Drepte for å bli fri

VADSØ (Dagbladet): I 10 år ble Beate mishandlet. Slått, sparket og ydmyket. Geværet klikket da hun fikk rettet skytevåpenet mot hodet sitt. Hun har blitt rundjult og holdt ut av vinduet i tredje etasje. Nå risikerer hun 21 års fengsel for å ha drept ekskjæresten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I ti år hadde Beate og ekssamboeren et forhold - preget av lidenskap og grotesk vold. I fjor høst skjøt Beate ham. Da politiet kom til leiligheten hennes i Hammerfest, lå samboeren (52) død på stuegulvet, skutt med sin egen rifle.

Nå risikerer hun 21 års fengsel.

- Jeg elsket han, han fikk fram de innerste og beste følelsene i meg, sier Beate mens hun forsøker å rulle seg en røyk. Plutselig kommer tårene, ukontrollert renner de nedover venstre kinn. Hun tørker seg forsiktig, før hun puster dypt og sier:

- Nå slipper jeg i hvert fall å være redd, i Vadsø fengsel slipper jeg å få juling. Jeg slipper å være redd for å bli drept.

Historien om Beate er som tatt ut av boka «Den brennende sengen», hvor en amerikansk kvinne forteller om år med mishandling og hvordan hun til slutt tar livet av mannen.

Dagbladet har møtt Beate i Vadsø fengsel, hvor hun sitter i varetekt og venter på at straffesaken mot henne skal komme opp for retten til høsten.

Mishandlet

Livet til Beate ble forandret da hun som 26-åring en vårdag i 1990 traff en finnmarking i Tromsø. Hun husker detaljene fra fredag 11. mai 1990. En dag full av gode minner. Dagen da kjærlighet kom til Beate.

En kjærlighetshistorie som skulle ende i et liv av skrekk og vold.

Hun husker også mandag 3. september i fjor høst, da hun skjøt ned og drepte samboeren i leiligheten hjemme i Blåbærlia i Hammerfest.

Dagene og ukene fra vårdagen i 1990 og fram til 3. september i fjor er for Beate en sammenhengende grå og vond tid.

- Vi traff hverandre på «Rorbua» i Tromsø. Jeg ble forelska, som jeg aldri tidligere hadde vært.

- I dag husker jeg ikke hvor mange ganger jeg gjorde det slutt, hvor mange ganger jeg forsøkte å komme meg vekk, hvor mange ganger jeg fikk juling, hvor mange ganger han banka meg og skreik at han skulle drepe meg.

- Men jeg husker slagene. Sparkene mot hodet. Slagene mot kroppen. Jeg husker jeg krøka meg sammen på madrassen mens smertene raste gjennom kroppen.

Plutselig blir Beate stille, hun begynner å stotre. Stemmen bærer ikke. Hun må roe seg ned for å klare å rulle en ny rullings.

- Jeg vet ikke om jeg klarer å prate om det, det gjør bare vondt, sier hun.

Trakk anmeldelsene

Hos politiet i Tromsø og seinere i Hammerfest, hvor samboerparet flyttet, ble de kjente navn i vaktjournalene. I perioder måtte politiet daglig rykke ut og ordne opp i husbråk.

- Jeg vet ikke hvorfor jeg trakk anmeldelsene. Det ble bare sånn, jeg var glad i ham, sier Beate.

Flere av politiets henleggelser skjedde i Tromsø. Som så ofte før hadde paret festet, og igjen gikk det galt.

- Det framgår av sakens dokumenter at Beate ble slått og sparket, et gevær ble rettet mot hodet hennes. Det klikket i geværet. Beate ble holdt ut gjennom vinduet i tredje etasje, forteller advokat John Christian Elden, som skal forsvare henne i rettssaken.

Beate klarte å flykte. Fortvilet løp hun for å få hjelp og komme seg i sikkerhet. Bak henne kom samboeren springende naken for å ta henne. Politiet i Tromsø bøtela bare samboeren etter løsgjengerloven.

Likevel valgte hun å gå tilbake til den 15 år eldre kjæresten.

Sprit, øl, Vival og forskjellige tabletter var hverdagen for samboerparet.

- Han eller meg

I fjor høst hadde Beate fått ny kjæreste, en mann fra Varangerbotn. Men et besøk hjemme i Hammerfest endte med at Beate møtte ekskjæresten igjen. Hvordan og hvorfor ekssamboeren kom hjem til leiligheten i Blåbærlia klarer ikke Beate å huske i dag.

- Han hadde med seg drikkevarer og et gevær. Han sa han skulle skyte en rein. Jeg var sikker på at han skulle skyte meg, sier Beate stille.

Han sovnet på sofaen i Blåbærlia. Mens han ligger og sover, gjemmer hun geværet i boden. Men da han våknet og ville vite hvor våpenet var, hentet Beate rifla.

- Jeg spurte ham om hvordan han ladet geværet. Han viste det, før han igjen sovnet på sofaen.

Mens ekssamboeren ligger og sover, tar Beate geværet. Tar ladegrep og setter geværpipa inntil tinningen, før det fatale skuddet går av.

Noen minutter seinere ringer Beate politiet og forteller at hun hadde drept mannen som hun hadde vært sammen med i ti år.

I dag nekter Beate enhver form for straffskyld, selv om hun vedgår at det var hun og ingen andre som drepte han.

Drepte av redsel

- Da han kom med geværet, begynte jeg å tenke. Jeg ville ikke dø. Tankene for rundt i hodet mitt. Jeg trodde ikke jeg ville klare å drepe ham. Men jeg visste at hvis jeg ikke gjorde det, ville han drepe meg, sier Beate.

Etter å ha avfyrt det fatale skuddet som tok livet av ekssamboeren, raste kaoset i hodet til Beate:

- Etter at jeg skjøt, husker jeg at jeg tenkte: «Ka i Guds navn e de æ har gjort?»

- Egentlig hadde jeg ikke noe valg. Hadde jeg stukket av, løpt fra leiligheten, vet jeg at han hadde kommet tilbake seinere for å ta meg. Jeg hadde ikke noe valg. Hadde jeg ikke skutt, hadde han til slutt drept meg, sier Beate stille.

Stille, men fattet ser Beate opp og sier stille:

- Her i Vadsø fengsel får jeg i hvert fall fred. Jeg er ikke redd. Nå håper jeg bare at dommeren forstår at jeg hadde ikke noe valg. Hadde jeg ikke skutt han, hadde jeg aldri blitt fri.

DREPTE EKSKJÆRESTEN: - Her i Vadsø fengsel får jeg i hvert fall fred. Jeg er ikke redd. Nå håper jeg bare at dommeren forstår at jeg hadde ikke noe valg. Hadde jeg ikke skutt han, hadde jeg aldri blitt fri, sier Beate.