Dropp SALTET for hjertets skyld

Vi får i oss tre til fire ganger mer salt enn vi trenger. Så godt som all ferdigmat er stinn av salt. Maten kan smake søtt, men likevel ha et saltinnhold langt over det anbefalte. Klarer du å redusere saltinntaket, minsker risikoen for å få hjerneslag og hjerteinfarkt dramatisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En britisk undersøkelse viser at en reduksjon av saltinntaket fra ti til seks gram pr. dag, minsker risikoen for å få hjerneslag med 22 prosent, og hjerteinfarkt med 16 prosent. Selv om ikke alle forskere mener saltet er så helseskadelig, er det bred enighet om at et høyt saltinntak virker negativt på helsa vår.

Høyt blodtrykk

- Høyt saltinntak fører til høyt blodtrykk, som igjen kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag. I den vestlige verden har vi akseptert at blodtrykket øker med alderen. Men det er ingen absolutt sannhet. I andre kulturer hvor saltbruken er mindre, beholder folk «ungdomsblodtrykket» hele livet, sier fagsjef Sidsel Graff-Iversen ved Statens helseundersøkelser.

Hun mener at nordmenns saltvaner må endres dramatisk, dersom ikke dagens unge skal få like høyt blodtrykk som sine foreldre.

- I gjennomsnitt får vi i oss ca. ti gram salt per dag. Det er minst fem gram for mye. Vi trenger salt til nervesystemet, for hjertet, for musklene og for å redusere kroppens væskebalanse. Men en til to gram om dagen er mer enn nok for at dette skal fungere, sier Graff-Iversen.

Færre hjerneslag

Avdelingsoverlege Ingvar Hjermann ved klinikk for forebyggende medisin på Ullevål sykehus, er sikker på at hjerneslagdødeligheten vil gå ned dersom saltbruken reduseres.

- På 50-tallet sank hjerneslagdødeligheten i Norge dramatisk. Samtidig gikk saltbruken ned fra tretten gram per dag til ti. Reduksjonen forklares med at vi gikk over fra å bruke salt som konserveringsmiddel til å bruke frysere. Hvis vi reduserer saltbruken ytterligere fem prosent, vil vi få en tilsvarende effekt, sier Ingvar Hjermann.

Men å bruke mindre salt er ikke så enkelt. Å drysse mindre salt på middagsmaten hjelper nok, men faktum er at denne saltbruken bare står for 15 til 20 prosent av alt salt vi får i oss. Resten kommer gjennom brød og ferdigmat.

Og det er ikke de mest åpenbare saltsmakende produktene som inneholder mest salt: Brød, kjeks og kornblandinger kan ofte inneholde en god del salt. En suppepose kan for eksempel inneholde opp til ti ganger så mye salt som en liten pakke med salte peanøtter.

- Stadig flere spiser mer ferdigmat. At vi ikke kan kontrollere saltinnholdet i det vi spiser er meget alvorlig. I USA er det konkurranse mellom matvarekjedene om hvem som er flinkest til å deklarere matvarene. Slik bør vi kreve at det skal bli også her, sier Ingvar Hjermann.

- Pass dere

Hjermann er særlig bekymret for ungdommens matvaner og livsstil.

- De tilhører gruppen som spiser mest gatekjøkkenmat og halvfabrikata. Denne kosten er både fettrik og saltrik på samme tid - en livsfarlig kombinasjon som øker sjansene for å bli hjertepasienter, sier Hjermann og fortsetter: - Når de i tillegg er fysisk inaktive, kan dette føre til en epidemi av diabetes i løpet av en mannsalder.

Overlegen mener at en halvering av saltinntaket må følges av et sunt kosthold med lite fett dersom blodtrykket skal holdes nede.

- Tro ikke at det holder å bytte ut vanlig bordsalt med salt som har redusert innhold av natrium. Mange pøser på med dobbel mengde «sunt» salt. Gjør de det, går vinningen opp i spinningen, sier Hjermann.