Drømmer om Nordens forente stater innen 20 år

En nordisk forbundsstat ville bli verdens 10. største økonomi og fått en plass i verdenspolitikken.

PÅ VEI INN I UNION?: De nordiske landene samarbeider i dag bl.a. gjennom Nordisk Råd. Den svenske historikeren Gunnar Wetterberg tror alle landene ville tjene på å slå seg sammen til én stat. Foto: Lise Åserud/Scanpix
PÅ VEI INN I UNION?: De nordiske landene samarbeider i dag bl.a. gjennom Nordisk Råd. Den svenske historikeren Gunnar Wetterberg tror alle landene ville tjene på å slå seg sammen til én stat. Foto: Lise Åserud/ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| En nordisk forbundsstat ville bli verdens 10. største økonomi og fått en plass i verdenspolitikken. En svensk historiker tror Nordens forente stater kan bli virkelighet innen 20 år.

Danmark, Finland, Sverige, Norge og Island med felles statsoverhode, parlament og regjering vil få en selvsagt plass i viktige internasjonale fora som EU, G20 og FN, mener historiker og samfunnsdebattant Gunnar Wetterberg.

Med til sammen 25 millioner innbyggere ville Norden være med å ta de store avgjørelsene som globaliseringen og finanskrisen tvinger fram, tror han.

Mens oppmerksomheten rundt årets sesjon i Nordisk Råd og nordisk ministerråds møter i Reykjavik er på bånn og flere statsråder dropper å dra for å treffe nordiske kolleger, vil Wetterberg forsterke det nordiske samarbeidet og gjøre det overnasjonalt på flere områder.

- Forbundsstaten Norden er en realistisk utopi. Det er en visjon som ligger og venter på en handlingskraftig grensesprengende politikk, både geografisk og politisk, sier han. Mandag lanserte Wetterberg boka «Förbundsstaten Norden».

- Urealistisk Stortingsrepresentant og medlem av Nordisk Råd, Per-Kristian Foss (H), mener derimot at forslaget er helt urealistisk.

- Jeg mener at vi best oppnår et bedre nordisk samarbeid ved ikke å inngå overnasjonal styring. Dessuten er det en umulig tanke når landene ikke engang er enige om sin tilknytning til NATO og EU, sier Foss til NTB.

Wetterberg tror likevel at Norden som en forbundsstat kan være en realitet innen 2030, for forutsetningene har aldri vært bedre.

Etter den kalde krigen er det ingen store hindringer for et tettere forsvars- og sikkerhetssamarbeid, selv om landene har forskjellig tilknytning til NATO, mener han.

Forskjellig tilknytning til EU har heller ingen betydning for en nordisk forbundsstat, for Wetterberg ser ingen store forskjeller på EU- og EØS-landene. Tvert imot kan Norden oppnå en enda sterkere integrering og et mer fungerende indre marked enn EU-landene.

- Feil fokus - Dette er en avsporing. Vi har allerede et felles marked og felles arbeidsmarked i Norden. Det som er viktig er å stå sammen for å erobre nye markeder, for eksempel i Kina og i de andre framvoksende økonomiene, sier Foss.

Selv om tanken ikke er ny, er det finanskrisen som aktualiserer en nordisk forbundsstat, mener den svenske historikeren. Både trykket fra verden utenfra og de nordiske landenes egne behov for nærings- og forskningspolitisk innsats for å utvikle sitt eget næringsliv gjør at han trekker fram de økonomiske aspektene ved en nordisk forbundsstat.

(NTB)