Drømmer om røttene sine

ÅL I HALLINGDAL (Dagbladet): Hallingdalselva glitrer. Oppi fjellsida ligger ei mørkhudet odelsjente i graset og dagdrømmer. Tankene flyr til andre siden av jordkloden. Til India. Til røttene. Til ei indisk jente hun én dag håper å møte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To jenter født i slummen i samme indiske by. Likevel to så vidt forskjellige skjebner.

- Han kjem, jubler Siv Reshma (13) på bred hallingdøl. Bestefar og lekekamerat Goffa kommer luntende opp mot saueinnhegningen.
- Jao, ho Siv Reshma er solstråla i heimen, fastslår Goffa og humrer over synet av yndlingsjenta leke med lammet sitt, Svarte Bill.

16 måneder gammel ble hun satt på et fly. Siden har hun ikke sett fødelandet. Hun kom til Sørbøen gard i Ål i Hallingdal, adoptert av ekteparet Sigrid og Steingrim Roen. Det ble hallingdøl av henne. Odelsjente også. Få, om noen, på garden snakker mer utpreget døl enn henne.

For ti år siden fikk hun en slags søster i India, Ujwala, ei slumjente foreldrene fjernadopterte.

Et holdepunkt

- Vi ønsket å gi Siv Reshma et holdepunkt i India, sier Sigrid.

Hver måned har de betalt 130 kroner til skolegang, mat og legesjekk. Og resultatene er gode. Ujwala er den første av 3000 «norske» fadderbarn i regionen som tar høyere utdannelse. Ved hjelp av penger fra Hallingdal og Runde på Sunnmøre får hun virkeliggjort drømmen om å bli lege.

Samtidig er Siv Reshma nettopp ferdig med sjuende klasse på Ål skole. Hun kjenner ikke Indias lukter og smaker. Hennes univers er Svarte Bill som løper fra henne i enga, Goffa som er bestekameraten, Gommo som hun vasker gulv for og får herlige middager av.

Det er skolemusikken i Ål, somrer på stølen med melking og stell av kyrne, klipping av sau og lamming. Det er kvigene Ujwala og Indira i fjøset, kaninen Helle og katten Labbetuss (som er blitt bitt av en grevling). Og det er - selvfølgelig - mor og far.

ODELSJENTE: 16 måneder gammel kom Siv Reshma til Norge og ekteparet Sigrid og Steingrim Roen.

Bare idyll?

Men det er ikke alltid like moro å være fra India i ei lita bygd.

- Det er et lite samfunn. Det kan ikke stikkes under teppet. Det er sånn - i Norge, sier mora.

Da India nylig drev atomprøvesprengninger snakket de mye om India nede i bygda. Det likte ikke Siv. «Hva har de gjort?» spurte hun, bevisst på at hun har en tilknytning til det store landet i øst.
Hvert halvår får familien en rapport om Ujwalas framganger i India. Organisasjonen Fadderbarnas framtid har også gitt dem en video. Sigrid slår på. Ujwala flimrer på skjermen.

- Mitt største ønske er å komme til India og møte Ujwala. Hun føles som en søster. Vi skal kanskje reise når jeg blir konfirmant, sier Siv Reshma.

På TV-skjermen ser vi ei søt jente ikke så ulik vår sjarmerende hallingdøl. Skuret hun bor i minner imidlertid om alt annet enn Sørbøen på andre siden av kloden.

- Jeg håper hun kan bli min venninne, sier Siv Reshma.

MEST NORSK, LITT INDISK:</B> Siv Reshmas skjebne var å bli odelsjente i Hallingdal. Hennes faddersøster forble i Indias slum - hjulpet fram av pengene fra Hallingdal.