Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Drittvær, men et godt land å bo i»

Siri Kalvig om den norske vinteren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stormen «Gudrun» har lagt seg. I Danmark tok den liv, i Sør-Norge glefset bølgene og vannet steg. Nåaser «Hårek» i Trøndelag og Nordland. Hva blir det neste?

-  «Inga» kommer onsdag og ser ut til å bli sterkest av de tre, det vil særlig vestlendingene merke.

Hvor er vinteren?

-  Hele 1990-tallet og fram til i dag har vi hatt milde vintre. Det er et resultat av menneskeskapte klimaendringer som følge av forurensning. Det er unormalt å ha så dårlig vær over så lang tid, og det er unormalt at det er så mildt i januar og at det regner så mye.

Er dette ekstremvær?

-  Ja, i den forstand at Meteorologisk institutt har sendt ut ekstremvarsel og vi har høy vindhastighet. I desember i fjor hadde vi tre raske stormer etter hverandre og nå venter vi på den tredje stormen i januar. Det er også spesielt at det har regnet så mye. Nå er januar mild med temperaturer oppe i 8- 10 grader, i Bergen var det åtte grader varmere enn normalen. Bergen er den byen som har fått mest nedbør med 192 millimeter på fem dager. Mildværet er liksom blitt vinterværet vårt nå.

Og det må vi belage oss på i åra som kommer?

-  Ja, det vil nok bli milde vintre i åra som kommer, men plutselig kan vi få et kaldt år.

Gjennomsnittstemperaturen på jorda har steget med 0,6 grader de siste 140 år. Åra etter 1990 har vært de varmeste. Må vi i Norge på sikt forberede oss på tropeliknende orkaner og ødeleggelsene de fører med seg?

-  Nei, lavtrykkene her kan ikke sammenliknes med de i tropiske strøk. De lavtrykkene oppstår rundt ekvator, mens våre lavtrykk oppstår rundt polarfronten, der møtes kald luft fra polene og varm luft fra ekvator. Vi har en helt umulig plassering, vi ligger midt i, og er det landet i verden med mest ustabilt vær. Men kraftige tropiske orkaner vil vi aldri få.

Toppmøtet i Buenos Aires før jul om Kyoto-avtalen og om hvordan vi skal dempe klimaendingene på jorda ble en total fiasko. Hva gjør du for å hjelpe på?

-  Jeg kjørte elbil, nå forsøker jeg å sykle mest mulig, jeg sorterer søpla mi og jeg prøver å snakke med folk om klimaendringene. Jeg synes det er viktig å få fram at vi alltid har hatt klimaendringer, vi har hatt istid og jorda har forandret bane, ja, men disse klimaendringene er menneskeskapte. FNs klimapanel har nedlagt et enormt arbeid i å påvise dette. Hvis jorda har eksistert i en klokketime, var jorda i balanse helt til det mikrosekundet vi med vår industrielle revolusjon tuklet med hele systemet. Jorda er ikke i balanse med seg selv.

Er det piskende regnet, de bitende vindene og de høye bølgene jorda som nå slår tilbake mot oss?

-  Det er jorda som streber etter likevekt. Grunnen til at vi har vind og regn er på grunn av overskuddsvarme ved ekvator som må fraktes nordover. I regndråpene frigis energi. Sånn er naturen, likevekt er fysisk lov, men denne balansen har økt drivhuseffekt tuklet med. Verden må forberede seg på flere tropiske orkaner, flomkatastrofer og mer regn.

Hva gjør du når du våkner til nok en regndag i januar?

-  For meg er vær morsomt, men i dag glemte jeg regntøyet til datteren min, det var katastrofe. Vi tilpasser oss jo været, i Norge vil det ikke bli så dramatisk, men østlendingene får ikke gått så mye på ski, og det er vel ikke så dramatisk? Til tross for at polarfronten gir drittvær, er det et godt land å bo i.

EKSPERTEN: - Østlendingene får ikke gått så mye på ski, og det er vel ikke så dramatisk? spør Siri Kalvig.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media