ISTANBUL Dagbladet:
Fra takterrassen på mitt hotell i Istanbul kan jeg se punktet hvor verdens hjørner møtes. På østsiden av Bosporos det veldige Asia. På vestsiden det usikre Europa. Rett under terrassen er to av historiens viktigste byggverk: Hagia Sofia og Den blå moské, heftige symboler på møtet mellom kristendom og islam.
Skal man peke på ett punkt hvor historiens kraftlinjer møtes må det være Hagia Sofia. Bygget av den østromerske keiseren Justinian som den viktigste basilika i kristenheten. Gjort om til moské av den muslimske erobreren Mehmeth i 1453 og forvandlet til museum i 1934 etter ordre fra Kemal Atatürk, skaperen av det sekulære Tyrkia. Byens skiftende navn bekrefter denne historien: Bysantz, Konstantinopel, Istanbul og for oss: Miklagard.
SELV DET FJERNE og fattige Norge hadde forbindelser til denne byen hvor handel, politisk makt og religioner møtte hverandre. Harald Hardråde og hans flokk av vikinger gjorde tjeneste hos keiseren som gardesoldater. Slik finansierte Harald med de harde klypene både sitt ekteskap og overtakelsen av hjemlandet. Spor av dette eventyret finnes ennå som rune-grafitti i Hagia Sofia. Og så er det selvfølgelig Sigurd Jorsalfar. Etter korstoget til Jerusalem red han inn i byen med en meget løs hestesko av gull. Slik forvandlet han seg fra Europas fattigste konge til samtidas mest skjødesløse pappagutt. Det var ikke bare den første, men også den råeste, profileringskampanjen i norsk historie.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
