Drøm eller virkelighet?

Tre partiledere erklærte etter tur at dagen i går var historisk for dem og partiene de leder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jens Stoltenberg kalte regjeringsplattformen «Soria Moria-erklæringen der vi omgjør våre drømmer til virkelighet». Store ord, men det er ikke nok for opposisjonen å hevde at den er full av fett flesk. Det er grunn til å tro at det omfattende dokumentet vil presse opposisjonspartiene tettere sammen. Dokumentet kan sette i gang interessante prosesser i Venstre og Kristelig Folkeparti etterhvert som Siv Jensen og Erna Solberg utvider sitt kontaktnett gjennom felles merknader i Stortingets komiteer. Kjølen til Soria Moria-erklæringen ble strukket med slike merknader helt fra Stoltenbergs katastrofevalg i 2001. De rødgrønne innledet valgkampen i sommer med å legge fram sine 155 punkter basert på disse.

På forhandlernes store dag i går var de alle overveldende begeistret og uten stive smil. De lovet å holde sammen i hele stortingsperioden. Jens Stoltenberg tar enda hardere i og mener at plattformen de har bygget, er solid nok til å holde også inn i den neste og enda lenger. Det er vanskelig å se hvordan opposisjonen på Stortinget skal kunne utfordre denne koalisjonen slik den står fram i dag, uten som et avklart regjeringsalternativ. Soria Moria-erklæringen er en plattform for en flertallsregjering som ifølge Jens Stoltenberg «kan få vedtatt hva den vil». En flertallsregjering rydder bedre opp i forholdet mellom statsmaktene, og avbryter 20 år med stortingsregjereri der parlamentet har revet til seg utøvende makt fra regjeringen. Et eksempel er barnehageforliket som ironisk nok er det klareste løftebruddet i erklæringen siden makspris utsettes til 2007. Men flertallet er en maktbase Stoltenberg sier han vil være forsiktig med å bruke. I stedet lover han å regjere som et lyttende flertall som søker bredere støtte enn bare de tre regjeringspartiene. I spørsmålet om kirke og stat, for eksempel. Og en kjønnsnøytral ekteskapslov er så verdiladet at den må til Stortinget. I Stoltenbergs lytteløfte ligger det en utfordring til Fremskrittspartiets nye parlamentariske leder Siv Jensen som leder det største opposisjonspartiet, men som hittil er blitt blankt avvist både av Kristelig Folkeparti og Venstre. Drømmen om å kunne utfordre regjeringen ved neste valg brister dersom Stoltenberg blir så lyttende at det frister for eksempel KrF til å følge etter Senterpartiet og krysse den skillelinjen i norsk politikk som flertallsregjeringen trekker opp.

Like før og like etter at regjeringens plattform ble lagt fram, var mye oppmerksomhet rettet mot vinnere og tapere i kompromissene den inneholder. Og mot Bellonas håndteringsopplegg for CO2 som har forent gasskrafttilhengere og -motstandere etter femten års strid, og er tatt rett inn i regjeringsplattformen. Men på lenger sikt er det trolig viktigere at plattformen innleder med det de har kalt «Et felles verdigrunnlag for et nytt flertall», som er en ganske dristig utfordring til de tre partienes selvstendighet og egenart. Kapittelet er sterkt ideologisk og en klar kontrast til grunnlaget for den avtroppende regjeringen. Det skiller seg også klart fra Jens Stoltenbergs kortlivete mindretallsregjering som hadde modernisering av offentlig sektor konkretisert i den store helse- og sykehusreformen som sin store fanesak. Soria Moria-erklæringen snur opp ned på denne reformen ved å frede lokale sykehus mot nedleggelse og innfører folkevalgt flertall i helseforetakenes styrer.

Verdigrunnlaget for alle de tre partiene er nå definert som fellesskapsløsninger konkretisert gjennom offentlige forpliktelser som fellesskolen og velferdsstaten, en stor og aktiv stat i samarbeid med næringslivet, men med en uttalt skepsis til markedsløsninger og skattelettelser. Privatisering i alminnelighet og sentraliseringen i fiskeriene spesielt, får en bråstopp. I stedet for Bondevikregjeringens valgfrihet for den enkelte, er den påtroppende regjeringens analyse at individet har størst individuell frihet i et samfunn med likest mulig muligheter for alle. Forhandlerne viker heller ikke her tilbake for de største ordene og låner direkte fra den amerikanske uavhengihetserklæringen når de skriver at «alle mennesker er født frie, unike og ukrenkelige». Men altså innenfor fellesskapet.