Drikkevannet kan gi kreft

Statens institutt for folkehelse ser med bekymring på den norske drikkevannskvaliteten etter at de finske helsemyndighetene nå har identifisert hittil ukjente og kreftframkallende stoffer i klorert vann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vannverkene rundt om i Norge advares mot å bruke for høye konsentrasjoner av klor i humusholdig vann.

- Vi tar funnene fra Finland svært alvorlig og vil advare drikkevannsprodusenter i kommuner rundt om i landet mot å bruke høye konsentrasjoner av klor i humusholdig drikkevann, sier forskningssjef Georg Becher i Folkehelsa til Dagbladet.

Forskningssjef Lars Hem ved Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) mener i likhet med Becher at det er grunn til å rope varsku på bakgrunn av rapporten fra den finske Folkehelsa (T. Vartiainen m.fl.).

- Foreløpig kan vi ikke annet enn oppfordre produsenter av drikkevann til å bruke alle tilgjengelige metoder til å fjerne humus og organisk materiale fra råvannet, sier han.

Seks av ti

Både Becher og Hem bekrefter - og beklager - at man så langt ikke har greid å utvikle tilfredsstillende analyseredskaper til å identifisere mengdene av de kreftfarlige forbindelsene i drikkevannskilder i Norge.

Rundt seks av ti, eller tre millioner nordmenn, utsettes daglig for kreftfarlige klor-biprodukter gjennom drikkevannet. Dette er forbindelser som klor danner med humusholdig vann. Dødt organisk materiale tilføres drikkevannskilder i form av døde planter og annet organisk materiale.

Kalles MX

Det kreftframkallende stoffet det dreier seg om er foreløpig blitt kalt MX, der X står for ukjent og M for mutagen, altså ukjent mutagen.

- Det man vet fra de finske undersøkelsene er at de såkalte MX framkaller kreft hos forsøksdyr med noenlunde lik genetisk struktur som mennesker. Det er derfor svært god grunn til å hevde at disse stoffene også kan virke kreftframkallende hos mennesker, sier forskningssjef Georg Becher til Dagbladet.

Det er ifølge Becher nå åpenbart for en lang rekke forskergrupper at klorering av vann kan gi til dels svært alvorlige helseskader. En rekke av substansene kan gi skader på arvestoffet, såkalte mutagene effekter, noe som alt er påvist i tester utført på cellekulturer.

- Slike egenskaper leder til en mistanke om at stoffene kan sette i gang kreftutvikling, eventuelt arvelige defeksjonsskader. Dette er effekter som oppstår etter lang tids eksponering. Klorering av drikkevann har imidlertid en lang historie i Norge, sier han.

Blærekreft

Becher framholder også at det er grunn til å anta en sterk sammenheng mellom klorbiprodukter og visse kreftformer.

- De beste studiene foreligger for blærekreft, der man har påvist en relativt sterk sammenheng mellom klorbiprodukter og den aktuelle kreftformen. Når det gjelder sammenhenger mellom tykktarmskreft og klorbiprodukter, synes disse imidlertid å være noe svakere.