Marte (22) fikk blodpropp og hjerneblødning:

Dro på konsert - to dager etter var hun døden nær

- Det kunne vært unngått med en enkel blodprøve, hevder 22 år gamle Marte Øines Larsen.

BLODPROPP: Her ligger Marte Øines Larsen i koma, etter at hun ble rammet av blodpropp og hjerneblødning som 19-åring. På dette tidspunktet aner ikke mamma Merete eller gudmor Grete (t.h.) hvordan hun vil være når hun våkner. Foto: Privat
BLODPROPP: Her ligger Marte Øines Larsen i koma, etter at hun ble rammet av blodpropp og hjerneblødning som 19-åring. På dette tidspunktet aner ikke mamma Merete eller gudmor Grete (t.h.) hvordan hun vil være når hun våkner. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Marte Øines Larsen var 19 år da hun var på vei inn i dusjen, og merket at noe var galt.

- Det begynte å surre i hodet, og jeg så ikke helt klart, forteller hun til Dagbladet.

Den 29. april 2019 ble hverdagen snudd på hodet for den nå 22 år gamle jenta fra Mo i Rana. Minnene er fremdeles litt tåkete, men hun husker likevel hvordan det hele begynte:

Marte hadde vært på Karpe-konsert sammen med sin venninne Christine lørdagen før, men følte seg dårlig og måtte reise hjem tidlig.

Mandagen etter sto hun i dusjen og kjente at sidesynet begynte å svikte.

- Jeg skulle legge meg og slappe av, og sovnet i to timer. Det er ikke likt meg, sier hun.

Mistet sidesynet

Da hun våknet, gikk hun ned til første etasje. På denne tida bodde hun hos foreldrene sine. Hun satte seg i sofaen og strakte armene sine ut til siden.

- På den ene siden kunne jeg ikke se at fingrene mine beveget seg.

PÅ KARPE-KONSERT: Her er Marte på konsert med venninna Christine (t.v.). Få timer seinere blir hun rammet av blodpropp og påfølgende hjerneblødning. Foto: Privat
PÅ KARPE-KONSERT: Her er Marte på konsert med venninna Christine (t.v.). Få timer seinere blir hun rammet av blodpropp og påfølgende hjerneblødning. Foto: Privat Vis mer

Hun kjente at det kilte på siden av brystet, men ble bare sittende i sofaen uten å si noe. Snart begynte foreldrene å lure på hva det var som foregikk: Hvorfor satt hun bare der uten å si noe?

- Da jeg fortalte at jeg hadde mistet sidesynet, sa pappa at: «Du skal på legevakta!».

Hun har også fortalt historien sin til lokalavisa Rana Blad.

Glemte sitt eget navn

Klokka var blitt 21.00 på kvelden da hun tok telefonen. Hun fikk beskjed om å komme inn på Rana legevakt med en gang.

- Allerede da jeg skulle gå ut, begynte jeg å bli ustø til beins. Pappa måtte støtte meg inn til legevakta.

Nå begynner minnene å bli mer utydelige, men Marte har blitt fortalt hva som skjedde videre. Inne på legevakta begynte hun å styre med telefonen, og skulle ringe til venner med telefonen opp ned.

- De spurte meg om navnet mitt, men det klarte jeg ikke å si. Pappa sa til meg: «Marte, du vet jo hva du heter!», og jeg svarte: «Ja, jeg vet hva jeg heter». Men jeg greide ikke å si navnet.

Blødning på hjernen

Hun husker det ikke, men i løpet av kvelden begynte hun å gå rett inn i ting som sto i veien. Så ble hun rammet av et kraftig epilepsianfall.

- På legevakta mistenkte de at jeg hadde slått meg i hodet, eller at jeg hadde tatt narkotiske stoffer. Jeg var jo bare 19 år, forklarer hun.

PÅ SYKEHUSET: Den 3. mai 2019 utførte kirurgene en trombektomi på Marte. Her våker mamma Merete og pappa Kurt over sin datter etter operasjonen. Foto: Privat
PÅ SYKEHUSET: Den 3. mai 2019 utførte kirurgene en trombektomi på Marte. Her våker mamma Merete og pappa Kurt over sin datter etter operasjonen. Foto: Privat Vis mer

Formen hennes svingte kraftig gjennom natta. Ble hun bedre, så tok det ikke lang tid før det ble verre igjen. Legene tok CT av hodet hennes, der de kunne se en såkalt subaraknoidal blødning på hjernen.

- De tok en haug med undersøkelser, mens de konfererte med sykehuset i Tromsø. Jeg var urolig og skreik, og hadde flere episoder med anfall.

Blodproppen sprakk

Undersøkelsene som var tilgjengelig på sykehuset i Rana kunne bare avsløre om Marte hadde blødning, men ikke blodpropp. Derfor ville legene på sykehuset i Mo gjerne sende Marte til sykehuset i Tromsø, som kunne ta MR.

På morgenen den 30. april besluttet de at de ikke lenger kunne ha henne på det lille sykehuset. Marte ble sendt til UNN Tromsø, der en MR-undersøkelse avdekket en blodpropp i hjernen.

- Jeg hadde faktisk begge deler, både blodpropp og hjerneblødning. De mente at proppen hadde vært så stor og hard at den til slutt hadde sprukket, forteller hun.

Nå skled Marte inn i koma, og ble værende i koma de neste ti dagene, mens kirurgene på sykehuset gjennomførte livsviktige operasjoner.

Våknet helt lam

Det ble noen nervepirrende dager for Martes mor, far og gudmor, som alle hadde kommet til sykehuset for å være med henne.

- De fikk beskjed fra legene om at de ikke vet hvordan det gikk med meg, de visste ikke hvordan jeg ville være da jeg våknet igjen, sier hun.

FLETTER: Marte ble barbert da legene skulle operere henne. Her har sykepleierne flettet det gjenværende håret. Bildet er tatt 7. mai, én dag før Marte blir vekket. Foto: Privat
FLETTER: Marte ble barbert da legene skulle operere henne. Her har sykepleierne flettet det gjenværende håret. Bildet er tatt 7. mai, én dag før Marte blir vekket. Foto: Privat Vis mer

Mens hun lå i respirator, fikk hun lungebetennelse. Hun var stabil, men det var uavklart om hun kom til å våkne med skader etter blodproppen.

- De fikk beskjed om at det var en lang vei tilbake for meg.

Marte husker lite av dagen da legene begynte å vekke henne, den 8. mai.

- Jeg var helt lam da jeg våknet. Jeg tror jeg kanskje kunne småvrikke på hodet, men jeg husker det ikke særlig godt.

VÅKNET LAM: Den 8. mai ble Marte vekket av legene, og hun var helt lam i kroppen: - Jeg husker ingenting av denne dagen selv, forteller hun til Dagbladet. Foto: Privat
VÅKNET LAM: Den 8. mai ble Marte vekket av legene, og hun var helt lam i kroppen: - Jeg husker ingenting av denne dagen selv, forteller hun til Dagbladet. Foto: Privat Vis mer

Fjernet kraniebiter

Hun lå fremdeles koblet til respirator, men legene hadde flyttet pusterøret ned på halsen og koblet på en taleventil sånn at hun kunne snakke.

- Da de vekte meg, fortalte de at de hadde de gjort en kraniektomi, de tok av to biter av hjerneskallen min for å løsne på trykket, forteller hun.

Legene hadde også utført en såkalt trombektomi, en mekanisk fjerning av blodproppen. I Martes tilfelle gikk de inn via lysken på begge sider, opp til blodproppen, og fisket den ut.

- Det har ikke vært en vanlig prosedyre hittil, har jeg blitt fortalt. Jeg hadde flaks at hun var der - hun som kunne gjøre inngrepet.

Spurte etter Cola

Mye av det som skjedde mens hun lå i koma, kan hun fortelle om fordi de ansatte på intensivavdelingen hadde laget en dagbok til henne.

- Jeg hadde ikke noen følelser rundt det å våkne opp. Jeg var sikkert så nedmedisinert at jeg ikke tenkte noe over det.

TREDJE OPERASJON: Bildet er tatt den 7. juli, ei uke etter at legene hadde satt tilbake beinlappene de fjernet under kraniektomien i mai. Foto: Privat
TREDJE OPERASJON: Bildet er tatt den 7. juli, ei uke etter at legene hadde satt tilbake beinlappene de fjernet under kraniektomien i mai. Foto: Privat Vis mer

På sin egen 20-årsdag begynte Marte å komme til seg selv igjen. Det var den 9. mai, og en sykepleier hadde spurt henne om det var noe spesielt hun hadde lyst på.

- Jeg hadde svart at jeg ville ha Coca-Cola. Det var liksom min greie. Dette ringte de mamma for å fortelle. Da skjønte de at jeg fremdeles var den samme, gamle Marte.

Barbert hode og åpent sår

Selv om Marte var våken, tok det lang tid å jobbe seg tilbake. Nå ventet uker med rehabilitering. Legene måtte også sette på plass beinlappene som var blitt tatt ut av kraniet hennes.

Først den 8. juli ble hun sendt hjem til Mo i Rana. På dette tidspunktet satt hun fremdeles i rullestol, men klarte å gå hvis noen støttet henne.

Den sommeren var det så varmt, men Marte kunne ikke sitte ute i sola med sitt barberte hode og nyopererte sår.

- Jeg hadde fremdeles hevelse og vondt i hodet. Det var bare kaos. Jeg ville egentlig ikke hjem, for jeg følte meg ikke frisk nok.

Såret åpnet seg

Hjemme gikk hun med rullator, eller tok seg i dørstokkene for å komme seg framover på egen hånd. Men dramatikken var ennå ikke over.

- Såret mitt begynte å åpne seg. Jeg var inn og ut av akuttmottaket og legevakta tre eller fire ganger, før de sendte meg til Tromsø igjen.

INNLAGT IGJEN: Mot slutten av august hadde operasjonssåret i hodet åpnet seg. Marte ble satt på sterk antibiotika for å hindre at betennelsen skulle spre seg til beinlappene. Foto: Privat
INNLAGT IGJEN: Mot slutten av august hadde operasjonssåret i hodet åpnet seg. Marte ble satt på sterk antibiotika for å hindre at betennelsen skulle spre seg til beinlappene. Foto: Privat Vis mer

Det var gått betennelse i såret, men heldigvis ikke inn til beinlappen. Marte ble sendt til UNN Tromsø i to uker, der hun ble operert på nytt og satt på antibiotika intravenøst.

Etter operasjonene ble hun sendt til Helgelandssykehuset i Mo i Rana. Her lå hun bare i fire dager før såret åpnet seg for alvor, og det bar tilbake til sykehuset i Tromsø for nye operasjoner - og en ny 14-dagers innleggelse.

- Jeg har gått gjennom totalt seks operasjoner i hodet, sju hvis du regner med trombektomien. Alt dette i løpet av et halvt år, sier hun.

SJELDENT: Virsaviya (11), som bor i Florida med familien, er født med en sjelden sykdom. Video: @legendari_love / @virsaviya_art_heart / @little_prince_ervin_joseph / @legenDari_Liquid_Love. Reporter: Ingebjørg Iversen Vis mer

Tilbake på beina

I dag er Marte tilbake på beina og går som normalt, selv om hun fremdeles plages med manglende styrke og balanse. Hun har vært heldig som har sluppet større skader på hjerne eller motorikk.

- Jeg var heldig, for dette var så alvorlig. Sånn sett kom jeg kjempegodt ut av en elendig situasjon, sier hun - men så blir hun alvorlig:

- Alt dette kunne vært unngått med en enkel blodprøve, hevder hun.

For da Marte i en alder av 19 år fikk påvist blodpropp, undersøkte legene henne og fant ut at hun har mutasjonen faktor V Leiden. Det betyr at blodet til Marte har lettere for å klumpe seg.

Legene mener at det mest sannsynlig var det, og p-pillene hun gikk på, som forårsaket blodproppen, framholder hun overfor lokalavisa.

ÅPNET IGJEN: Såret åpnet seg for andre gang. Her er Marte på Mo sykehus den 4. september, men må snart tilbake til Tromsø for tredje gang, for ny operasjon. Foto: Privat
ÅPNET IGJEN: Såret åpnet seg for andre gang. Her er Marte på Mo sykehus den 4. september, men må snart tilbake til Tromsø for tredje gang, for ny operasjon. Foto: Privat Vis mer

Under én prosent

Ifølge Anne Hege Aamodt, som er overlege på nevrologisk avdeling på OUS Rikshospitalet og nestleder i Norsk hjerneslagforening, kan faktor V Leiden-mutasjon gi en økt tendens til at blodet levrer seg, men de fleste som har denne vanlige mutasjonen vil aldri få blodpropp.

Ifølge Aamodt utgjør sånne typer hjerneslag som Marte har hatt, med blodpropp i samleårehjernen, under én prosent av alle hjerneslagene.

Blodpropp i pulsårene i hjernen er langt vanligere, forklarer hun.

Overlegen sier at det er stor variasjon i symptombildet ved denne typen hjerneslag, noe som kan vanskeliggjøre diagnosen.

- Sjelden behandling

Tilstanden er tre ganger så hyppig hos kvinner i fruktbar alder som hos menn. Kjønnsforskjellen har sammenheng med p-piller og svangerskap.

- Det er sjeldent, men noen ganger trengs så spesiell og avansert behandling med blodproppfisking og hjerneoperasjon som hos Marte.

IKKE FRISK: Opp til fem anfall daglig er hverdagskost for 18 mnd. gamle Luna. Moren Maria mener datteren ikke blir bedre av medisiner, og håper hjernekirurgi kan hjelpe. Deler av hjernen skal «slås av». Video: Nina Hansen/Therese Doksheim/Dagbladet Vis mer

Ved denne typen blodpropper foreligger det ifølge Aamodt ofte en kombinasjon av flere risikofaktorer, der hver enkelt faktor ikke utgjør så stor risiko.

- Noen ganger kan det være røyking eller andre faktorer som gir økt risiko for blodpropp. Ved forskrivning av p-piller vurderes ulike risikofaktorer samlet, slik at man får en oversikt over total risiko og kan ta nødvendige forholdsregler, sier hun.

Unge kan få hjerneslag

Medfødte årsaker med økt blodlevringsproblematikk som omfatter både Leiden V og andre typer blodlevringsfaktorer, utgjør én av en rekke årsaker som kan ligge til grunn.

- Som regel er det en kombinasjon av flere årsaker. At bare faktor V står alene som årsak, det er sjelden, sier hun.

Aamodt understreker at hun synes det er fint at Marte, som har opplevd noe så dramatisk som dette, vil formidle sin historie.

- Informasjon om hjerneslag også fra unge er viktig, for det kan være lett å glemme at unge kan få hjerneslag. Likevel er det liten grunn til bekymring for folk flest. De aller fleste med Leiden-mutasjon får ikke blodpropper, sier hun.

Ante ikke om mutasjonen

Fordi Marte har faktor Leiden V, skal hun ikke ha ekstra påfyll av østrogen. Men alt dette visste ikke Marte som 15-åring, da hun begynte på p-piller som inneholdt nettopp østrogen.

- De spurte meg om det var blodpropp i familien, men det hadde ikke jeg hørt noe om. Mange 15-åringer vil kanskje ikke snakke om prevensjon hjemme, heller. Jeg tok det ikke opp hjemme før jeg skaffet meg p-piller, sier hun.

Marte mener at det burde jobbes mer preventivt med å teste unge jenter for faktor V Leiden når de skal begynne på prevensjon med østrogen i.

- Det er mange som har Leiden V uten at de er klar over det. Kanskje bestemora deres hadde blodpropp, uten at de vet om det selv. Min er heterozygot, som betyr at jeg har arvet den fra én side, pappa sin side.

FJERNER BANDASJEN: Her tar legene bort bandasjene etter den sjette og siste operasjonen i hodet. Etter dette var det ikke flere komplikasjoner med operasjonssåret. Foto: Privat
FJERNER BANDASJEN: Her tar legene bort bandasjene etter den sjette og siste operasjonen i hodet. Etter dette var det ikke flere komplikasjoner med operasjonssåret. Foto: Privat Vis mer

- Helt sykt

Selv gikk hun på p-piller helt fram til hun fikk blodproppen i 2019. De fungerte helt fint, og hun opplevde ingen bivirkninger før det plutselig smalt.

- Jeg måtte igjennom noe så alvorlig, før jeg fant det ut. Det er helt sykt, spør du meg, sier hun, og legger til:

- Legene kan ikke si 100 prosent sikkert at p-pillene var årsaken, men de kom fram til at det mest trolig ikke kunne være noe annet. Jeg var også stresset på den tida fordi jeg var i sykepleierpraksis og hadde eksamen.

Slik det fungerer i dag, blir du først testet for faktor Leiden V hvis noen i familien din har fått påvist den genetiske mutasjonen tidligere.

Selv om det er en klart økt risiko for blodpropp for unge jenter som har faktor V Leiden-mutasjon, så er det likevel ganske sjelden, ifølge Marte Kvittum Tangen, som er leder for Norsk forening for allmennmedisin.

- Det er ganske vanlig å ha heterozygot faktor V-mutasjon, mellom fem og sju prosent av den norske befolkningen har det. De aller, aller fleste får ikke blodpropp selv om de bruker p-piller med østrogen, sier Tangen til Dagbladet.

Ikke hensiktsmessig

Marte Øines Larsen (22) skulle ønske det ble vanlig å teste unge jenter før de begynner på p-piller, så man kan unngå tilfeller som likner på hennes.

- Legene sier at blodprøven er så dyr. Men da tenker jeg: «Er det dyrere å ha pasienter på sykehus, eller å ta blodprøven?». Bare senga jeg lå i på intensivbehandlingen, var en millionseng. Totalt var jeg innlagt på sykehus i 3,5 måneder.

Men å screene alle for faktor Leiden V-mutasjon er ikke nødvendigvis hensiktsmessig, ifølge allmennlege Marte Kvittum Tangen.

- Da ville fem til sju prosent av alle jenter som testes få beskjed om at de ikke kunne bruke p-piller, selv om det er liten sannsynlighet for at de vil få bivirkninger. De vil bli bekymret, og det kan igjen føre til dårligere prevensjonsalternativer for dem, graviditet eller uønsket svangerskap. Det kan også ha alvorlige konsekvenser, sier Tangen.

Få resept av fastlegen

Hun forteller at legene aller helst foreskriver de p-pillene som gir lavest risiko for blodpropphendelser, altså med lite eller uten østrogen.

Noen ganger vil imidlertid bivirkningen av disse p-pillene gjøre at det er bedre med et alternativ med mer østrogen i. Det er mange forhold som er viktige å vurdere før legen velger et prevensjonsmiddel å skrive ut.

ALLMENNLEGE: Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Privat
ALLMENNLEGE: Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Privat Vis mer

Hvis unge kvinner vil starte med prevensjon, anbefaler hun ikke at det skjer med tilfeldig kontakt gjennom nettlege.

- Det er viktig at prevensjon forskrives av noen som kjenner til tidligere sykdommer, hvilke andre medisiner som brukes og familiehistorikken til pasienten, sier Tangen, og utdyper:

- Ved å ha oppdaterte gode journalnotater som følger pasienten over tid, kan vi forhindre at jenter med faktor V Leiden-mutasjon eller andre sykdommer som også øker risikoen for bivirkninger, velger p-piller som prevensjon.

Medisiner livet ut

Fordi Marte sin situasjon var så alvorlig, er hun nå nødt til å gå på blodfortynnende medisin livet ut. Hvis hun havner i en ulykke, kan hun risikere å få større blødninger på grunn av denne medisinen.

Hun ble dessuten satt på epilepsimedisin i en periode, fordi hun hadde en del epileptiske anfall den dagen hun først ble syk. Marte forteller at 1/3 av de som får epilepsianfall under hjerneslag opplever tilbakefall.

TILBAKE I HVERDAGEN: Nå er det gått nesten to år siden Marte fikk hjerneblødning og blodpropp. I dag studerer hun sykepleie på fulltid. Foto: Privat
TILBAKE I HVERDAGEN: Nå er det gått nesten to år siden Marte fikk hjerneblødning og blodpropp. I dag studerer hun sykepleie på fulltid. Foto: Privat Vis mer

Hun fikk også forbud mot å kjøre bil i en periode.

- Det er mye dritt for en som er ung. Jeg måtte begynne førsteåret på sykepleierstudiet på nytt igjen, fordi jeg ikke fikk fullført praksisen. Det var kjipt i starten, men jeg måtte bare godta det.

Epilepsimedisinen har hun gått på helt fra hun fikk hjerneslaget og fram til juni i år.

Tilbake på sykepleierstudiet

I dag går hun andreåret på studiet, og opplevelsen hennes har gitt henne enda mer motivasjon til å ville jobbe som sykepleier.

- Jeg ser hvor nyttig sykepleierne er. Men jeg vil jobbe på føden, der livet starter - ikke der folk dør, sier hun.

Men å jobbe ved siden av studiene, det blir for tungt. Hun kom seg gjennom praksisperioden i førsteåret. Nå er hun spent på hvordan det blir å ha praksis etter jul, når hun skal jobbe et sted med mer tempo.

- Jeg trener hele tida, og var på rehab-opphold i sommer for å få en push. Jeg har ikke noen store problemer, men det er alltids noe som kan gjøres noe med. Jeg merker at balansen blir litt dårligere når jeg blir sliten, men det skal litt til. Det er ikke sånn at jeg er i dårlig form nå, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer