Drapsmenn dreper sjelden på nytt

De færreste drapsmenn dreper på nytt. De som gjør det føler seg gjerne følelsesmessig eller seksuelt avvist av en kvinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Drapsmenn har langt sjeldnere tilbakefall enn andre forbrytere. I perioden 1980-89 ble 250 personer dømt for drap eller drapsofrøk i Norge. Syv av disse er senere dømt for nye drap, skriver Aftenposten i dag.

- Det eksisterer en betydelig faglig strid om dette, men de fleste konkluderer med at det er umulig å forutsi denne typen drap, sier professor Nils Christie ved institutt for kriminologi på Universitetet i Oslo.

Fellestrekk ved drapsmenn med tilbakefall er at de er menn, og at de dreper fordi de føler seg følelsesmessig eller seksuelt avvist av kjæreste, kone eller samboer.

-I ni av ti slike tilfeller er det en følelse av forsmådd kjærlighet som ligger bak, sier daglig leder Inger Marie Fridhov i det kriminalitetsforebyggende råd, til Aftenposten.

39-åringen som nå er siktet for drap å sin 11 år gamle stedatter drepte i 1987 sin 19 år gamle samboer etter at hun ikke ville ligge med han. Mannen slo løs på kvinnens hode med en hammer, før han kvalte henne med en veskereim. Etter drapet dro han fra sitt hjem i Namsos til Trondheim hvor han ringte politiet og meldte seg. Det gjorde han også i går.

-Det kan tyde på en slags machoholdning, sier Fridhov til Aftenposten.

Den svenske psykologiprofessoren Sven Åke Christiansson ved Universitetet i Stockholm er skeptisk til at 39-åringen fikk fengsel, og ikke behandling etter drapet i 1987.

- Han har antagelig vokst opp uten nære relasjoner og gjennom lengre tid bygd opp en mur mot sitt følelsesliv. Når han senere blir kraftig avvist eksploderer noe inne i ham. Han handler som en robot og vet ikke hva han gjør, sier Christiansson til Aftonbladet. (Dagbladet.no)