(Dagbladet): Lørdag morgen ble Reyhaneh Jabbari (26) hengt i Iran. Dette er bare én av 250 henrettelser i Iran så langt i år.
- Dette er kvalmende og rystende, sier Ap-politiker Marit Nybakk til Dagbladet. Den erfarne politikeren har sittet på Stortinget i 30 år, og var i fjor president i Nordisk råd.
I 2007 tilsto Reyhaneh Jabbari knivdrapet på den 47 år gamle kirurgen Mortesa Abdolali Sarbandi. Kirurgen hadde tidligere jobbet for den iranske etterretningstjenesten.
- Var selvforsvar
Jabbaris tilståelse kom under press og trusler fra iranske påtalemyndigheter, mener FN, EU og Amnesty International. De har lenge krevd at Jabbari skulle få prøvd saken sin i en ny rettssak, skriver The Guardian.
FNs menneskerettighetsobservatør i Iran, Ahmed Shaheed, sa i april at drapet var selvforsvar etter at kvinnen ble utsatt for et voldtektsforsøk.
- Nå må utenriksminister Børge Brende kalle inn den iranske ambassadøren på teppet og gi en tydelig og klar beskjed. Jeg har jobbet med menneskerettigheter i Iran i snart 30 år, men jeg slutter aldri å bli forskrekket, sier Nybakk.
Allierte mot IS For to uker siden skrev Dagbladet at Saudi-Arabia henrettet mer enn én person hver dag i august. Flere av dem ble halshogd.
- Nå som man med rette har så sterkt fokus på Den islamske staten (IS) og deres forbrytelser, så man ikke glemme Saudi-Arabia og Irans forbrytelser selv om de er våre allierte i kampen mot IS, sier Nybakk.
Jabbari, som jobbet som interiørdesigner, ble invitert til Sarbandis leilighet for å redesigne hans kontor. Der skal hun angivelig ha blitt utsatt for et voldtektsforsøk.
- Planlagt drap
Familien til Sarbandi viser til at kvinnen kjøpte mordvåpen to dager i forveien og at mordet derfor var planlagt. Jabbari skal ha forklart at bare knivstakk Sarbandi én gang i ryggen, og at det var en annen person i huset som tok livet av mannen, ifølge BBC.
Men ifølge familien til den drepte har hun nektet å si hvem mannen er.
«Bare når hun viser sine sanne intensjoner, når hun forteller sannheten om sin medskyldighet og hva som faktisk skjedde, kan vi gi henne nåde», sa Sarbandis sønn i april.
Jabbari ble dømt til døden etter den iranske loven om Qesas, ifølge Amnesty. Dommen ble anket men opprettholdt av Høyesterett samme år.
«Qesas er et prinsipp under det islamske sharia-lovverket, som tillater de pårørende etter et drap å be om at gjerningsmannen henrettes som hevn for deres eget tap», skriver menneskerettighetsorganisasjonen.
- Uendelig trist Flere har reagert sterkt på henrettelsen av Jabbari i dag, blant annet Storbritannia og USA. Prominente menneskerettighetsorganisasjoner og iranske intellektuelle har engasjert seg i en storstilt kampanje for å redde Jabbari.
Men Jabbari ble «kvinnen som sosiale medier ikke kunne redde», skriver The Atlantic.
Amnesty i Norge har i lang tid vært engasjert i skjebnen til Reyhaneh Jabbari.
- Det er så uendelig trist. Men dessverre ikke overraskende, sier Amnesty-sjef, John Peder Egenæs til Dagbladet. Han ber nå Norge og andre stater intensiverer kritikken mot Iran.
- Dessverre aktualiserer dette Irans overdrevne bruk av dødsstraff og brudd på menneskerettigheter, sier Egenæs, til Dagbladet. Amnesty ber nå Norge ta opp Irans henrettelser i FNs menneskerettighetsråd, som nesten uke skal evaluerer menneskerettighetssituasjonen i landet.
- Jo flere som står sammen jo sterkere blir kritikken. Derfor håper vi nå at flere stater vil gå sammen om å ta oppgjør med Irans menneskerettighetsbrudd, sier Egenæs.
Den iranske ambassaden ble kontaktet av Dagbladet lørdag kveld, men de har så langt ikke hatt muligheten til å kommentere saken.
Det norske utenriksdepartementet er også kontaktet, men har ikke rukket å svare Dagbladet i kveld.
