Drømmer og mirakler

Italia vil ha forandringer. Men det er slett ikke sikkert at ønsket blir oppfylt når stemmene er opptelt i kveld, skriver Simen Ekern.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Italias velgere er blitt tilbudt både tro, håp og drømmer i denne valgkampen. Først når stemmene telles opp i dag, får vi svaret på hvilken variant som har mest appell.

La oss ta den siste først: Drømmen har vært Silvio Berlusconis varemerke siden han lanserte seg som politiker på begynnelsen av nittitallet. «Den asurblå drømmen», kalte Berlusconi den, visjonen om det ubegrensede private initiativ, om rikdom og suksess for alle.

Drømmen ble oppfylt for Berlusconis egen del, men den har forblitt i det blå for store deler av befolkningen. Årets Berlusconi-valgkampsang illustrerer dette fint, og uavhengig av valgresultatet bør alle unne seg å lete på YouTube etter Meno male che Silvio c’è , «Heldigvis finnes Silvio». I en underlig blanding av «Allsang på Skansen» og en nordkoreansk propagandafilm får vi presentert Folket som står på Silvios side. Men teksten røper svakheten - «Leve det Italia som fortsatt tror på denne drømmen», synges det, og det er det på langt nær alle som fortsatt gjør.

Her kommer altså Walter Veltroni inn i bildet. Da han la stemmeseddelen sin i valgurnen i går, hadde han grunn til å si seg tålelig fornøyd med innsatsen for å så et nytt håp i befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det er lettere å selge frykt enn håp. Vi investerer i håpet», har Veltroni uttalt i vår, i en valgkamp inspirert av Barrack Obamas framtidsoptimisme. Veltronis Demokratiske parti er en ny konstruksjon, og mange mente tida var alt for knapp til å bygge opp et parti som var slagkraftig nok til å slå høyresiden på så kort tid. Men til tross for at han lå langt bak i begynnelsen, har Veltroni maktet å hente inn en god del i innspurten. Neppe nok til å vinne, men kanskje nok til å sørge for at Berlusconi heller ikke vinner. Italias valgordning sørget for at Romano Prodis regjering hadde et så tynt flertall i overhuset at det til slutt ble umulig å holde balansen.

Den samme situasjonen kan kveldens valgvinner også komme til å befinne seg i.

Derfor hviskes det om en storkoalisjon, en allianse mellom høyre- og venstresiden.

Valgkampen har vært beinhard denne siste uka, men i begynnelsen var det nok av antydninger om en slik løsning fra begge kandidatene. En ny begynnelse, hevet over den dype politiske uenigheten som har splittet Italia i to.

For mange vil et sånt samarbeid best kunne beskrives som en uhellig allianse. Men ikke for mannen som kan vise seg å bli jokeren når stemmene er opptelt i kveld - Pier Ferdinando Casini.

Casini er troens

mann – nærmere bestemt den katolske troen, altså. Han og hans parti var tidligere nære allierte av Berlusconi, men Casini har lenge hatt planer om noe større. Og hans kristendemokratiske sentrumsparti har mektige støttespillere. Kirkens representanter i Vatikanet skal i utgangspunktet ikke blande seg inn i italiensk partipolitikk, men har nokså utilslørt pekt på Casini denne gangen. Hans «verdipolitikk» kretser rundt den heteroseksuelle familien som fast punkt i en kaotisk verden. Motstand mot abort og bioteknologisk forskning har gitt Casini trofaste støttespillere på høyresiden, som foretrekker troen som ledetråd framfor Berlusconis drømmer. Casini selv drømmer om å bli statsminister som kompromisskandidat hvis valget verken gir Berlusconi eller Veltroni en klar nok seier.

Spekulasjonene går i mange retninger i dag. For mange italienere er imidlertid dette spillet, med disse aktørene, selve årsaken til Italias problemer. Valgdeltakelsen i landet har vært godt over 80 prosent ved de siste valgene. Denne gangen har det vært drevet flere kampanjer for at hjemmesitting er et aktivt valg. I et land der den politiske klassen i en årrekke har gitt seg selv privilegier som er langt drøyere enn de man finner i noe annet europeisk land, er mange mottakelige for innspill fra dem som vil kaste vekk hele gjengen. Om det blir Berlusconis drømmer, Veltronis håp eller Casinis tro som vinner i kveld? En italiensk sosiolog og politisk kommentator oppsummerte situasjonen på føgende vis i går, etter å ha lagt fram tall som viser at velgerne er mer usikre enn på lenge: «Nå er vi lei av mirakler.»