- Drapsmannen må aldri få fred

SJØVEGAN (Dagbladet): Frykt og sinne vil ikke slippe taket i bygda, der folk krever at drapsmannen blir tatt. - Jeg ber til Gud om at gjerningsmannen ikke må klare å spise eller sove. Hvis han aldri får fred, vil politiet finne ham, sier Gudrun Fjeldstad (87).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gudrun var nærmeste nabo og den siste som så Marie-Louise Bendiktsen (59) i live.

- Vi snakkes, Gudrun! hilste kvinnen som få timer seinere ble offer for et grufullt drap.
Langsomt prøver et lite kommunesenter å finne tilbake til hverdagen. Men mange sliter tungt.

Enslige kvinner setter mannfolkstøvler på yttertrappa for å skjule at de er aleine hjemme. Gubber får ikke lov av konene til å dra på jakt.

Folk har bedt kommunen skru på gatelysene tidligere. Mørke høstkvelder er skumle. TV-skjermens krimunderholdning er blitt brutal virkelighet i Sjøvegan, og ingen vet hvor lenge det skal vare.

Statistikk er teori

Statistikken viser at drapsmenn sjelder dreper igjen. Men statistikk er teori. Virkeligheten er at ryktene løper i Sjøvegan; ei fredens kvinne ble brutalt drept, og ingen har garantier for at det ikke kan skje igjen.

- Jeg våkner lettere enn før, lytter til uvante lyder, forteller 87-åringen. Hun blir så trist når hun nevner Maries barnebarn, som lekte rundt huset i sommer.

- Familien er frarøvet så mye, de må i hvert fall få et svar, ber hun.

I snart åtte uker har politiet saumfart bygda på jakt etter en iskald drapsmann. De fleste tror han er fra området.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han drepte og kom tilbake dagen etter for å slette spor. Brannen lurte nesten politiet. I brannruinene klarte etterforskerne å finne mannens DNA-identitet.

Alle menn som ikke har alibi for drapskvelden har nå avgitt blodprøver. Om få dager kan drapet være oppklart - eller enda lengre fra en løsning.

Nervøse tilflyttere

- Vi er nervøse når vi går ute om kvelden, vi vet ikke hva som gjemmer seg bak busker og trær, forteller samboerne Rino Eriksen og Elisabeth Andreassen.

De har nettopp flyttet til Sjøvegan fra Senja og Balsfjord. Elisabeth har fått lærlingjobb, Rino jobber på tråler og skal ut på havet om noen uker.

I går var de på handletur for å kjøpe kopper og kar til hybelleiligheten. På butikken henger oppslag om countryfest med Jan Sigmunds orkester på grendehuset. Det inviteres til bingo og turmarsj, og utenfor den eneste kafeen dundrer en traktor forbi med vinterveden.

På gatekjøkkenet Mett & Go er alle bord opptatt like etter skoletid. Snart går hver til sitt, dører låses og det sosiale liv er ikke som før.

Søker ro

Folk i Sjøvegan reagerer på det meningsløse ved drapet. Når en person tas av dage, finnes det som regel et motiv. Men ingen kan skjønne at noen ville Marie-Louise Bendiktsen noe vondt.

Derfor hungrer bygda etter oppklaring, de søker ro og fred; de vil spise sin pizza og synes fredagskrimmen på TV-en byr på nok spenning.