HÅPER: Fem flyktninger som håper på opphold i Norge, fra venstre Mohammed Almolia (46) fra Irak, bor i Kristiansund med kone og to barn på 11 og ni år, hadde asylintervju i mars og venter på svar. Jinda Meslem (24) kurder fra Syria, bor i Sund i Hordaland, har ektemann i Frankrike som hun håper å kunne gjenforenes med i Norge, har ventet ni mnd på asylintervju. Massoud Ibraheem (32) fra Syria, singel, bor i Grong i Nord-Trøndelag og har ventet i nesten 10 mnd på asylintervju. Bana (17) fra Eritrea, har ventet ni mnd på asylintervju. Karim Tahir (35), irakisk syrer fra Aleppo, kone og to barn på sju og tre år i Syria, har ventet ni mnd på asylintervju. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
HÅPER: Fem flyktninger som håper på opphold i Norge, fra venstre Mohammed Almolia (46) fra Irak, bor i Kristiansund med kone og to barn på 11 og ni år, hadde asylintervju i mars og venter på svar. Jinda Meslem (24) kurder fra Syria, bor i Sund i Hordaland, har ektemann i Frankrike som hun håper å kunne gjenforenes med i Norge, har ventet ni mnd på asylintervju. Massoud Ibraheem (32) fra Syria, singel, bor i Grong i Nord-Trøndelag og har ventet i nesten 10 mnd på asylintervju. Bana (17) fra Eritrea, har ventet ni mnd på asylintervju. Karim Tahir (35), irakisk syrer fra Aleppo, kone og to barn på sju og tre år i Syria, har ventet ni mnd på asylintervju. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Drømmer om opphold

De er fem av Norges asylsøkere, fem mennesker på flukt, som venter på å få sjansen til å etablere seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag vedtar Stortinget den framtidige innvandringspolitikken i Norge. Mange er spent på utfallet.

Blant dem er Karim Tahir, Massoud Ibraheem, Jinda Meslem, Bana og Mohammed Almolia, som i går deltok på en konferanse for asylsøkere i Oslo, der de utvekslet erfaringer med hverandre og med generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS.

Brytes ned - Det er flyktninger som dem som vi holder passive i asylmottak i månedsvis samtidig som regjeringen mener vi skal stille strengere krav til dem.

- Mange brytes ned, de snur døgnet, de grubler over når de skal intervjues, når de kan komme i gang, sier Ann-Magrit Austenå.

Utenforskap Foran dagens innvandringsdebatt i Stortinget hevder hun at de tøffeste innstramningene som foreslås vil ramme folk som regjeringen erkjenner at har et beskyttelsesbehov.

- Alle vet hvor negativt det er å plassere folk i mottak der de venter i mange måneders uvisshet om framtida si. De spør: «Hvorfor får jeg ikke mulighet til å ta ansvar for eget liv, hvorfor skal jeg sitte her uten å gjøre noe?»

- Hvis det nå ikke settes inn effektive tiltak for å korte ned behandlingstiden, så velger regjeringen og Stortinget aktivt å holde folk passive. Man skaper de klientene og det utenforskapet man sier man ikke vil ha, sier Austenå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mistenkeliggjør Hun er opptatt av at retorikken åpner for politikken.

- Når vi mistenkeliggjør grunnlaget folk har for å komme hit, åpner det for mye strammere tiltak. I stedet for at vi erkjenner at folk har et reelt grunnlag for beskyttelse og forsøker å håndtere den situasjonen. Derfor er retorikken viktig, sier NOAS-lederen.

Umyndiggjøring Hun mener at asylsøkernes drøm om et bedre liv, om trygghet og om å bli sett som den man er, brytes ned når de blir sittende uvirksomme i asylmottak i lengre tid, uten informasjon om hva som skal skje og når det skal skje.

- Regjeringen velger bevisst å la folk med størst sjanse til å få opphold bli sittende lengst i mottak, samtidig som vi ikke gir dem mulighet til å ta ansvar for eget liv. Til tross for at mange har utdanning og yrkeserfaring, og de ønsker å bidra, sier Austenå.

Flukt fra krig Hennes hovedankepunkt mot Solberg-regjeringen er at hun mener det kommuniseres at mange mennesker søker asyl i Norge uten grunn og at de har vanskelig for å integrere seg.

- Det stemmer ikke. Flertallet flyktet fra krig og vil gjerne komme i arbeid, sier Ann-Magrit Austenå. 

Lite humant Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, har liten sans for hvordan regjeringen håndterer familiegjenforeningen.

- Det er ingen andre samfunnsområder, der politikerne gjør det vanskelig for familier å være sammen. At vi legger vanskeligheter i veien for å gjenforene familier som er blitt atskilt under flukt, synes vi er lite humant og svært uheldig for integreringen, sier Pål Nesse.

Billigere løsning Han mener det bør være åpenbart for alle at påkjenningen ved å vente i uvisshet er stor.

- Gjenforeningen kan gjøres billigere, barn kan bo på samme rom. Det viktigste er at familien får felles beskyttelse, sier Nesse.

Flyktninghjelpens mangeårige felterfaring ligger til grunn for hans vurderinger.

Svekker Norge - I alt utlands- og bistandsarbeid er vi opptatt av kvinner og barn. Når vi sier at de får klare seg selv i fem til 10 år mens de venter på familiegjenforening i Norge, kan det vanskelig kalles god kvinnepolitikk, sier Pål Nesse.

Seniorrådgiveren påpeker at det norske hjelpearbeidet i nærområdene fordrer legitimitet.

- Norge har vært en av flyktningekommisærens viktigste støttespillere. Da kan vi ikke lete etter hva vi kommer unna med her hjemme, men som svekker legitimiteten vår internasjonalt. Det er ikke i vår interesse at det nå næres bekymring ute over utviklingen i norsk innvandringspolitikk, sier Pål Nesse.

Bekymret for vedtak Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter, mener spesielt Venstre, SV og KrF fortjener honnør for å ha jobbet mot innstramningsforslagene til regjeringen.

- De har holdt hodet kaldt og begrenset skadene veldig. Jeg er likevel bekymret for at dagens stortingsvedtak vil føre til at vi skaper flere internt fordrevne, at vi returnerer mennesker tilbake til fortsatt flukt, sier Steen.

Politiske dissidenter Han frykter også at beviskravene i asylsaker blir strengere.

- Hvis beviskravet for å få asyl heves, vil særlig politiske dissidenter ha enda vanskeligere med å få beskyttelse i Norge. Det er dessuten grunn til å være bekymret over hvordan tilknytningskravet for familiegjenforening håndteres, sier Rune Berglund Steen.