- Drapsmistenkt burde vært behandlet som 17-åring

24-åringen som er mistenkt for drapet på Anna Lindh burde vært tvangsbehandlet etter at han knivstakk sin far for sju år siden, mener professor i kriminologi Jerzy Sarnecki.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I stedet ble den da 17 år gamle gutten dømt til tilsyn av friomsorgen, men han brøt mange av avtalene med hjelpeapparatet. Og ettersom han ikke var dømt til tvangsomsorg, fikk han i stor grad lov til å seile sin egen sjø.

- Han skulle ha fått noenlunde kvalifisert omsorg og hjelp under tvangsformer. Et menneske som hogger sin pappa med ti knivstikk har jo akutt behov for omfattende hjelp, sier Jerzy Sarnecki til Svenska Dagbladet.

Avvist

24-åringen som er mistenkt for Lindh-drapet ble skrevet ut fra en psykiatrisk institusjon fem dager før drapet skjedde. Kort tid etter at Lindh ble drept, tok han igjen kontakt med en psykiatrisk institusjon, men der ble han avvist.

24-åringen har ifølge Sarnecki en historie som viser at han har trengt hjelp.

Knivstikkingen av faren ga ham en dom for grov mishandling. Reaksjonen var tilsyn av friomsorgen.

Han er også dømt for trusler mot en da 15 år gammel jente som han var sykelig forelsket i, men som ikke var interessert i ham.

Han er også dømt for brudd på våpenloven, men han er aldri blitt idømt tvangshjelp eller fengselsstraff.

- Det totale bildet av denne gutten gir meg et inntrykk av et rop om hjelp. Hos en ung person, som stikker ned sin pappa flere ganger, og som blir besatt av en jente han knapt kjenner, finnes det en ganske stor problematikk, sier Sarnecki.

Spilt fallitt?

Sarneckis uttalelser kommer i en opphetet debatt i kjølvannet av fengslingen av 24-åringen. Mange spør seg nå om svensk psykiatri har spilt fallitt.

I løpet av de siste 30 årene er fem av seks psykiatriske pleieplasser forsvunnet i Sverige. Mange av dem, fordi Sverige som Norge, har lagt ned de store psykiatriske institusjonene. Målet har vært å få flest mulig psykiatriske pasienter til å leve et såkalt normalt liv ute i samfunnet. For mange har konsekvensen av nedbyggingen vært fatal.

En undersøkelse fra det svenske Rättsmedicinalverket (svensk rettsmedisin) viser for eksempel at en stor majoritet av dem som gjennomgikk rettspsykiatrisk undersøkelse i forbindelse med at de var tiltalt for grove voldshandlinger, kort tid før ugjerningen hadde søkt psykiatrisk hjelp, uten å få det.

Burde observert flere

Lars Farde, som er professor i psykiatri ved Karolinska Institutet sier til Dagens Nyheter at han tror at noe av grunnen er at det før var større mulighet til å legge inn personer som viste tegn på en psykisk lidelse, til observasjon.

- Muligheten for det har minsket betydelig i dag, sier Farde, som mener dette er beklagelig.

Også professor i rettspsykiatri Sten Levander ved universitetet i Lund mener det er en klar sammenheng mellom de siste alvorlige voldsforbrytelsene i Sverige og nedbyggingen av psykiatrien.

Burde vært innelåst

- Gang på gang ser vi at personer som har hatt behov for hjelp, og ikke har fått det, begår kriminalitet. Vi har helt enkelt for få pleieplasser med det resultatet at altfor mange mennesker skrives ut, sier han til det svenske nyhetsbyrået TT.

Rundt midten av 1960-tallet fantes det drøyt 37.000 pleieplasser innen psykiatrien i Sverige. I 2001 var tallet nede i 5.218 plasser.

Ifølge Levander fins det rundt 80.000 psykisk syke mennesker i Sverige. De fleste av dem av dem er ikke farlige, i hvert fall ikke for andre enn seg selv.

- Men rundt 500 av dem har akutte psykotiske symptomer, og bedømmes som farlige. De er ute i samfunnet, men burde vært innelåst, sier Levander.

(NTB)

- TRENGTE HJELP: En svensk professor i kriminologi mener Mijailo Mijailovic (24) som er mistenkt for drapet på Anna Lindh hadde omfattende behov for hjelp allerede som 17-åring.