FREDSPRISEN TIL BARACK OBAMA:  Bærer et tydelig stempel fra Thorbjørn Jagland, mener Dagbladets kommentator Halvor Elvik. Foto: SCANPIX
FREDSPRISEN TIL BARACK OBAMA: Bærer et tydelig stempel fra Thorbjørn Jagland, mener Dagbladets kommentator Halvor Elvik. Foto: SCANPIXVis mer

Dristig og kontroversielt linjeskifte i Nobelkomiteen

Halvor Elvik kommenterer årets fredspristildeling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Tildelingen av Nobels fredspris til USAs president Barack Obama erNobelkomiteens første tildeling med Thorbjøn Jagland som leder.

Tildelingener et klart linjeskifte for komiteen fra årene med Ole Danbolt Mjøs somleder. Flere av Mjøs-komiteens prisvinnere var mennesker som ble belønnet for sine gode og medmenneskelige gjerninger gjennom et langt liv.

Obama er en prisvinner i en helt annen kategori. I den første meldingen om tildelingen i The New York Times kalles den en "stor overraskelse". "WOW" var den første reaksjonen på sms fra Obamastalsperson, Robert Gibbs.

Nobelkomiteen ved leder Jagland er prinsipiell i sin begrunnelse for prisen, og knytter den direkte til den konkrete ordlyden i Alfred Nobelstestamente der det står at prisen skal gå til den som "det siste året" har bidratt mest til en fredelig utvikling i verden. I intervjuer etter offentliggjøringen sier Jagland at den endring i det internasjonale klima som Obama har bidratt til, er nok til å gi ham prisen, uansett hvordan han lykkes seinere. Det er et forsøk på helgardering.

Etter dette vil Obama omtales og beskrives som vinner av Nobels fredspris i alt han foretar seg. Det vil framstå som en kontrast og en belastning der han mislykkes. Det vil itilfelle også belaste Nobelkomiteen, slik den stadig er belastet medtildelingen av fredsprisen til utenriksminister Henry Kissinger for å ha startet hemmelige forhandlinger med makthaverne i Nord-Vietnam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Kissinger forhandlet om fred samtidig som han var en hovedaktør bak den klart folkerettsstridige og hemmelige bombingen av mål i Vietnams naboland Kambodsja.Tom Lehrer kommenterte fredsprisen til Kissinger med at den gjorde allannen satire umulig i framtiden.

President Obama har langt igjen før han kan høste konkrete resultater av sitt diplomatiske klimaskifte og sine nedrustningsinitiativ. Som den første, sittende amerikanske presidenten ledet Obama nylig et møte i FNs sikkerhetsråd. I det møtet, med nesten bare stats- og regjeringssjefer rundt det hesteskoformete rådsbordet, vedtok rådet enstemmig en prinsippresolusjon om en verden fri for atomvåpen.

Resolusjonen er ikke bindende, den har ingen framdriftsplan og har ingensanksjonsmuligheter knyttet til seg, men den er foreløpig det mest konkrete Obama har fått til innenfor fredsskapende virksomhet. Den er et signal omat USA nå legger økt vekt på FN. Men det er gode muligheter for at Nobelkomiteen vil få et tillegg i sinbegrunnelse for å gi prisen til Obama dersom USA og Russland blir enige om en fornyelse og forlengelse av START-avtalen om kjernefysisk nedrustningsom en annen fredsprisvinner, Sovjet-leder Mikhail Gorbatsjov, undertegnetsammen med Ronald Reagan i Washington i 1987.

Avtalen utløper den 5. desember i år, fem dager før utdelingen av fredsprisen i Oslo. Etter at Obama omgjorde det omstridte rakettskjoldet i Europa som forgjenger George W. Bush ville presse gjennom, har START-forhandlingeneskutt fart. Det er ikke usannsynlig at Obama kan komme til prisutdelingen i Oslo med en helt fersk og omfattende kjernefysisk nedrustningsavtale på sinmerittliste.

Det vil i tilfelle bidra sterkt til å dempe kritikken som nåreises mot at prisen kommer før Obama har gjort noe annet enn å holde godetaler, og at han får den alt for tidlig i sin periode.

I sin begrunnelse trekker også Nobelkomiteen fram at Obama så tidlig dro til Kairo og holdt en imøtekommende tale rettet til verdens muslimer. Fredsprisen til Obama bærer et tydelig Jagland-stempel. Det er et dristig,kontroversielt, men først og fremst prinsipielt begrunnet valg. Det er også et valg der komiteen gir et kraftig signal om at prisen skal brukes til å støtte det pågående, aktuelle og gode fredsarbeid.

Komitéleder Jagland trakk i går i intervjuer fram fredsprisene til Willy Brandt og til Mikhail Gorbatsjov da han skulle plassere tildelingen til Obama i forhold tiltidligere fredspriser. Det var priser som bidro til den forandringen i verden som disse ledernesatte i gang med sine initiativ. Innvendingene i forhold til Obama er at han foreløpig ikke er kommet lenger i prosessen enn at han har erklært vilje, og ennå har langt igjen til konkrete valg og beslutninger.

Det er også kontroversielt at Obama står midt oppe i arbeidet med å utarbeide en ny strategi for krigen i Afghanistan og er forsinket med dentilbaketreknignen fra Irak som han har lovet.

I presidentvalgkampem i fjorkalte Obama krigen i Irak for "en dum krig som aldri skulle vært startet, og som aldri skulle vært godkjent", mens han pekte på krigen i Afghanistan som den egentlige og viktigste krigen mot terroristene i dagens verden. Nå har USAs og NATOs øverstkommanderende i landet bedt om å få 40.000 flere soldater til sin krigføring der.

Det er sannsynlig at
Obama kommer ham delvis i møte. Fredsprisen for 2009 går altså til en vinner som også fører krig, og som trapper den opp for å vinne, ikke ned for å forhandle. Det lover heller ikke godt for Obamas initiativ I Midtøsten at han nyligmøtte både Israels statsminister og den palestinske president I Washingtonuten å oppnå noe som helst.

Obama er den tredje amerikaneren som får fredsprisen i løpet av noen få år. Al Gore fikk prisen I 2007 og Jimmy Carter fikk den i 2002.