(Dagbladet): Lørdag morgen ble Reyhaneh Jabbari (26) hengt i Iran. Dette er bare én av 250 henrettelser i Iran så langt i år.

- Dette er kvalmende og rystende, sier Ap-politiker Marit Nybakk til Dagbladet. Den erfarne politikeren har sittet på Stortinget i 30 år, og var i fjor president i Nordisk råd.

I 2007 tilsto Reyhaneh Jabbari knivdrapet på den 47 år gamle kirurgen Mortesa Abdolali Sarbandi. Kirurgen hadde tidligere jobbet for den iranske etterretningstjenesten.

- Var selvforsvar Jabbaris tilståelse kom under press og trusler fra iranske påtalemyndigheter, mener FN, EU og Amnesty International. De har lenge krevd at Jabbari skulle få prøvd saken sin i en ny rettssak, skriver The Guardian.

FNs menneskerettighetsobservatør i Iran, Ahmed Shaheed, sa i april at drapet var selvforsvar etter at kvinnen ble utsatt for et voldtektsforsøk.

- Nå må utenriksminister Børge Brende kalle inn den iranske ambassadøren på teppet og gi en tydelig og klar beskjed. Jeg har jobbet med menneskerettigheter i Iran i snart 30 år, men jeg slutter aldri å bli forskrekket, sier Nybakk.

Allierte mot IS For to uker siden skrev Dagbladet at Saudi-Arabia henrettet mer enn én person hver dag i august. Flere av dem ble halshogd.

- Nå som man med rette har så sterkt fokus på Den islamske staten (IS) og deres forbrytelser, så man ikke glemme Saudi-Arabia og Irans forbrytelser selv om de er våre allierte i kampen mot IS, sier Nybakk.

Jabbari, som jobbet som interiørdesigner, ble invitert til Sarbandis leilighet for å redesigne hans kontor. Der skal hun angivelig ha blitt utsatt for et voldtektsforsøk.

- Planlagt drap Familien til Sarbandi viser til at kvinnen kjøpte mordvåpen to dager i forveien og at mordet derfor var planlagt. Jabbari skal ha forklart at bare knivstakk Sarbandi én gang i ryggen, og at det var en annen person i huset som tok livet av mannen, ifølge BBC.

Men ifølge familien til den drepte har hun nektet å si hvem mannen er.

«Bare når hun viser sine sanne intensjoner, når hun forteller sannheten om sin medskyldighet og hva som faktisk skjedde, kan vi gi henne nåde», sa Sarbandis sønn i april.

Jabbari ble dømt til døden etter den iranske loven om Qesas, ifølge Amnesty. Dommen ble anket men opprettholdt av Høyesterett samme år.
 
«Qesas er et prinsipp under det islamske sharia-lovverket, som tillater de pårørende etter et drap å be om at gjerningsmannen henrettes som hevn for deres eget tap», skriver menneskerettighetsorganisasjonen.

- Uendelig trist Flere har reagert sterkt på henrettelsen av Jabbari i dag, blant annet Storbritannia og USA. Prominente menneskerettighetsorganisasjoner og iranske intellektuelle har engasjert seg i en storstilt kampanje for å redde Jabbari.

Men Jabbari ble «kvinnen som sosiale medier ikke kunne redde», skriver The Atlantic.

Amnesty i Norge har i lang tid vært engasjert i skjebnen til Reyhaneh Jabbari.

- Det er så uendelig trist. Men dessverre ikke overraskende, sier Amnesty-sjef, John Peder Egenæs til Dagbladet. Han ber nå Norge og andre stater intensiverer kritikken mot Iran.

- Dessverre aktualiserer dette Irans overdrevne bruk av dødsstraff og brudd på menneskerettigheter, sier Egenæs, til Dagbladet.  Amnesty ber nå Norge ta opp Irans henrettelser i FNs menneskerettighetsråd, som nesten uke skal evaluerer menneskerettighetssituasjonen i landet.

- Jo flere som står sammen jo sterkere blir kritikken. Derfor håper vi nå at flere stater vil gå sammen om å ta oppgjør med Irans menneskerettighetsbrudd, sier Egenæs. 

Den iranske ambassaden ble kontaktet av Dagbladet lørdag kveld, men de har så langt ikke hatt muligheten til å kommentere saken.

Det norske utenriksdepartementet er også kontaktet, men har ikke rukket å svare Dagbladet i kveld.