Driver forsøk på våre døde

Når din mor dør, kan forskere utføre eksperimenter på hennes legeme uten ditt samtykke. At hun ikke har testamentert kroppen sin til forskning er ikke til hinder. Nylig avdøde kan bli brukt til å teste nakkesleng så vel som idrettsskader. Professor Georg Høyer, som synes det er viktig ikke å forstyrre de sørgende

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskning på lik er mest utbredt ved universitetssykehusene Ullevål og Rikshospitalet i Oslo, Haukeland i Bergen, og regionsykehusene i Trondheim og Tromsø.

Forsøkene gjøres bak din rygg, men med loven i hånd.

Allmennhetens innsyn i forskningen på døde er for dårlig, mener Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM).

I rapporten «Innsyn i biomedisinsk forskning» står det at særlig akuttmedisinen, idrettsmedisinen og rettsmedisinen forsker på lik.

Bare rundt én av ti skriver i testamentet at de ikke ønsker at kroppen skal brukes til forskning.

Rapporten gir noen eksempler på hva som gjøres med enkelte av kroppene - i tidsrommet mellom død og begravelse:

Strekk og fall

  • Forskere ønsket å slippe lik fra to meters høyde for å se om fallskaden ville gi en bestemt nakkeskade. Prosjektet ble avvist, men ikke av etiske grunner.
  • Innen idrettsmedisinen er lik i flere prosjekter blitt brukt til å teste ut strekkbelastninger.
  • Kropper er blitt brukt til å prøve ut standard gjenopplivingsteknikker eller metoder for å frigjøre legemer fra luftveiene.
  • For å finne årsaker til krybbedød er det blitt tatt prøver av kropps- og hjernevæske av døde babyer, såkalte biokjemiske undersøkelser.
  • Kliniske funn er blitt sammenliknet med funn på lik, blant annet ved hjelp av tomografi-undersøkelser på data.

Dette er eksempler på forskning som frivillig er blitt forelagt de uavhengige forskningsetiske komiteene.

Omfanget av forskningen, og hvorvidt det finnes mer uverdige måter lik behandles på, har ingen oversikt over.

Skal vurderes etisk

Men ifølge NEM vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nå kreve at all likforskning skal vurderes etisk av komiteene. Det var altså en slik komité som avviste å slippe nylig avdøde mennesker fra to meters høyde.

- Forsøket ble frarådet, men ikke av etiske grunner eller fordi det var skjending av lik. Komiteen tvilte på om forsøket ville gi svar på problemstillingen, forteller professor Georg Høyer, sosialmedisiner og medlem av NEM.

Samtykke

I rapporten skriver han og de øvrige i den forskningsetiske komiteen:

«Ideelt burde forskning på lik bare omfatte personer som har gitt sitt samtykke på forhånd eller fra pårørende når døden har inntrådt.»

Likevel lar komiteen den til nå lite kjente likforskningen fortsette. Årsaken er frykt for at et krav om samtykke gjør at de ikke får tilstrekkelig mange lik å forske på.

For det andre skal pårørende spares for slike spørsmål i forbindelse med dødsfall.
- Å informere pårørende om forskning på deres nylig avdøde slektninger er et tveegget sverd, mener Høyer, som synes det er viktig ikke å forstyrre de sørgende.

Greit for deg?

Loven forskerne benytter er Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik fra 1973. Den sier at det holder med «presumptivt samtykke». Det betyr at det holder hvis forskerne antar at du synes det er greit å gjøre forsøk med din mors døde kropp.

Hva du reelt sett synes er greit, spiller ingen rolle.

INGEN SPØR DE DØDE: Hvor mange av e begravede ved Vår Frelsers Gravlund i oslo som har vært utsatt for forsøk, er uvist. Professor Georg Høyer er kritisk til den ukontrollerte forskningen
<B>Professor Georg Høyer</B>