Borgerkrigens galskap i Syria utspiller seg ikke bare mellom det gamle regimet under president Bashar al-Assad og opposisjonen. Bak krigens tåke kan de klarsynte se et lappeteppe av etniske, religiøse og kulturelle motsetninger, som er eldgamle og som også går langt ut over Syrias grenser. Noen har advart mot de uforutsigelige følgene av denne borgerkrigen ved å kalle Syria «et Libanon på steroider».

I skyggen av de store slagene mellom væpnede opprørere og mye tyngre væpnede regjeringsstyrker har det kurdiske mindretallet i Syria sett sitt snitt til å overta styret i nesten alle de kurdiske byene og områdene langs nordgrensa mot Tyrkia. Kurderne er det største etniske mindretallet i Syria, men teller bare opp mot to millioner og har et litt uavklart forhold til andre grupper i landet.

Kurderne i Syria har opprettet det de kaller Vest-Kurdistan, som nå henger landfast sammen med Kurdistan i Nord-Irak. Der har de rundt fem millioner kurderne lykkes med å styre seg sjøl innenfor en føderal stat med knapt noen innblanding fra hovedstaden Bagdad i et tiår, fra det gamle regimet under diktatoren Saddam Hussein falt. Nå forsøker de det samme i Syria, idet familie-dynastiet Assad faller.