- Drapstruet hver dag i ti år

I dag vitnet ekskona til mannen som skal ha forsøkt å tvangsgifte sin norske datter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Ble holdt i Pakistan i 13 år.

    (Dagbladet.no): Straffesaken der en pakistaner med opphold i Norge i rundt 30 år står som tiltalt startet i går.

    Mannen er siktet for brudd på straffelovens paragraf 227 for med trusler om vold å ha forsøkt å gifte bort datteren. Han nekter straffskyld.

    Datteren (18) forklarte i retten i går om drapstrusler fra faren som kom da hun nektet å gifte seg med fetteren sin.

    Dette begrunnet faren ifølge datteren med at hun var hans ære og at han måtte drepe henne om hun påførte ham skam.


    Kjempet for å få barn tilbake


    I dag vitnet tiltaltes ekskone (42), mor til fornærmede, i retten. Den norske kvinnen fortalte om en 13 år lang kamp for å få barna hjem fra Pakistan. Hun lever i dag med voldsalarm og eksmannen har besøksforbud.

    Vitnet forklarte at eksmannen kidnappet barna og førte dem til Pakistan mot hennes vilje mens hun bodde på krisesenter i Oslo. Hun fortalte videre at mannen nektet å føre barna tilbake til Norge. Hun fortalte om flere reiser til Pakistan for å få se barna, uten at hun fikk det.

    Hun fremholdt at volden og truslene fra eksmannen førte til at hun ikke turte å anmelde ham de første årene.

    - Han truet med at jeg aldri ville få se barna om jeg foretok meg noe som helst i forhold til myndighetene, sa kvinnen, som hadde det svært tøft i vitneboksen.

    - I hver dag i 10 år fikk jeg høre at han skulle drepe meg, sa kvinnen, som fortalte om brutal fysisk mishandling. Hun forklarte seg også om farens trusler overfor datteren og sa at han truet med å drepe henne om datteren ikke oppfylte farens krav om å gifte seg med sin fetter.

    - Det er trist at han nå forsøker å ødelegge livene våre, spesielt min datters liv, sa moren, som første gang fikk se barna igjen i 1993, tre år etter at de ble sendt til Pakistan av faren. Det tok ennå 10 år før de kom tilbake til Norge.


    - Tvangsekteskap normen


    Om livet i storfamilien i Pakistan forklarte vitnet at tvangsekteskap er normen.

    - Ekteskap er som om familien inngår forretningstransaksjoner, jord og penger blir i familien. Det er helt uaktuelt å gifte seg utenfor familien. Datteren er farens ære, og han må ta livet av henne for å gjenopprette æren om hun ikke følger hans vilje.

    Tiltalte har tidligere forklart at det er frivillig hvem man vil gifte seg med i hans familie, og viste til at han selv giftet seg med en norsk kvinne.


    - Store mørketall


    Innkalt som vitne i retten var også Gerd Fleischer i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif). Hun har jobbet med saken i flere år.

    - Datteren var livredd. Hun har forsøkt å si til sin far at hun ikke ville gifte seg ennå, han har svart at det ikke kom på tale, da ville han miste ansikt, forklarte Fleischer.

    Organisasjonen hjelper blant annet ungdom som står i fare for å bli tvangsgiftet, og Fleischer fortalte om en økning i antall saker. De første årene Seif jobbet med slike saker hadde de 15 - 20 svært alvorlige tvangsgiftesaker i året.

    I fjor var tallet oppe i 75. Men Fleischer mener mørketallene er store.

    - Det å bryte ut av en tvangssituasjon er et stort steg for de unge. De aller færreste makter det.


    Massiv frykt


    Aktor i saken la ned påstand om 10 måneders fengsel, og viste til at frykten til fornærmede har vært massiv og at den vil vedvare i mange år framover. Aktor la også vekt på at tiltalte er voldsdømt seks ganger tidligere, og at det skal virke skjerpende for domsavsigelsen.

    - Samfunnet må si klart fra at dette ikke aksepteres overhodet. Det skal være verdt for disse jentene som står fram og gjør dette, sa aktor.

    I tillegg ble det lagt ned påstand om oppreisning oppad begrenset til 75 000 kroner.

    Forsvarer ba om full frikjennelse og viste til at påstand står mot påstand i saken, og at bevisene ikke er tilstrekkelige.

    Dom i saken faller 21. juni.