Drømmen knust

Liksom 10000 andre attføringsklienter mister tobarnsmora Ellen Olsen (32) husholdningsbidraget neste år. Dermed tvinges hun til å gi opp studiene og drømmen om å komme tilbake i jobb.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tønsberg-kvinnen ser ingen annen mulighet enn å uføretrygde seg. Med 6000 kroner mindre å leve for i måneden har hun ikke råd til å fortsette høyskolestudiene som skulle føre henne tilbake til arbeidslivet.

- Jeg og barna kan ikke klare oss med 7000 kroner i måneden. Jeg har ikke lov til å jobbe ved siden av studiene uten å få trekk i attføringspengene. Og med ødelagt rygg etter tre prolapser kan jeg heller ikke gå tilbake til min tidligere jobb som kokk. Ingen er vel tjent med at jeg går over til uføretrygd i en alder av 32 år? spør Olsen, som flyttet til Bø i Telemark med barna for to år siden for å studere helse- og miljøfag. Nå er hun halvveis i studiene.

10000 rammes

I dag er rundt 80000 nordmenn på attføring og rehabilitering. Av disse mottar 10000 husholdningsbidrag, som skal gå til å dekke bokostnader og husholdningsutgifter.

Når dette bidraget nå faller bort, vil de som allerede mottar attføringspenger, fortsatt få husholdningsbidrag i en overgangsperiode ut året. Men så er det slutt. For å kompensere for bortfallet økes barnetillegget noe. Men dette utgjør for Olsen bare 1000 kroner i måneden.

Uheldig ut

- I hovedsak skal attføringsklientene få omtrent det samme som de får i dag, men det er klart at noen kommer litt uheldigere ut, sier distriktsarbeidssjef Trine Heiby Holm ved Aetat i Telemark. Hun har den siste tida fått en rekke reaksjoner fra mottakere av attføringspenger som har fått brev om regelendringene i posten.

At husholdningsbidraget fjernes skyldes, ifølge arbeidsdirektør Lars Wilhelmsen i Aetat, at den er en ekstrautgift som ligger litt på siden av det attføringsytelsene er ment å dekke: ekstrautgifter i forbindelse med opplæring eller tiltak.

Nye attføringsregler

De nye reglene for attføringsytelser ble innført 1. januar 2002:

  • Attføringspengene beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt for siste året eller for gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene før mottakeren ble arbeidsufør.
  • De som har hatt lav eller ingen inntekt de siste åra, vil nå få en minsteytelse på i overkant av 82000 kroner.
  • Ektefelletillegget forsvinner.
  • Barnetillegget gis med en fast sats: 17 kroner per barn per dag.
  • Det er særskilte regler for yrkesskadde og EØS-tilfeller. Se mer på www.aetat.no
  • Attføringspengene blir pensjonsgivende inntekt og beskattes som dette. Du tjener opp pensjonspoeng, trygdeavgiften øker, og det halve særfradraget ved skattelikningen faller bort.
  • Utbetaling skjer etterskuddsvis hver 14. dag på bakgrunn av innsendte meldekort, ikke en gang i måneden som tidligere.

  • Muligheten til opptjening av såkalt friinntekt bortfaller.

- Alternativt går det an å søke om bostøtte fra Husbanken, sier Wilhelmsen til Dagbladet.

Olsen synes det er rart at mens hun selv har forpliktet seg til å gjennomføre yrkesrettet attføring, bryter Aetat avtalen om å betale levekostnadene hennes gjennom studiene.

- Vi kan ikke forplikte oss til en slik avtale. Vi må hele tida forholde oss til gjeldende regler satt av Stortinget og regjeringen, sier Wilhelmsen.

FOR DYRT: Ellen Olsen (32) flyttet til Bø i Telemark med to barn for å studere. Men når husholdningsbidraget forsvinner, har hun ikke lenger råd til å gå på attføring.