Drittslengerne

Svertekampanjer er et fast innslag i amerikanske valgkamper. De har vært sjeldnere i våre norske, hjemmestrikkete

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før orkanen raserte New Orleans ble president George Bush plaget av folkene i teltleiren som hadde vokst opp rundt Cindy Sheehan. Hun slo seg ned utenfor presidentens ranch i Crawford, Texas, for å få snakke med presidenten etter at hun mistet sin soldatsønn i Irak. Hun fikk mye oppmerksomhet og det ble nødvendig å tenne motild. Da begynte de konservative kommentatorene å snakke om Sheehans såkalt radikale fortid. Hun hadde vært en dårlig soldatmor og upatriotisk. Hun skulle svertes slik Bush-leiren lyktes med å sverte presidentens motkandidat, senator John Kerry, i valgkampen i fjor. Kerry er en ekte krigshelt fra Vietnamkrigen der han tjenestegjorde om bord i hurtiggående båter på Mekong-elva, såkalte «Swift boats», mens presidenten gjorde en slags tjeneste i den hjemlige og trygge Nasjonalgarden. Midt i valgkampen dukket det opp Bush-lojale veteraner fra disse båtene som påsto at Kerry ikke fortjente heltemedaljene sine. Svertekampanjen mot Cindy Sheehan ble kalt «Swift-boating» av The New York Times.Svertekampanjer er et fast innslag i amerikanske valgkamper. De har vært sjeldnere i våre norske, hjemmestrikkete. Men forleden mer enn antydet Siv Jensen i en artikkel i Dagens Næringsliv at Fremskrittspartiet var utsatt for en såkalt «drittpakke» som enkelte informasjonsbyråer selger til sine kunder. Opplysningene i Dagsavisen om at Fremskrittspartiet hadde stemt mot sitt eget lovforslag om krav til arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk i kysttrafikk, etter møter med Rederiforbundet som gir pengestøtte til partiet, minnet ifølge Jensen mistenkelig om en drittpakke. For oss som befinner oss utenfor Frp, så det bare ut som om Jensen var tatt på fersken med buksene nede.

Årets valgkamp startet på en spesiell måte da Verdens Gang avslørte Høyres interne strategidokument, komplett med utarbeidede formuleringer som først og fremst rettet seg mot Sosialistisk Venstreparti. Rødfargen skulle hentes fram og brukes for hva den er verd. På Høyres hjemmesider ligger det en videosnutt som må være et resultat av dette strategiarbeidet. Det er noe av det mest politisk grisete sammenkok jeg har sett utenfor USA. Under snutten som holdes i rødt og gult, komplett med kommuniststjerner og Sovjet-preg, har videomakerne lagt biter av «Slavekoret» i musikksporet. Så vidt jeg vet er bruken av makkverket begrenset til livet på Høyres hjemmeside. Der har neppe virkningen av den blitt voldsom, men som symptom på noe av det som er gått alvorlig galt i Høyres valgkamp, er den instruktiv.Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman som nå i Aftenposten omtales som vanlig «fagmann» på Handelshøyskolen i Bergen, fikk toppoppslaget i går da han konstaterte at hans gamle parti trolig har «oversolgt» budskapet om den røde fare ved det rødgrønne regjeringsalternativet. Men Norman advarte samtidig partiet mot å skifte spor den siste uka før valget. Nå får det briste eller bære.

Det er å håpe at det brister. Negativ valgkamp er både slitsomt, enerverende og ganske nedverdigende for dem som driver med det. Lavpunktet for Erna Solberg i denne valgkampen var brevet hun skrev der hun forsøkte å sverte SV fordi andre, utenlandske partier som SV møter internasjonalt, fremdeles har «kommunist» i partinavnet. Det var langt under hennes verdighet. Den som vil nedverdige seg til å synke ned på samme nivå, har et rikt tilfang i materialet om hva og hvem Høyre møter, har møtt, støttet og vært organisert sammen med ned gjennom tidene. Men den som slenger dritt, blir selv møkkete.

Jens Stoltenberg er vurdert som den som har lyktes best i denne valgkampen, og han har stort sett holdt seg unna negativ valgkamp. Men i den siste duellen med statsminister Kjell Magne Bondevik kastet også han seg ut i gjørma da han krevde å få Bondevik til å legge fram sin «Plan B» fordi hans «Plan A» er avlyst av Carl I. Hagen. Stoltenberg ble grundig avslørt av Bondeviks retoriske motspørsmål om Stoltenberg altså har tenkt å slå seg sammen Hagen for å felle regjeringen dersom det rødgrønne alternativet mislykkes i valget og velgerne gir Stortinget et såkalt borgerlig flertall.Kanskje dro de to hverandre ned, for Kjell Magne Bondevik vasset også uti med begge beina. Han forsøkte å skåre poeng med å si at Rød Valgallianse kan havne på vippen i Stortinget. Hva som er truende i det, bortsett fra at det da ikke er borgerlig flertall, er mildt sagt uklart for oss andre. Det triste er at det virker som om Bondevik også forsøkte å mane fram et slags kommunistspøkelse 16 år etter at Vesten vant Den kalde krigen, og 14 år etter Sovjets sammenbrudd. For lengst avdøde senator Joe McCarthy var etterkrigstidas største politiske drittslenger. Han burde være et skrekkens eksempel, ikke et eksempel til etterfølgelse.