TRUET: Dagfinn Høybråten ble en av de første politikerne i Norge med døgnvakt fra PSTs livvakttjeneste. Nå forteller han om hvordan livet ble snudd på hodet i etterkant av innføringen av røykeloven. Video: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Dagfinn Høybråten måtte ha livvakter hele døgnet etter trusler:

Drapstruslene som endret livet til Dagfinn Høybråten

Røykelovens forkjemper gikk fra å være en populær politiker i å bli et hatobjekt som måtte voktes døgnet rundt.

KØBENHAVN (Dagbladet): Året var 2004. Stortinget hadde akkurat vedtatt en innstramming i røykeloven som innebar et totalforbud mot røyking på kafeer og restauranter i Norge. Helseminister Dagfinn Høybråten (Krf) befant seg midt i en storm av sterke meninger, harde personangrep og drapstrusler.

- Jeg husker da telefonen kom og jeg husker hvor jeg satt. Jeg hadde hatt en dag med ekstremt mye fokus på politisk arbeid. Jeg kom hjem seint på kvelden og sank ned i lenestolen. Så ringte telefonen. Det var fra statsministerens kontor som fortalte at det var kommet en alvorlig trussel som vi løste på den måten at jeg fikk døgnvakt. Fra da var livet endret, sier Dagfinn Høybråten.

Det kommer fram i dokumentarfilmen «Livvaktene» der Dagbladet har fulgt PSTs livvakttjeneste gjennom et år og kommet tett på politifolka som passer på våre folkevalgte.

VOKTERNE: Livvaktene i PST risikerer livene sine for å sikre norske folkevalgte. I et år har Dagbladet fulgt livvaktene Ellen og Svein Arne på trening og oppdrag i Norge og rundt i verden. Se hele dokumentaren om livvaktenes hemmelige verden. Video: Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer Vis mer

Drapstrusselen mot Dagfinn Høybråten ble framsatt via en SMS-melding til Dagbladet. PST tok opplysningene på alvor og skjerpet umiddelbart sikkerheten rundt Høybråten og iverksatte etterforskning som førte til at en mann ble pågrepet og fengslet.

Trusselen om å ta livet av helseministeren kom i en tid da han opplevde truende opptreden på gaten og aksjoner der meningsmotstandere tente lys i vinduet for at Høybråten aldri skulle ble gjenvalgt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hat

PROTESTER: Røykeloven fikk ingen bred støtte i 1. mai-toget i Oslo i 2004, men en uredde kar sa klart fra hva han mente.
Foto: Erlend Aas / NTBscanpix
PROTESTER: Røykeloven fikk ingen bred støtte i 1. mai-toget i Oslo i 2004, men en uredde kar sa klart fra hva han mente. Foto: Erlend Aas / NTBscanpix Vis mer

- I en periode kom det mange brev, SMS og eposter som var alt annet enn hyggelig. Man skal tåle sterke ytringer som politiker og særlig hvis man står for relativt kraftfulle handlinger som røykeloven representerte, men det var en stor mengde av disse ytringene som var over tålegrensen, sier den tidligere helseministeren til Dagbladet.

Omtrent samtidig med debatten rundt røykeloven, ble Dagfinn Høybråten valgt til leder av Kristelig folkeparti.

- Oppmerksomheten rundt denne saken ble så intens og voldsom og hatsk i uttrykket. Motstanden fra rundt halvparten av befolkningen var enorm, sier Dagfinn Høybråten.

- Jeg vil si at de ytringene som gikk på en uttrykt vilje til å skade meg og ta livet av meg var mest alvorlig.

Trusselutsatt

Bak et solid gjerde i Nydalen i Oslo holder Politiets sikkerhetstjeneste til. Overvåkningskameraer fokuserer på alle som nærmer seg bygget og innenfor dørene må alle besøkende låse mobiltelefonen inn i et skap, før man kan bevege seg inn i politiets etterretningshovedkvarter. Her holder også PSTs livvakttjeneste til. Det er denne avdelingen som har ansvar for norske politikeres sikkerhet.

LIVVAKTSJEF: Harald Thorp leder PSTs livvakter fra hovedkvarteret i Nydalen i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
LIVVAKTSJEF: Harald Thorp leder PSTs livvakter fra hovedkvarteret i Nydalen i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

- Det er en god grunn til at vi er satt til å vokte enkelte politikere. De får reelle trusler. Og det er mange eksempler på at det har vært attentater mot disse internasjonalt. Verdien til norske politikere er høy. De har blitt stemt inn av folket og min seksjon og livvaktene hos meg har som oppgave å verne om det, sier Harald Thorp, som er sjef for livvakttjenesten i PST.

PST er alltid sparsommelige med opplysninger knyttet til sine operasjoner, men har lettet på sløret og gitt Dagbladet tilgang til å følge livvaktavsnittets operasjoner gjennom et år.

Hvem er det som ønsker å skade våre politikere?

- Vi har en økt terrortrussel i Norge. Og vi har sett at disse organisasjonene ønsker å skade medlemmer av regjeringen. Det kan også være enkeltpersoner som har et inderlig hat mot politikere. Det kan være en psykiatrihistorie knyttet til vold. Det kan være saksrelatert. Røykeloven var et slikt eksempel og enkelte gikk litt lengre enn de burde mot ansvarlige politikere, sier Thorp.

Frihetsberøvelse

DØGNVAKT: KrF-leder Dagfinn Høybråten hadde følge av livvakt da han forlot KrFs gruppemøte i på Stortinget i februar 2004.
Foto: Knut Fjeldstad / NTBscanpix
DØGNVAKT: KrF-leder Dagfinn Høybråten hadde følge av livvakt da han forlot KrFs gruppemøte i på Stortinget i februar 2004. Foto: Knut Fjeldstad / NTBscanpix Vis mer

I dag er Dagfinn Høybråtens liv roligere. Han bor og arbeider i København som generalsekretær for Nordisk ministerråd og jobber med å tilrettelegge for samarbeid med nordiske lands regjeringer. Han møter ofte nordmenn på Strøget i København sentrum og det er ikke sjelden han blir stoppet på gaten, men nå ønsker folk flest å takke han. Selv om det er gått 13 år siden han sto i sentrum for truslene og hatet, husker han veldig godt hvordan det påvirket han og familiens liv å få døgnvakt fra PST.

FRIHET: Dagfinn Høybråten fikk drapstrusler i forbindelse med innføringen av røykeloven i 2004. Det førte til at han fikk døgnvakt av PSTs livakttjeneste. I dag jobber Høybråten som generalsekretær i Nordisk ministerråd i København og kan gå på cafe uten å ha andre voksne til å passe på seg. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FRIHET: Dagfinn Høybråten fikk drapstrusler i forbindelse med innføringen av røykeloven i 2004. Det førte til at han fikk døgnvakt av PSTs livakttjeneste. I dag jobber Høybråten som generalsekretær i Nordisk ministerråd i København og kan gå på cafe uten å ha andre voksne til å passe på seg. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Mine bevegelser måtte planlegges nøye, våre oppholdssteder sikres. Det som offentligheten ikke tenker på er at det er en voldsom inngripen i privatlivet. Utenfra kan det se litt kult ut, men du fratas din personlige frihet. Hjemmet blir omgjort til en festning, stedene du oppholder deg endres, de menneskene du er sammen med og familien berøres. Det er en dramatisk opplevelse. Til slutt følte jeg at jeg hadde ett fristed igjen og det var min egen stue, sier Høybråten.

Han beskriver opplevelsen av miste frihet som ubehagelig.

- Jeg var mest lei meg på vegne av familien min som ble påvirket av dette og som ikke hadde noe ansvar for røykeloven, sier Høybråten.

Attentat

Listen over angrep på politikere som har vært utsatt for attentat med døden til følge er lang. I nyere tid er drapet på USAs president John F. Kennedy det mest kjente og de fleste hendelsene hadde skjedd utenfor Skandinavia. Slik var det helt fram til midten av 80-tallet.

- Det som skjedde da Olof Palme ble myrdet på åpen gate i 1986, endret for alltid den nordiske uskylden i forhold til politikeres sikkerhet. Fra da av skjønte vi at vi må regne med at det kan være situasjoner hvor man må passes på, sier Dagfinn Høybråten.

SORG: Den svenske statsministeren Göran Persson holdt minnetalen under en minnestund for Sveriges utenriksminister Anna Lindh i 2003. Foto: NTBscanpix.
SORG: Den svenske statsministeren Göran Persson holdt minnetalen under en minnestund for Sveriges utenriksminister Anna Lindh i 2003. Foto: NTBscanpix. Vis mer

På samme tid som Høybråten selv ble utsatt for alvorlige trusler ble Sveriges utenriksminister Anna Lindh stukket ned og drept på et kjøpesenter i Stockholm. I ettertid har drapsmannen uttalt at motivet var hat mot politikere.

Det er ikke sjelden norske toppolitikere mottar drapstrusler. I 2004 ble Kjell Mange Bondevik (Krf) den første statsministeren med kontinuerlig døgnvakt fra PST. Sosiale medier er blitt en plattform der trusler ofte framsettes.

I 2016 fortalte Venstres Abid Raja til Dagbladet at han har skaffet seg en del fiender i sin politiske karriere.

- I perioder får jeg vanvittig mange drapstrusler. Ja, flere enn jeg gidder å telle, sier Abid Raja.

Finansminister Siv Jensen (Frp) er blitt drapstruet en rekke ganger. Hun er en av politikerne i Norge som har med seg livvakter til en hver tid.

Den vanlige leser legger vanligvis ikke merke til livvaktene, men når man ser hva som foregår bak kameraene skjer det mye.

SIKRES: Finansminister Siv Jensen blir bevoktet døgnet rundt av livvakter fra PST. Her er hun fotografert på Tusenfryd sommeren 2015. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
SIKRES: Finansminister Siv Jensen blir bevoktet døgnet rundt av livvakter fra PST. Her er hun fotografert på Tusenfryd sommeren 2015. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Endret trusselbilde

I dokumentarfilmen« Livvaktene» følger Dagbladet politikvinnen Ellen (46) som er en av livvaktene som ofte passer på statsminister Erna Solberg. Hun har tenkt nøye gjennom den risikoen det er å sørge for sikkerheten til trusselutsatte politikere.

VOKTER STATSMINISTEREN: Ellen er en av få kvinnelige livvakter i avdelingen. Hun har mange reisedøgn i løpet av et år og farter verden rundt for å passe på regjeringsmedlemmer og folkevalgte. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet.
VOKTER STATSMINISTEREN: Ellen er en av få kvinnelige livvakter i avdelingen. Hun har mange reisedøgn i løpet av et år og farter verden rundt for å passe på regjeringsmedlemmer og folkevalgte. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer

- Jeg tenker ikke at jeg skal kaste meg foran kula, men i ytterste konsekvens så er det jo det man gjør, sier Ellen i dokumentaren.

- Den dagen det er et angrep på VIP så skal man kunne agere etter innøvde prinsipp som vi trener mye på. Det er selvsagt at det er en risiko ved det. Alle som jobber hos oss har tenkt gjennom det mange ganger, sier hun.

PST har engen avdeling som til en hver tid vurderer trusselbildet mot politikere. På bakgrunn av etterretning gjøres det nødvendige tiltak for at våre folkevalgte skal ha en så trygg hverdag som mulig.

- Vi beskytter jo demokratiet. Det er for at vi skal kunne ha politikere som kan si og mene akkurat det de gjør uten at de skal kunne risikere liv og helse. Vi har ikke råd til at vi ikke skal lykkes med det vi gjør. Vi må lykkes, vi. Den dagen det skjer på min vakt så håper jeg at jeg skal klare å gjøre det vi har trent på, sier Ellen.

Frihet

IKKE LENGER TRUET: Dagfinn Høybråten er glad for at det finnes et liv utenfor rampelyset, men håper ikke at noen blir skremt fra å engasjere seg i politikken. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
IKKE LENGER TRUET: Dagfinn Høybråten er glad for at det finnes et liv utenfor rampelyset, men håper ikke at noen blir skremt fra å engasjere seg i politikken. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Dagfinn Høybråten mener ingen av truslene han opplevde å bli utsatt for ville hindret han i å gå tilbake i politikken, men den tidligere helseministeren føler han har gjort sitt som politiker og er fornøyd med å bruke sine erfaringer til å jobbe med politikk.

- Det er et liv etter politikken der man kan bruker erfaringene sine, men som ikke har den samme intense oppmerksomheten og risikoen som det er blitt å være i toppolitikken i Norge, sier Høybråten.

Han tar på seg frakken og går ut i Københavns gater for å kjøpe seg en kaffe på en gaterestaurant.

- Jeg fikk flere skjellsord slengt etter meg i løpet av en tirsdag ettermiddag enn en politiker opplever i et helt liv, sier Høybråten.

I dag kan han bevege seg rundt fritt og uten frykt. Han opplever igjen friheten som vi andre tar for gitt.

- Det er ikke lenger bare i stua hjemme, sier Dagfinn Høybråten.