Drastiske tiltak mot justismord

For å begrense antall justismord foreslår et regjeringsnedsatt utvalg å iverksette drastiske tiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en rekke straffesaker der sakkyndige har bidratt til feilaktige dommer, ønsker nå dette utvalget å opprette en egen utdannelse for sakkyndighetsarbeid i slike saker, melder Aftenposten. En slik utdannelse finnes allerede i de fleste andre vesteuropeiske land.

Lista over kjente saker der sakkyndige her bidratt til justismord er lang. Liland-saken og Rødseth-saken er eksempler fra de seneste årene. Utvalget trekker også fram Bjugn-saken, der 60 barn angivelig skal ha blitt sex-misbrukt, som et eksempel på omstridt sakkyndighetsarbeid.

Andre tiltak dette utvalget foreslår å gjennomføre er:

- Strengere habilitetsregler. Habile sakkyndige skal skaffes til veie, selv om det betyr at man må hente inn ekspertise fra utlandet.

- ”Second opinion”. Domstolene skal ha bred tilgang på sakkyndige med mulige alternative oppfatninger av saken.

- Den rettsmedisinske kommisjon (Drk). Skal få bedre mulighet til kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeid. Drk bør også godkjenne samtlige sakkyndighetserklæringer som brukes i retten.

- Klarere mandat. Retten bør gi klarere mandater til de sakkyndige enn i dag.

- Upartiskhet. Sakkyndige som har bistått politiet i etterforskningen bør ikke være rettsoppnevnt sakkyndig.

Utdannelsen dette utvalget foreslår skal omfatte innføring i medisinernes spesialistutdannelse, rettslære og en utvikling av en spisskompetanse innen rettsmedisinske fag. Advokat Frode Sulland, som har sittet i utvalget, understreker viktigheten av en utbedring av de sakkyndiges rettslige kompetanse. - Det er slett ikke uvanlig at en sakkyndig i retten plutselig begir seg inn på en vurdering av skyldspørsmålet, fordi vedkommende ikke har skjønt sin rolle, sier han til Aftenposten. - Det er helt avgjørende for rettssikkerheten at den sakkyndige er kompetent, avslutter han.