Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Corona og alkohol

Drikker vi mer under corona?

Ny undersøkelse vil gi svar.

EKSPERIMENT: Hele verden er midt i et stort eksperiment. Slik beskriver alkoholforsker Ingeborg Rossow coronapandemien og de medfølgende tiltakene. En ny undersøkelse vil finne ut hvordan coronautbruddet har påvirket alkoholkonsumet vårt.

 Illustrasjonsfoto: Frank Karlsen / Dagbladet
EKSPERIMENT: Hele verden er midt i et stort eksperiment. Slik beskriver alkoholforsker Ingeborg Rossow coronapandemien og de medfølgende tiltakene. En ny undersøkelse vil finne ut hvordan coronautbruddet har påvirket alkoholkonsumet vårt. Illustrasjonsfoto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Vinmonopolets salg har økt med 39 prosent etter utbruddet av corona, framgår det av nettsidene deres.

Samtidig har restauranter, barer og puber holdt stengt.

Drikker vi mer eller mindre enn før? Har flere nordmenn fått alkoholproblemer som følge av pandemien? Har vi endret alkoholvaner i større grad enn svenskene og danskene? Hva med resten av Europa?

Dette er blant spørsmålene alkoholforsker Ingeborg Rossow ved Folkehelseinstituttet vil ha svar på. Og hun trenger din hjelp.

HUNDREVIS I KØ: Det var lange køer utenfor vinmonopolene i Oslo dagen før 17. mai. På grunn av corona-pandemien får bare et fåtall slippe inn i butikken om gangen, noe som gjør at ventetiden kan bli lang. Video: Morken / Rydning. Vis mer

Noen drikker mer, andre mindre

Den ferske undersøkelsen er initiert av Technische Universität Dresden, og gjøres over hele Europa. Fra Norge er det FHI som deltar i samarbeidet.

- Hele verden er i et stort eksperiment når det gjelder samfunnsmessige endringer. Alkoholbruk er antakelig ett av mange områder hvor vi kan se noen endringer av disse samfunnstiltakene, på vår atferd og vårt daglige liv, sier Rossow til Dagbladet.

Forskeren tror at undersøkelsen vil avdekke endringer på flere måter.

- Vi tror at noen vil drikke mindre fordi de har fått dårligere økonomi som følge av at de står uten jobb eller har lavere inntekter, sier forskeren.

- Samtidig er det godt mulig at en del blir mer bekymret og stresset i denne situasjonen, med uro rundt smittefare og behandlingskapasitet og så videre. En slik stressende livssituasjon kan føre til at noen drikker mer.

SER PÅ CORONA-ENDRINGER: Ingeborg Rossow, her med Roger Ingebrigtsen (Ap) og Bent Høie (H), er alkoholforsker ved FHI. Foto: Vidar Ruud / ANB
SER PÅ CORONA-ENDRINGER: Ingeborg Rossow, her med Roger Ingebrigtsen (Ap) og Bent Høie (H), er alkoholforsker ved FHI. Foto: Vidar Ruud / ANB Vis mer

Å pynte på sannheten

- Spørsmål knyttet til alkoholbruk er personlig, og enkelte må trolig gå i seg selv når de svarer på undersøkelsen. Hvorfor skal folk ønske å bidra til dette?

- Antakelig av samme grunner som at folk ønsker å bidra til hvilken som helst spørreundersøkelse, sier Rossow.

Hun understreker at respondentene er fullstendig anonyme, og at svarene på ingen måte kan kobles til personen som har sittet bak tastaturet.

Nettopp anonymiteten gjør at FHI-forskeren setter sin lit til at vi ikke pynter på sannheten når vi svarer på undersøkelsen.

Det er likevel ikke utenkelig.

- Antakelig handler det om flere ting. Det kan være vanskelig å huske nøyaktig hvor mye og hvor ofte man drikker, forklarer Rossow.

En annen forklaring er fenomenet «sosial ønskverdighet».

- Det er et begrep på hvordan vi ønsker å framstå sosialt, som gjør at vi framstiller oss selv som bedre enn hva vi egentlig er. Selv i en anonym undersøkelse.

Nei til stengte vinmonopol

- Venter dere å finne forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark?

- Det kan jo tenkes. Men når man ser på endringene som har vært i ulike europeiske land, så har samfunnsendringene vært atskillig mer dramatiske i Italia og Spania enn her i Norden, sier Rossow.

- Mitt gjett vil nok være at vi vil se større forskjeller på den måten. Også fordi velferdsstaten her i Norden nok i større grad vil kunne ivareta folks økonomiske situasjon enn i en del andre europeiske land.

I starten av coronautbruddet ble det diskutert å stenge landets vinmonopol.

Blant motstanderne var psykologspesialist Fanny Duckert, som hos NRK skrev at alkohol for mange gir «en mulighet til å senke skuldrene og kjenne et øyeblikks tankeflukt fra de dystre realitetene Norge (og verdenssamfunnet) står oppe i».

MYKNER OPP: Sakte med sikkert åpner Norge mer opp, men smittevernrådene gjelder like mye fortsatt, forteller Espen Nakstad fra Helsedirektoratet. Video: Hjort-Larsen/Braseth. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Er det udelt problematisk dersom vi oppdager økt alkoholkonsum under coronapandemien?

- Økt alkoholkonsum kan være problematisk, svarer Ingeborg Rossow.

Men:

- Det kommer an på hvor mye det øker til, hvordan man drikker, i hvilke kontekster, og så videre.

Når får vi «fasiten»? Undersøkelsen avsluttes 30. juni, og funnene vil bli publisert relativt kort tid etterpå, forteller Rossow.

- Hvorfor er undersøkelsen viktig? Kan vi dra nytte av dette ved seinere pandemier, for eksempel?

- Å studere forhold som kan påvirke alkoholkonsumet vil være viktig fordi alkoholkonsum er en viktig risikofaktor for tap av helse og velvære.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!