Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Drapstruet 17. mai-sjef

Her er synet som får enkelte nordmenn til å rase. Rubina Rana kommer fra Pakistan og er i år sjef for 17.mai-feringa i Oslo. Drapstrusler gjør at hun må ha politibeskyttelse når hun skal gå først i toget på nasjonaldagen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Er nå dette så viktig? Kan du ikke trekke deg, gråt dattera på 17 år da hun fikk vite om drapstruslene.

Rubina trodde ikke at noen kunne bli så sinte for at en med innvandrerbakgrunn skulle lede Oslo kommunes 17.mai-komite.

«Denne jobben er for hvite nordmenn, dra hjem til Pakistan», står det i brevene hun har fått.

- Jeg ble redd og vurderte å trekke meg, innrømmer Rubina.

Men så begynte blomsterbukettene å komme på døra - fra innvandrere og nordmenn. Rubina bestemte seg for å være sterk. Hun anmeldte drapstruslene og har nå fått hemmelig adresse og telefonnummer. Nå er det også bestemt at hun skal ha politibeskyttelse gjennom hele 17. maifeiringen.

Bunad for hvite

I 1997 ble Rubina, som sitter i bystyret for Arbeiderpartiet, valgt inn i 17.mai-komiteen. Hun skulle gå i tog på nasjonaldagen for første gang siden hun kom til Norge i 1978. Hun prøvde bunad, men drømmen ble knust. Det året var det en voldsom mediadebatt om innvandrere og bunad.

- Det var så mange som mente at «svartinger» ikke hadde noe å gjøre i en bunad, sier Rubina.

Det ble to 17.mai-tog med pakistansk nasjonaldrakt. For to måneder siden bestemte hun seg endelig.

- Før eller siden ville jeg nok skaffet meg bunad, sier hun.

Kanskje følger flere etter. Rubina kjenner ingen andre innvandrere som har bunad, men hun vet om flere som har vært på bunadsutleie og prøvd. Samtidig vet Rubina hva hun risikerer. Hun vet hvordan det er å bli kalt svarting på gata. Hun vet hvordan det er å få skylda for det gale andre mørkhudede gjør. Hun er forberedt på kommentarer i løpet av den timen toget tar. Og hun vet at hun i så fall vil bli såret.

Leder an

Feiringa starter klokken 08 ved at Rubina skal legge kransen over Wergeland-statuen. I toget skal hun rope 'Leve det norske Storting!'. Med 108 skoler bak seg skal hun synge «Ja, vi elsker» foran slottet.

- Alle som stikker seg fram, risikerer å få den type trusler som jeg har fått. Jeg blir litt redd, men jeg må forsvare folks rett til å ytre seg, sier Rubina.

18. mai skal hun puste lettet ut. Da håper hun at faren er over, for det har vært vanskelige måneder for henne, ektemannen og de tre barna.

- Det er ikke så enkelt å ha innvandrerbakgrunn i Norge i dag. Slike brev som jeg har fått, skaper bare større problemer. Jeg hadde ønsket at nordmenn kunne være mer åpne for oss, sier Rubina.

Hennes første venner i Norge var Jehovas Vitner.

- Ikke forvent at vi skal være norske når vi lander på Gardermoen. Det tok meg over 20 år å bli klar for å gå i bunad.

STOLT I BUNAD: På nasjonaldagen skal Rubina Rana gå i Oslos jubileumsbunad, som ennå ikke er ferdig. Her prøver hun en bunad fra Heimen Husflid.