Dristig eksperiment

Vi var på rett vei. Like mange kvinner som menn er yrkesaktive, og unge kvinner tar like lang utdanning som unge menn. Barnehagedekningen begynner å nærme seg et anstendig nivå. Norge har nådd europatoppen i fødselsrate, et uttrykk for at folk må være ganske tilfredse med familienes kår.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Visst har ikke yrkesaktive småbarnsfamilier god tid. Mange bøter på tidsklemma ved at mor jobber deltid i noen år. Fortsatt kan både private arbeidsgivere og det offentlige gjøre mye for å lage fleksible og rause arbeidstids- og permisjonsordninger. Vi er på vei dit. Selv næringslivets etablerte, mannlige ledere har begynt å innse at forholdene må legges til rette for å få de mange høykvalifiserte kvinner og menn med et annet familiesyn enn fedrene i sitt brød. Med kontantstøtten setter sentrumsregjeringen og stortingsflertallet inn et støt som innebærer en ny familiepolitisk kurs.

  • Uansett hvor mange ganger familieminister Valgerd Svarstad Haugland sier at hun synes barnehage er et godt tilbud til barn, er det et annet og mye sterkere signal hun sender ut når en barnehageplass i realiteten skal koste 72000 kroner i året. Du mister først 36000 ved å si nei til kontantstøtte, så må du betale 36000 til barnehagen. Og valgfriheten er lite verd når barnehageplass for aldersgruppen som skal få kontantstøtte, fortsatt er et knapphetsgode. Om foreldre som mottar slik støtte vil bruke mer tid på sine barn, vet familieministeren ikke. De kan like gjerne bruke pengene til andre former for barnetilsyn som til kortere arbeidstid.
  • Det eneste av regjeringens tre argumenter for kontantstøtten som helt sikkert vil bli oppfylt, er en mer rettferdig fordeling av statlige overføringer: Familier uten barn i barnehage vil få en sjekk i posten på det samme beløp som statstilskuddet pr. barnehageplass.
  • KrFs familieminister synes ikke arbeidslivets behov skal styre familiepolitikken, og avviser derfor å lytte til spådommene om at kontantstøtten vil føre til økt mangel på arbeidskraft i helse- og sosialsektoren. Det gjør hun kanskje rett i. Men Svarstad Haugland ser altså heller ikke det problematiske i at reformen inviterer store kvinnegrupper til å vrake en tilknytning til yrkeslivet til fordel for å få inntekter av å være småbarnsmor. Her øyner vi at Kristelig Folkepartis leder ikke har røtter i kvinnebevegelsen, men i sitt parti. Det er ikke så mange år siden det rådende syn i KrF var at mor burde være hjemme. Nå innfører deres partileder lønn for småbarns-mødre. For hun tror vel ikke at særlig mange fedre vil strømme hjem?
  • Virkningene av kontantstøtten kan bli dramatiske for barnehagetilbudet, for sysselsettingen i en del kvinnegrupper og for oppvekstvilkårene for barn i utsatte familier. Reformen hadde fortjent en helt annen utredning og vurdering enn hva den nå får. Men sentrumsregjeringen er bundet av noen knappe setninger fra KrFs program som opposisjonsparti.
  • Kristin Halvorsen hadde nok rett da hun på et seminar som Arbeiderpartiet og LO arrangerte i går, sa at det har gått så mye prestisje i saken at regjeringen ikke har noen vei tilbake. Det betyr i tilfelle at det heller ikke er grunnlag for det kompromisset Halvorsen ønsker SV og Ap skal inngå med regjeringen. For disse partienes forutsetning er at kontantstøtte ikke skal være betinget av at foreldrene takker nei til barnehageplass. Men nettopp denne betingelsen er selve bærebjelken i sentrumsregjeringens kontantstøtte.
  • Det er sjelden et reformforslag skaper så sterkt engasjement og frontene står så steilt mot hverandre. Grunnen er trolig at uenigheten er av god, gammeldags ideologisk karakter og at skillelinjene følger den tradisjonelle høyre- venstreaksen i politikken. Mange kvinner med en slags tilhørighet til den høyst uorganiserte og sammensatte kvinnebevegelsen, opplever kontantstøtte som et tilbakeslag på veien mot fullverdig deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og en svekkelse av samfunnets ansvar for barna.

Slik tror ikke Valgerd Svarstad Haugland den vil fungere. La oss håpe hun har rett. Men jeg tror det ikke.