Dritt lei menn som «bare vil snakke litt»

- Enkelte menn evner ikke å forstå at dette er et problem, sier Christine Krieg.

#VILLEBAREPRATELITT: Christine Krieg startet heftig diskusjon på Twitter. Foto: Privat
#VILLEBAREPRATELITT: Christine Krieg startet heftig diskusjon på Twitter. Foto: PrivatVis mer

«Er det ikke bare å si hei?», spurte en 24 år gammel mannlig psykologistudent på NRKs debattsider i helga. Han ønsket å sette spørsmålstegn ved sosiale normer som gjør det vanskelig å ta kontakt med fremmede i det offentlige rom, for eksempel på T-banen.

Sosiale medier-profil Christine Krieg tok raskt til motmæle på Twitter, og delte innlegget med teksten «Vill gjetting: Han føler aldri behovet for å snakke med andre menn på T-banen».

Hennes hypotese var at mange med henne, hadde opplevd uønsket oppmerksomhet fra fremmede menn som «bare vil snakke litt».

- I kommentarfeltet ble det tydelig for meg at mange menn ikke skjønte at dette er et problem, og at det er viktigere at jeg føler meg trygg i det offentlige rom enn at de skal få snakke til hvem de vil. Det følte jeg for å utbrodere, sa Krieg til VG mandag kveld.

Mange historier

Responsen lot ikke vente på seg. Under emneknaggen #VilleBarePrateLitt er det nå hundrevis som har delt sine historier.

Unge kvinner som har blitt fulgt etter på vei hjem fra byen, som har opplevd insisterende menn som har ønsket å legge dem til på Snapchat, som har blitt seksuelt trakassert når de har forsøkt å være høflige og opplevd svært ubehagelige hendelser på offentlig kollektivtransport - blant annet.

I en uhøytidelig meningsmåling publisert i natt, svarer 199 av totalt 231 personer at de har hatt en eller flere kjipe opplevelser med en mann som «bare ville prate litt».

- Det er veldig trist å lese hva andre har opplevd, at det er så vanlig. Jeg tror menn er klar over at de gjør dette, men de får ikke korreks, og tenker dermed ikke på at det er et problem. Derfor mener jeg det er viktig for dem å få med seg hvor skummelt og ubehagelig det kan være, sier Krieg til Dagbladet.

De fleste Twitter-meldingene kommer fra kvinner som deler sine historier, men også flere menn har tatt kontakt for å takke for at hun tar opp problemet.

Men da både NRK og VG publiserte saker om initiativet mandag kveld, kom alt «grumset» fram på Facebook.

- Mange skrev at historien min hørtes usannsynlig ut, fordi jeg er så stygg. Det er også en del som ikke skjønner poenget, som blir sinte over at det ikke skal være lov å prate sammen lengre. Det er jo ikke det handler om. Problemet er at vi som kvinner kan føle oss truet i gitte situasjoner, fordi menn ikke tar et nei for et nei, sier hun.

KYSS: Bokseren Kubrat Pulev kysset plutselig reporteren på munnen. Video: Vegas Sports Daily Vis mer

- Evner ikke å forstå problemet

Krieg er overrasket over omfanget av responsen, men ikke over historiene i seg selv, som hun mener gjenspeiler sine egne opplevelser.

- Det som overrasker meg er derimot at enkelte menn ikke evner å forstå at dette er et problem. At noen pusher det så langt for å få til en samtale med en kvinne som gir alle mulige signaler om at hun ønsker det motsatte, som mener at deres frihet til å snakke med kvinner hvor og når som helst er viktigere enn min trygghet i offentlige rom.

- Hva håper du å få ut av diskusjonen?

- At man skal snakke om dette, slik at flere menn kan kjenne på det og kanskje revurdere handlingene sine når kvinner tydelig viser at de ikke er interesserte. Det forsvinner åpenbart ikke uten at noen tar det opp, sier hun.

Hvordan kan kvinner og menn ha så ulike oppfatninger av situasjoner der noen bare vil slå av en prat?

- Hvor det har vært relevant for de ulike fysiologiske rollene og utfordringer menn og kvinner har i reproduksjon, vil evolusjon ha formet ulike og kjønnsspesifikke psykologiske mekanismer, som går på hvilken sosial informasjon vi tar inn, hvordan vi bearbeider den informasjonen, og hva slags output vi har, altså hvilke følelser, tanker og atferd, som gir seg til uttrykk, forklarer Vibeke Ottesen, evolusjonspsykolog og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

- Derfor gir det ikke alltid intuitiv mening for medlemmer av ett kjønn, hvordan situasjoner kan oppleves for et annet kjønn.

- Heller en overreaksjon for mye

Disse mekanismene har utviklet seg over lang tid, og bunner i kvinner og menns ulike roller i reproduksjon gjennom historien.

- Den fysiske og sosiale kostnaden av en befruktning har alltid vært større for kvinner enn for menn. Og kostnaden av en uønsket befruktning har vært så høy for kvinner i forhold til menn, at det er vanskelig å fatte alvoret og omfanget i korthet, sier Ottesen.

EVOLUSJONSPSYKOLOG: Vibeke Ottesen. Foto: Privat
EVOLUSJONSPSYKOLOG: Vibeke Ottesen. Foto: Privat Vis mer

De kvinnene som opp gjennom historien klarte å vurdere hvilke menn som var trygge å omgås, og navigerte ulike sosial situasjoner med livet og råderett over sin egen reproduksjon i god behold, er altså våre formødre.

For det meste av vår evolusjonære historie hadde kvinner svært begrenset kontakt med menn de ikke kjente godt til, som de hadde hatt god tid til å gjøre en vurdering av, og som kunne bli stilt til ansvar for eventuelle handlinger.

- Nå lever vi i stor grad i samfunn som evolusjonært sett er nye, ikke minst med tanke på omfanget av ukjente menn vi forholder oss til. Og vi bærer «gamle» psykologiske mekanismer med oss, for å foreta vurderinger av om fremmede menn kan være en trussel eller ikke. Er han trygg å snakke med, eller er han blant det lille mindretallet som vil meg vondt, som vil utnytte meg?

- Heller en overreaksjon for mye, enn en for lite, har evolusjon med hard hånd formet oss kvinner til – og vi bærer dette med oss fortsatt, sier hun.

Les mer om hvorfor kvinner og menn blant annet opplever seksuell trakassering ulikt fra Vibeke Ottesen her.

Overrasket

Kronikkforfatter Markus Sanden var ikke forberedt på at debatten etter innlegget skulle bli dratt i denne retningen.

OVERRASKET: Kronikkforfatter Markus Sanden. Foto: Privat
OVERRASKET: Kronikkforfatter Markus Sanden. Foto: Privat Vis mer

- Jeg var overrasket, men jeg forstår at det finnes en tilleggsfaktor for kvinner som de er nødt til å forholde seg til. At slike initiativ som jeg referer til også kan ha en bakside dersom man ikke er oppmerksom på det, kommer tydelig fram her, og selvfølgelig av metoo-debatten de siste åra. Det er et veldig nyttig innspill, og noe jeg er hundre prosent enig i, sier han til Dagbladet.

Han sier at innlegget var ment å ta for deg utfordringer knyttet til dannelse av sosiale relasjoner i dagens samfunn, og den frykten og usikkerheten mange føler på når de vurderer om de skal tørre å ta initiativ.

- Du sier til NRK at innlegget ikke var ment som en «flørtegreie», selv om du trekker inn sjekking og dating-apper?

- Nei, det var ikke intensjonen. Jeg skrev om relasjoner på en bredere basis, og romantiske relasjoner er bare en liten del av det. Bruken av kjønn var tilfeldig, mens sosiale medier og dating-apper ble nevn for å trekke fram noen arenaer der det ikke er tabu å ta kontakt med folk, men som kan føre til at vi i mindre grad enn før tør å ta kontakt med folk ansikt til ansikt, sier han.

Han tror fremdeles at det er lite som skal til før «samfunnet føles ganske mye varmere», og at samtaler mellom fremmede kan føre til veldig mange gode relasjoner. Det har det i hvert fall gjort for ham selv.