Drapstruet og terrorisert

Vincent Logan (18) og familien hans forteller at de ble terrorisert av hovedtiltale i barneranssaken i to år. Første drapstrussel fikk han som femtenåring. Siden ble det flere. I går sto 18-åringen ansikt til ansikt med overgriperen. Tiltalte lo da han så Vincent i vitneboksen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SLÅTT OG SPARKET: Vincent Logan ble i to år terrorisert av hovedtiltalte i barneranssaken.

- Det har vært en tøff tid. Lenge torde jeg ikke å gå ut alene. Våget ikke å gå på skolen noen dager, sier Vincent Logan, og tvinner på ei colaflaska.

I går møtte han igjen 19-åringen som i de siste to- tre årene har gjort livet hans til et mareritt.

Gutten som skal ha slått, sparket, ranet og truet Vincent og foreldrene hans med å drepe dem.
- Jeg tror egentlig ikke han er så tøff som han later som, sier Vincent stille, og ser ned. Det har vært en hard dag. Tretti minutter i vitneboksen med spørsmål fra forsvarerne tar på. Det mest slitsomme var nok blikkene fra de tiltalte i barneranssaken. - Ja, også flirene - og latteren - deres, sier Vincent.

Truet på fritidsklubben

Det begynte på fritidsklubben på Holmlia utenfor Oslo. Tiltalte dro Vincent inn på dartrommet. Kameratene hans ble bedt om å «pelle seg ut». Døra ble låst, og tiltalte forlangte å få den nye jakka til Vincent.

- Jeg sa at han ikke kunne få den. Da tok han dartpilene og satte dem opp mot halsen min. «Hvis ikke jeg får jakka, stikker jeg deg!» sa han til meg, forteller Vincent.
Tiltalte fikk aldri jakka. I stedet rappet han et sigarettetui i sølv. Dette tyveriet ble anmeldt.

- Vincent selv hadde ikke lyst å anmelde det. Han var redd og fryktet represalier. Men vi mente det var det mest riktige, forteller moren hans.

«Vet hvor dere bor»

Anmeldelsen viste seg å bli startskuddet for et kapittel i familien Logans tilværelse som de gjerne ville vært foruten.

- Han begynte å ringe hjem til meg etterpå. Sa at hvis jeg ikke trakk anmeldelsen, ville de gi meg juling, sier Vincent.

Han lar faren fortsette:
- Vincent sa, som sant er, at det var vi som hadde anmeldt ham. Da begynte han å true oss også over telefonen. «Jeg vet hvor dere bor,» sa han til meg. Jeg innrømmer jeg ble redd, forteller faren.

Truet kompisene

Truslene ville ingen ende ta. Snart begynte tiltalte å oppsøkte venner av Vincent. En gang troppet han opp på skolen til Vincents kjæreste. Han krevde å få vite hvor vennen hennes var. Da hun ikke svarte, tok tiltalte fram en nøkkel og rispet opp ansiktet hennes. Hun våget aldri å anmelde ham.

- Vi måtte omorganisere livene våre. Jeg begynte f.eks. kjøre ham til skolen en periode, sier faren.

Tross anstrengelsene: Tiltalte fant Vincent igjen. Også dette møtet endte med en politianmeldelse.
- Jeg satt alene på toget da han dukket opp. Før jeg skjønte hva som skjedde, tok han tak i kjeven min og presset armen inn i brystkassen. Han sa til meg at jeg måtte trekke anmeldelsen - ellers ville «noe skje», forteller Vincent.

Som sier han ikke er redd lenger. Men som helst ikke vil treffe ukjente innvandrergutter på gata. Og som aldri gikk tilbake til fritidsklubben.