- Politiet underslår viktig statistikk. Det er et dårlig utgangspunkt når vesentlig informasjon underslås for politikerne og offentligheten, sier Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen.

Amundsen er tidligere justisminister og leder nå justiskomiteen på Stortinget. Han mener Oslopolitiets siste Salto-rapport som kom i sommer avslører et politi på ville veier.

Salto er en forkortelse for «Sammen Lager vi et Trygt Oslo». Rapporten lages i samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusbruk blant barn og unge i aldersgruppen 12 til 22 år.

Amundsen reagerer kraftig på at den nye Salto-rapporten representerer det han mener er et brudd i statistikken som har vært i tidligere rapporter. Særlig etterlyser han mer informasjon om hvem ungdommene som begår kriminalitet er.

Forrige Salto-rapport hadde 42 tabeller fordelt på 11 tabeller, 18 figurtabeller i rapportens hoveddel og 13 vedleggstabeller.

- Nesten samtlige av de tidligere svært informative tabellene mangler fullstendig i den nyeste Salto-rapporten. «Antall gjengangere», «Kjønnsfordeling», «Bæring av kniv/våpen» er for eksempel tatt ut, sier Amundsen.

I sommer tok Fremskrittspartiet kontakt med Oslo politidistrikt og etterlyste mer statistikk.

- Da ble vi fortalt at politiet ikke liker hvordan tallene er blitt framstilt. Da nærmer det seg sensur av informasjon vi politikere trenger for å fatte beslutninger, sier Amundsen.

Dagbladet har fått tilgang til e-posten Amundsen viser til.

- De kriminelle er også «våre barn», Raymond

Frp forlanger ny rapport

Politiinspektør Rune Solberg Swahn, som leder forebyggende enhet i Oslopolitiet, gir der følgende begrunnelse for at bakgrunnen til de unge kriminelle i Oslo ikke lenger publiseres:

«I produksjonen av rapporten for 2022 har vi med hensikt redusert omfanget av detaljerte tabeller. Årsaken til dette er blant annet at vi over tid har observert både unøyaktige og feilaktige slutninger av tallmaterialet», skriver Swahn til en rådgiver i Fremskrittspartiet.

Swahn skriver videre at dette valget «kan hevdes å svekke rapportens transparens», men at de mener den «praktiske validiteten og reliabiliteten økes» ved at materialet presenteres tekstlig med de relevante forhold.

- Først og fremst savner vi tabellene og grafene som tidligere var med, i tillegg til innvandrerbakgrunn. I rapporten må man lete for å finne denne informasjonen, som tidligere var klart tilgjengelig. I andre tilfeller finnes ikke denne informasjonen lenger, sier Amundsen, og fortsetter:

- Swahn sier rett ut at han ikke liker hvordan statistikken blir brukt. Det er det ikke forebyggende enhets oppgave å sette seg til doms over. Politiet kan verken overstyre politikere eller pressen. Jeg forlanger å få en rapport på malen man har hatt i tidligere år.

Politiet: - Ikke riktig

Politiinspektør Rune Solberg Swahn mener Fremskrittspartiet og Amundsen tar feil når de påstår at Salto-rapportene alltid har den samme statistikken og detaljnivået.

- Tradisjonelt har rapportene hatt et årlig utvalgt tema som det er gått i dybden på. Rapporten som ble utgitt i 2022 gikk i dybden på unge med gjentatt kriminalitet og har derfor mye informasjon om dette temaet. På grunn av at ungdom med gjentatt kriminalitet ble grundig behandlet i 2022, har vi i 2023 istedenfor valgt å gå i dybden på temaet lokalområder, skriver Swahn i en e-post til Dagbladet.

Swahn skriver videre at registrering i straffesaksregisteret, som er bakgrunnen for Salto-rapporten, ikke inneholder annen informasjon om «innvandrerbakgrunn» enn fødeland.

- Må tørre å snakke om etnisitet

Dette mener Per-Willy Amundsen ikke er noen unnskyldning.

- Politiet kan enkelt sammenkoble egen statistikk med SSBs tall og på den måten rapportere om innvandrerbakgrunn. Dette er blitt gjort tidligere, så politiet tar et aktivt valg ved ikke å gjøre dette nå.

Konfrontert med Amundsens påstand om at han ikke liker hvordan statistikken blir brukt, skriver politiinspektør Swahn følgende:

- Dette er ikke riktig og en påstand eller tolkning som får stå for Amundsens regning. En av flere begrunnelser for at antall tabeller er redusert i årets rapport er at vi over tid har observert både unøyaktige og feilaktige slutninger i bruken av tallmaterialet i rapporten, skriver Swahn.

Peker på journalister

- Kan dere komme med konkrete eksempler?

- Dette gjelder helt konkret både de som bruker Salto-rapporten i kriminalitetsbekjempelsen og journalister, skriver Swahn og viser igjen til e-posten han sendte rådgiveren i Frp.

Der skriver Swahn at Salto-rapporten bare inneholder anmeldelser med kjent gjerningsperson:

«Merk at alle anmeldte forhold som faktisk er begått av personer mellom 10 og 17 år, men der den mistenkte ikke er kjent av politiet, IKKE kommer med i statistikken over barne- og ungdomskriminalitet.»

Swahn mener derfor at det trekkes for sterke konklusjoner basert på tallene som tidligere er publisert:

«Anmeldelsestilbøyelighet og kontrollvirksomhet slår meget forskjellig ut i ulike lovbruddskategorier, og dette påvirker statistikken over registrert kriminalitet betraktelig. Det er viktig å se den videre framstillingen i lys av dette. Vi ønsker å framheve at den registrerte kriminaliteten bare er en del av totalbildet for den faktiske kriminaliteten, og at "mørketallene" alltid må tas i betraktning.»