Drapsmistanken grundig gravlagt

Verdens mest kjente ansikt er perfekt bevart i gull. 3300 år etter sin død forbindes Tut-Ankh-Amon fremdeles med hevnens kraft. Nå er mumien undersøkt med moderne utstyr. Dagbladet har de eksklusive bildene fra den historiske «helseundersøkelsen».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det går en hønsestige ned til Tut-Ankh-Amons gravkammer, lett skrånende med lister på tvers som skal hindre at besøkende sklir ned i verdens mest berømte hvilested. Her ble han funnet i 1922 av den britiske arkeologen Howard Carter, omgitt av tre kister: En av forgylte tre, en utsmykket med halvedelstener og innerst en kiste av rent gull.

I JANUAR I ÅR ble Tut-Ankh-Amon mumie for første gang på nesten 80 år tatt ut av mørket og ut i den blendende ørkensola i Kongenes Dal utenfor Luxor. Formålet: Helsesjekk med computertomograf (CT-scanner).

-  Jeg har sett flere mumier enn nesten alle andre. Men dette kan ikke sammenliknes med vanlige utgravninger. Tut-Ankh-Amon er et ikon for hele verden, sier professor Zahi Hawass som ledet prosjektet.

Hawass er øverste leder for alle utgravninger og historiske monumenter i Egypt, kjent for omfattende arkeologisk forskningsarbeid, men også for en skarp tunge.

MEN MØTET med Tut-Ankh-Amon gjorde ham myk:

-  Jeg lente meg over ham, avstanden var kanskje fem centimeter. Det var et merkelig øyeblikk. Jeg kunne føle mumien utstråle verdighet og kongelighet. Samtidig så jeg de framstående tennene som vi kjenner fra andre graver og som er typisk for Tut-Ankh-Amons familie, forteller han til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politisk var Tut-Ankh-Amon en av de minst interessante av Egypts faraoer. Han kom på tronen bare ni år gammel og døde trolig da han var 17 - 19 år, rundt år 1325 før Kristus.
 

Gravkammeret hans er bare 75 kvadratmeter, nærmest en hybel sammenliknet med det som ble andre konger til del. Men Tut-Ankh-Amons betydning har likevel vært enorm. Graven var nesten intakt med over 3000 gjenstander, og startet en interesse for oppdagelser, arkeologi og faraoenes historie som bare blir sterkere.

ØYEBLIKKET: Sjefsarkeolog og professor Zahi Awass gransker Tut-Ankh-Amons mumie rett før skanningen skal begynne i januar i år. Det ble tatt til sammen 1700 bilder i computertomografen. Alle foto: National Geographic
ØYEBLIKKET: Sjefsarkeolog og professor Zahi Awass gransker Tut-Ankh-Amons mumie rett før skanningen skal begynne i januar i år. Det ble tatt til sammen 1700 bilder i computertomografen. Alle foto: National Geographic Vis mer

Vi vet lite om barnekongens liv. Han var gift med sin halvsøster (tillatt for gudekongene) og svigermoren var trolig Nefertiti, et skjønnhetsideal til vår tid.

Tut-Ankh-Amon fikk to barn, men de var dødfødte og ble begravet sammen med ham.

Tida han vokste opp i var meget urolig. Faren endret tyngdepunktet i den egyptiske religionen og utfordret det mektige presteskapet som kontrollerte 80 prosent av all jord. Under Tut-Ankh-Amon ble religionsreformen omgjort, men det er tvilsomt om han som barn hadde noen innflytelse på det.

Uroen den gang, og skader på mumien, er bakgrunn for spørsmålet arkeologer, historikere og konspiratører har stilt til denne dag:


Ble han myrdet? Eller ble han utsatt for en ulykke som førte til døden?

Det var bl.a. for å få svar på dette spørsmålet at et forskerteam 5. januar i år forsiktig løftet mumien opp av sarkofagen og plasserte den i en CT-scanner.

Sjefsarkeolog Zahi Awass forklarer:

-  Jeg så helst at alle kongelige mumier ble fjernet fra museene og plassert tilbake der de hører hjemme, i gravkamrene. De fleste som kommer for å se mumiene er ikke interessert i historien eller menneskene. De er bare ute etter et nytt grøss i en kjedelig verden. Men når det gjelder Tut-Ankh-Amon er han i en særstilling. Hans betydning som ikon for en lang historisk epoke gjør at han tilhører alle mennesker, sier Hawass.

UNDERSØKELSEN av Tut-Ankh-Amon var den ultimate konfrontasjonen mellom to avanserte teknologier: Oldtidas balsamering og røntgenfotografering som skaper tredimensjonale bilder av legemet.

I løpet av femten minutter tok skanneren 1700 bilder av mumien. De er siden nøye studert av et egyptisk og et internasjonalt team av leger, rettsmedisinere og forskere.

Resultatet av undersøkelsene ble lagt fram på en lukket pressekonferanse i Kairo for kort tid siden, og blir også presentert i en programserie på National Geographic Channel som starter i kveld.

-  Tut-Ankh-Amons mumie er i en forferdelig tilstand. Da Howard Carter fant den i 1922 ble det prioritert å få fram smykker og gullgjenstander. Hodet ble fjernet fra den berømte gullmaska med oppvarmede kniver, og kroppen er nå i flere deler og enkelte mangler helt. Likevel har moderne teknologi gjort det mulig å danne seg et godt bilde av ham, sier Hawass.


Dette er de viktigste funnene:

Tut-Ankh-Amon var rundt 19 år da han døde, basert på analyser av hodeskallens, skjelettets og tennenes utviklingsnivå.Analyser av bein viser at han var ved god helse og ikke hadde vært utsatt for feilernæring eller infeksjonssykdommer i barndommen. Tennenes tilstand er glimrende, og det virker som om den unge kongen fikk god mat og omsorg.Kongen var ca. 170 cm høy, med en grasiøs og slank kroppsbygning og en langstrakt skalle. Han har kraftige fortenner og et overbitt som er karakteristisk for familien. Ryggraden er noe bøyd, men dette skyldes trolig balasameringsprosessen.

SÅ LANGT STEMMER alt med det inntrykk som gravfunn og ulike statuer gir oss: En harmonisk yngling. Dataanimasjon gjort på grunnlag av tidligere røntgenbilder, synes også å bekrefte dette. Det er to løse beinfragmenter fra hodeskallen som til nå ha vært mysteriet. Ble Tut-Ankh-Amon drept med et slag mot hodet?

Forskere fra Egypt, Sveits og Italia har studert dette og sier samstemmig: Analyser av hodeskallen gir intet grunnlag for drapsteorien.

De to løse beinfragmentene kan ikke komme fra en skade som oppsto før døden inntraff, da ville de sittet fast i balsameringsmaterialet. Beinbitene har løsnet fra skallen under balsameringen, eller blitt brukket løs av Howard Carter og hans medhjelpere.

DERMED KAN en 3300 år gammel kriminalsak henlegges som intet straffbart forhold. I hvert fall etter bevisets stilling. For mysteriet rundt Tut-Ankh-Amons død er ikke helt oppklart. Forskerne fant også et brudd i kongens lårbein, og i synet på dette er de delt. Den ene gruppa mener Tut-Ankh-Amon kan ha vært utsatt for en ulykke som førte til et komplisert beinbrudd og åpne sår, med mulighet for en dødelig infeksjon.

De andre forskeren er helt uenige, og hevder at et slikt brudd ville etterlatt tegn på blødning eller blodansamling. Igjen pekes det på arkeolog Carter som den mest sannsynlig skyldige for beinbruddet.

-  Våre undersøkelser er helt klare når det gjelder den mye omtalte mordteorien. Tut-Ankh-Amon ble ikke myrdet ved noe slag mot hodet. Men hva han døde av, kan vi aldri si med sikkerhet. Det kan ha vært lungebetennelse, slangebitt, forgiftning eller noe annet. Et slikt mysterium kan vi godt leve med, sier professor Hawass.

DET HØRER MED til historien at forskerne nå mener de har funnet kongens penis. Den var intakt da Carter gravde ut Tut-Ankh-Amon, men borte da mumien ble undersøkt i 1968. Nå ble den funnet igjen i sanden under kongens kropp. Så heretter vil Tut-Ankh-Amons penis også få hvile i fred - og på rett plass.

TIL OVERFLATEN: Tut-Ankh-Amon er gravlagt i Kongenes dal. Med stor forsiktighet blir mumien løftet ut av sarkofagen og frigjort for inspeksjon.
FARAOS ANSIKT: Skanneren gir oss «under-huden»-bilder av Tut-Ankh-Amon. En dataanimasjon viser hvordan den unge faraoen kan ha sett ut (nederst).