DREPT: President John F. Kennedy ble skutt og drept da han og kona Jacqueline Kennedy kjørte gjennom Dallas sentrum 22. november 1963. Video: CNN Vis mer

Drapet på John F. Kennedy

Drept av Sovjet, mafiaen og CIA. Da John F. Kennedy døde, gikk konspirasjonsteoretikerne amok

- Folk vil gjerne at store hendelser skal ha store årsaker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag er siste frist for USAs Nasjonalarkivers frislipp av de siste hemmeligholdte statsdokumentene om drapet på president John F. Kennedy.

Attentatet i Dallas den 22. november 1963 fikk ringvirkninger.

Dette ikke bare i amerikansk politikk, men i form av et enormt antall teorier om hva som egentlig hendte.

Noen spekulerte i om Lee Harvey Oswald i det hele tatt var gjerningsmannen. Andre i om han ikke gjennomførte attentatet på egen hånd.

- Folk søker balanse, og vil gjerne at store hendelser skal ha store årsaker, sier Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved NTNU og ekspert på konspirasjonsteorier, til Dagbladet.

Scroll til høyre i grafikken under for å få med alt innholdet.

Opphetet politisk klima

Når det gjelder bakgrunnen for hvorfor Kennedys død er blitt så omstridt, viser han til flere spesifikke årsaker.

Blant dem er den historiske konteksten:

- Du hadde en opptrapping av Vietnamkrigen, et aktualisert raseskille i USA og en rekke politiske bevegelser i anmarsj. Dessuten var Lee Harvey Oswald en avhopper til Sovjet og en sterk Cuba-sympatisør, forklarer Dyrendal.

Asbjørn Dyrendal sier at den ovennevnte politiske oppfatningen blir sett på som et skalkeskjul av mange konspirasjonsteoretikere. Dette fordi de oppfatter drapet på den moderate Kennedy som en ulogisk handling av en selverklært venstreradikal.

- Venstreorienterte konspirasjonsteoretikere hevder gjerne at han var en høyreorientert spion, og at drapet ble gjennomført fordi det passet våpenindustrien og andre mektige kretser, sier NTNU-forskeren.

«Lyndon B. Johnson sto bak»

Dyrendal legger til at Lyndon B. Johnson også er blitt mistenkeliggjort, i tillegg til CIA og amerikansk mafia.

Johnson var visepresident på tidspunktet da Kennedy ble drept, og tok over vervet til sistnevnte i etterkant av drapet.

- Denne argumentasjonen minner litt om teoriene om at George W. Bush sto bak angrepene den 11. september 2001, sier Dyrendal, før han peker på Oliver Stones film «J. F. K» som en forsterkende faktor for mistankene mot Johnson.

- Der framstår Lyndon B. Johnson som reaksjonær og krigsvennlig, mens John F. Kennedys død portretteres som en helgen. Hans død framstår som et resultat av at han var et godt menneske, sier Asbjørn Dyrendal.

«Det var umulig»

Da John F. Kennedy og kona Jacqueline paraderte gjennom Texas-byen Dallas, førte tre kuler til hans død.

Disse ble avfyrt fra bygningen Texas School Book Depositorys sjette etasje - og røster har omtalt selve attentatet som umulig.

Andre, inkludert et italiensk forskerteam sitert av The Telegraph, har hevdet at Oswald umulig kunne ha avfyrt kulene i det tempoet han gjorde.

Dette er påstander Dyrendal har liten tro på.

- Vi vet at det er mulig, også for en moderat trent tidligere soldat som Lee Harvey Oswald, sier Asbjørn Dyrendal.

- Kaos og slurv

Når det gjelder Warren-kommisjonens opprinnelige rapport om drapet, mener forskeren at det finnes gode grunner til å stille kritiske spørsmål.

Dyrendal oppfatter imidlertid rapportens svakheter som et resultat av slurv og menneskelige feil - og ikke som følge av en omfattende konspirasjon.

- I slike situasjoner oppstår det alltid elementer av kaos og slurv. Det er ikke nødvendigvis veldig suspekt. Folk er folk, og de handler ikke alltid optimalt, sier Asbjørn Dyrendal.

Tror ikke på noen avslutning

På spørsmål om hvilken effekt dagens mulige løsslipp av 3000 hemmeligholdte dokumenter vil ha på den konspirasjonsteoripregede diskursen rundt Kennedy-drapet, svarer han følgende:

- Jeg tenker at de som tror at åpenhet og informasjon vil stoppe konspirasjonsteoriene vil få se at det er riv, ruskende galt.

- Jo mer komplisert sakskomplekset blir, jo lettere blir det å lete etter ubesvarte spørsmål, mener NTNU-forsker Asbjørn Dyrendal.

Kan velge hemmelighold

Det er ennå uklart om president Donald J. Trump velger å slippe all tilgjengelig informasjon om attentatet i Dallas den 22. november.

Presidenten kan i teorien tilbakeholde dokumenter hvis han mener at den skadelige effekten mot den amerikanske statens interesser utveier folkets informasjonsbehov, ifølge CNN.

Trump har imidlertid snakket varmt om å frigi informasjonen:

«Den lenge imøtesette frigivelsen av #JFKFiles» vil finne sted i morgen. Så interessant!», skrev presidenten i en tweet i går kveld.