Drept i første linje

TV-journalisten Cats Falck undersøkte et våpensalg da hun forsvant. En bil med henne i ble funnet i Hammarbykanalen fem måneder seinere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fem måneder etter

at hun forsvant, ble den svenske TV-journalisten Cats Falck funnet i Hammarbykanalen våren 1985, sittende ved rattet ved siden av sin venninne Lena Gräns i dennes Renault 12. Falck hadde ikke førerkort. Hun forsvant etter et restaurantbesøk i Stockholm. Nye opplysninger fra Stasi-arkivet i DDR, og arrestasjonen i forrige uke av den venneløse, 53-årige blikkenslageren Jürgen G., kan tyde på at Falck ble myrdet av østtyske agenter. Hun arbeidet med en avsløring om at østtyskerne solgte Bofors-våpen videre til Iran som var i krig med Irak.

Svensk politi konkluderte med at Falck og Gräns var omkommet ved en ulykke. Det virker påfallende dersom det er riktig at de to kvinnene forsvant etter et besøk på restaurant med tre østtyskere som de ikke kjente på forhånd.

Skammelig,

kalte Komiteen for vern av journalister (CPJ) Pentagons gransking av at den palestinske Reuters-fotografen Mazen Dana ble drept mens han filmet 17. august i år i Bagdad. Pentagon konkluderte med at de amerikanske soldatene skjøt i medhold av styrkenes regelverk for sikkerhetssituasjonen i Bagdad.

Komiteen

for vern av journalister har lagt ut historien til tjuetre drepte reportere på sine nettsider: en i Brasil, tre i Colombia, en i Guatemala, tolv i Irak, to i Israel og på Vestbredden, en i Elfenbeinskysten, en i Pakistan, to i Filippinene. I tillegg lister komiteen opp sju tilfeller der motivet for dødsfallet er uklart. Ifølge Reportere uten grenser ble 26 journalister drept på jobb i 2002, mens 29 er drept hittil i år.

I boka til korrupsjonsjeger Eva Joly om hennes situasjon under etterforskningen av korrupsjonen i det franske oljeselskapet Elf, trykker hun ei liste over dommere, etterforskere og journalister som er blitt drept mens de undersøkte mektige selskaper og personer. Lista starter med Don Bolles, som var journalist i The Arizona Republic i USA. Han ble sprengt i lufta da han satte tenningsnøkkelen i låsen i bilen sin i 1976, mens han gransket forbindelsene mellom næringslivet, politikere og mafiaen. Mange av Bolles' kolleger dro til Arizona og laget The Arizona project, som fortsatte undersøkelsene Bolles var i gang med da han ble myrdet. På lista til Joly står også journalisten Veronica Guerin. Hun ble skutt i Irland 26. juni i 1996 etter at hun hadde offentliggjort en serie artikler om narkotikatrafikken i Irland.

Eva Joly

forteller om et cocktailselskap i Paris, der hun praktiserer fransk konversasjonskunst med en general i full uniform med gull, medaljer, stjerner og stash. Midt i selskapspraten planter han plutselig sine blå øyne i henne og sier at han tror hun vil nå sitt mål med å avsløre oljebransjen. Men: «Det blir en annen historie om De forlater oljemiljøet og går løs på våpensalg i stedet. Hos oss forekommer det ikke advarsler. Hvis De begynner å etterforske, gir jeg Dem 48 timer...» Så fortsetter samtalen på dannet, fransk vis. Om nøytrale emner.

Hun levde med livvakt i seks år, og konkluderer sin bok med at i løpet av Elf-saken forsvant all fransk vilje til et bredt oppgjør med den omfattende korrupsjonskulturen der Elf bare var en grein. Og Elf-sporene som pekte mot hemmelig, korrupt salg av våpen og militært utstyr, ble ikke fulgt opp. Hvem skal etterforske når rettssystemet ikke vil mer? Når dommeren blir drept? Eller lar seg true til lydighet?

I løpet

av de siste tolv åra er flere enn 1100 reportere drept i første linje mens de forsøkte å finne ut av ting noen ville skjule. Men det trenger ikke være en maskingeværsalve fra en forbipasserende motorsykkel som stanser uønsket rapportering. Det kan være en lov som gjør det straffbart å undersøke visse saker. De svenske journalistene Jan Guillou og Peter Bratt ble dømt til fengsel i et halvt år, fordi de avslørte det hemmelige etterretningsorganet IB som også drev ulovlig, politisk overvåking. Her i landet ble Ingolf Håkon Teigene, Jan Otto Hauge og Ivar Johansen dømt for sin befatning med listene over ansatte i overvåkingspolitiet. Som drev med ulovlig overvåking.