Drømmerens farvel

Vaclav Havel (66) er i ferd med å rydde kontoret sitt på slottet Hradcany. 2. februar går han av som Tsjekkias president. En epoke er over.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PRAHA (Dagbladet): EN JULIDAG i 1990 dukket Øyer musikkforening med sin tsjekkiske dirigent Frantisek Svoboda opp på slottet i Praha for å hylle dikteren, dissidenten og fengselsfuglen som hadde blitt frihetssymbol for en hel verdensdel.

Etter en times leting ble presidenten funnet inne i en av slottets labyrinter, der han var i ferd med å bytte ut bildene som hang igjen etter den kommunistiske forgjengeren Gustav Husak. Ut kom han, røykende og smilende, i tøfler og en slitt T-skjorte han hadde fått fra sin gamle venn, rockemusikeren Frank Zappa.

I DAG GÅR HAVEL i dress og slips. Men han signerer fortsatt alle sine brev med sitt navn og et lite hjerte. Siden før jul og fram til for noen dager siden hang et stort lysende, rødt hjerte over slottet, som et slags kjærlighetsbudskap.

«Egentlig var jeg en selsom revolusjonær villfarelse,» sier Vaclav Havel i et intervju med Berlin-avisa Der Tagesspiegel.

- Jeg har alltid vært en drømmer, men også en større realist enn mange andre, legger han til.

MED HAVELS FARVEL forlater den siste av det tidligere kommunistiske Øst-Europas dissidentledere den storpolitiske arenaen. Vaclav Havel var den selvskrevne lederen da befolkningen i Kremls mest lojale lydrike i Øst-Europa gikk ut på gatene seinhøstes 1989. Han sto i spissen for å stifte Charta-77. Overklassesønnen var ubestikkeligheten selv. Aldri hadde han gått på akkord med sine idealer, aldri tilpasset seg. En antiautoritær opprører, noe han betalte for med år i fengsel og ødelagt helse.

Som president har Havel hatt en langt større innflytelse enn det grunnloven tilsier for en stilling som egentlig ikke er tiltenkt annet enn å utpeke regjering og nasjonalbanksjef og å representere landet. Han har stått i spissen for å få sitt land inn i NATO. Nå står Tsjekkia på terskelen til EU. Havel har stått for forsoning innad og utad. Han har ikke vært redd for å kritisere sine egne landsmenn for at tre millioner tyskere, skyldige som uskyldige, ble fordrevet fra Tsjekkoslovakia etter 2. verdenskrig.

MEN HAVEL ER den første til å innrømme at han også har lidd nederlag.

- Jeg hadde planlagt å gjøre mer, sa han i sin nyttårstale.

Havel greide ikke å hindre at tsjekkere og slovaker skilte lag for 13 år siden, men han bidro til at det skjedde på fredelig vis. Han er skuffet over intoleransen som fortsatt finnes blant tsjekkere, spesielt overfor sigøynerfolket. Han har i intervjuer refset politikere for deres mangel på moral, for korrupsjon, for at de setter personlige og partienes interesser i høysetet, ikke fellesskapets. Egentlig er Havel ingen tilhenger av partistyre. Så sammenliknes han ofte også med en opplyst monark.

Mens mannen som ble båret til slottet på en bølge av begeistring for 13 år siden, er gjenstand for en nærmest mytisk beundring i utlandet, er han på mange måter blitt en fremmed fugl blant sine egne. For fem år siden ble han gjenvalgt med én stemmes overvekt først i andre valgomgang. Hans rådgivere og dissidentvenner fra de første åra etter kommunismens fall, har trukket seg.

Mange tsjekkere rister oppgitt på hodet når Havel uttrykker standpunkter om det meste som skjer i verden, som da han forsvarte NATOs bombing av Jugoslavia som en «krig i humanismens navn». Nå bekymrer han seg for antiamerikanismen som utvikler seg i kjølvannet av en mulig krig i Irak. Havels engasjement kolliderer med en mentalitet preget av sterk antimoralisme, en holdning om ikke å blande seg inn. Jaroslav Haceks romanfigur Soldat Svejk representerer den typiske tsjekker, ikke Vaclav Havel.

- Min største seier er trolig at vi i dag kan beskjeftige oss med de ofte små, daglige gjøremål, at Tsjekkia er blitt et land der normaliteten rår, sier Havel.

DE TSJEKKISKE partipolitikerne sliter med å få valgt hans etterfølger. Foreløpig har parlamentet og senatet gjennomført tre resultatløse avstemninger. Fredag gjør de et nytt forsøk. Kampen står nå mellom konservative Vaclav Klaus og sosialdemokraten Milos Zeman - to tidligere statsministrer og maktmennesker som i årevis har vært ute etter å vingeklippe presidenten som nå tar et siste blikk på maleriene han hengte opp. Realisten Vaclav Havel har fullført oppgaven. Drømmeren er det ikke lenger plass for.