stille dette spørsmålet: Er det slik at hun har fått makstid fordi hun er kvinne? sier Vibeke K. Ottesen, drapsforsker og førsteamanuensis ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

- Planla drap

Tirsdag ble den 43-årige sjubarnsmoren som var tiltalt for å ha tatt livet av sin far og sin ekssamboer i henholdsvis 2002 og 2014, funnet skyldig på alle punkter, og idømt lovens strengeste straff - 21 års forvaring med 10 års minstetid.

FORSKER: Vibeke K. Ottesen er drapsforsker og førsteamanuensis ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Foto: Espen Røst S. / Dagbladet
FORSKER: Vibeke K. Ottesen er drapsforsker og førsteamanuensis ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Foto: Espen Røst S. / Dagbladet Vis mer

Kristiansand tingrett mener hun drepte faren og eksen gjennom godt planlagte handlinger, der hun ifølge dommen først dopet dem ned med medikamenter, før de henholdsvis ble druknet og kvalt. Hun ble også dømt for å ha dopet ned en nå 59-årig ekskjæreste tre ganger.

Sjubarnsmoren har hele tida nektet skyld, og forsvarerne mener politiet har vært forutinntatte og ensidige i etterforskningen. Dommen er anket til lagmannsretten.

Kan bety livstid

43-åringen er den første kvinnen i Norge som er idømt en så streng straff. Videre kan en forvaringsdom i praksis innebære livstid i fengsel, siden det er anledning til å forlenge straffen så lenge retten kommer til at det er fare for gjentakelse. I den knusende dommen skriver tingretten:

«'Lovbryterens atferd' viser her over tid at det er en rekke forhold som tilsier at hun er farlig, og at det foreligger en reell og kvalifisert gjentakelsesfare.»

Retten kommer også til at hun har en rekke personlighetsforstyrrelser, kjennetegnet av blant annet mangel på empati og anger, og løgnaktighet. Hun scorer også høyt på kriteriene for psykopati.

De aller verste

Maksstraffen deler sjubarnsmoren med et knippe menn, som representerer de verste forbrytelsene i Norge - terrorist Anders Behring Breivik, som drepte 77 mennesker, og serievoldtektsmann Julio Kopseng, som er dømt for å ha forgrepet seg på 21 kvinner.

Om straffeutmålingen for kvinnen sier drapsforsker Ottesen:

- Hvis hun har gjort det hun er dømt for, med planleggingen og gjentakelsesfaren, er det godt innenfor det som kreves for forvaring. Men vi kan spørre oss om disse tre virkelig skal ha samme straff; ville Breivik kanskje fått enda mer enn 21 år dersom det var anledning til å idømme ham det? Vi snakker om den verste drapsmannen i etterkrigstida.

- Hvorfor er menn så overrepresentert blant dem som får de strengeste straffene?

- Vi ser i alle statistikker at slike ekstreme handlinger begås av menn. Jo grovere voldshandlinger, desto mer overrepresentert er menn. Det er helt klare kjønnsforskjeller, som kan tilskrives evolusjon, biologi og fysiologi.

Langvarig diskusjon

At drapsforskeren ønsker en debatt rundt hvorvidt sjubarnsmoren i Kristiansand kan ha fått hardere straff fordi hun er kvinne, bunner i en langvarig diskusjon i forskermiljøet.

- Er det sikkert at en mann som begikk to slike drap, og dopet ned en tredje person gjentatte ganger, også ville blitt dømt til 21 års forvaring? sier Ottesen og forklarer:

- Når en kvinne begår grove voldsforbrytelser, bryter det med våre kulturelle forventninger, fordi vi forventes å være myke og kjærlige. Samfunnet får en form for moralsk panikk og har en tendens til å sykeliggjøre den kvinnelige gjerningspersonen for å forklare det inntrufne - som på 1800-tallet, da kvinner som drepte egne barn etter fødselen, ble erklært midlertidig sinnssyke i lovverket.

Under 4 prosent

Berit Johnsen, sjefforsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, uttalte til Dagbladet i januar at under 4 prosent av de forvaringsdømte er kvinner. Kvinner som dømmes til vanlig fengselsstraff, utgjør under 6 prosent.

I begynnelsen av januar var det avsagt 294 forvaringsdommer i Norge - 13 av disse hadde en strafferamme på 21 år, og av disse var altså ingen kvinner.

Allerede før domsavsigelsen i dobbeltdrapssaken var det klart at en av partene ville anke dommen. Ankesaken har derfor lenge vært berammet 19. mars i Agder lagmannsrett.