Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Alarmerende tall fra politiet:

Dropper titusenvis av oppdrag - mangler kapasitet

Politiet loggfører langt færre oppdrag enn i 2015, men antallet de ikke har kapasitet til å løse, har likevel økt jevnt.
I Gamvik advarer innbyggerne nå om borgervern.

PRESSET: En stadig større andel av sakene politiets operasjonssentraler loggfører, blir ikke løst, på grunn av kapasitetsproblemer. Bildet er et illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
PRESSET: En stadig større andel av sakene politiets operasjonssentraler loggfører, blir ikke løst, på grunn av kapasitetsproblemer. Bildet er et illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Regjeringen skryter av en storstilt satsing på politiet.

Likevel er de forbanna, mange av de rundt tusen innbyggerne i Finnmark-kommunen Gamvik.

Tidlig i november rykket ikke politiet ut da Ella (89) fikk ruta si knust midt på natta. Bygdas eneste taxisjåfør fikk heller ikke hjelp da en mann ble hissig.

Nå er innbyggere møkk lei, etter flere lignende episoder de senere åra.

- Da jeg ble slått ned på hotellet mitt for et år siden, måtte vi ringe en av de store gutta i bygda og høre om han hadde mulighet til å komme, for politiet kunne ikke. Sånt som tror jeg det kan bli mer av framover, sier Oddvar Jenssen, som driver både hotell og utested i Mehamn.

KRITISK: Oddvar Jenssen legger ikke skjul på at han er kritisk. Ifølge utestedeieren kreves det nå så mye vakthold rundt utestedene i Mehamn at de sliter med å få det til å gå rundt. Foto: Alf Helge Jensen / Finnmarken
KRITISK: Oddvar Jenssen legger ikke skjul på at han er kritisk. Ifølge utestedeieren kreves det nå så mye vakthold rundt utestedene i Mehamn at de sliter med å få det til å gå rundt. Foto: Alf Helge Jensen / Finnmarken Vis mer

Den gang fikk saken oppmerksomhet i Stortinget. Nå er politiberedskapen igjen tema i lokalavisene i Finnmark.

Han er oppgitt over situasjonen, som han mener er forverret de siste to åra.

- Jeg har mistet all tillit til politiet. Det kan høres banalt ut, men på småstedene er det nedlagt alt som er offentlig. Nå er politiet altså neste, sier Jenssen.

Økning

Den kvelden han ble utsatt for vold i fjor, kom politiet til slutt. Slik er det ikke bestandig.

Selv om politiet løser langt færre oppdrag i dag enn i 2015, har antallet oppdrag politiet dropper fordi de mangler kapasitet, økt.

I 2018 var det drøyt 5000 flere oppdrag enn i 2015 som politiet ikke hadde kapasitet til å løse - til tross for at det var 44 000 færre registrerte oppdrag totalt.

Det viser helt nye tall fra Politidirektoratet.

Totalt 35 580 oppdrag som politiet egentlig mener burde vært løst av politiet, ble skrotet av kapasitetshensyn i fjor, mot 30 373 i 2015.

KRITISK: Lene Vågslid (Ap) er kritisk til utviklingen i norsk politi.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KRITISK: Lene Vågslid (Ap) er kritisk til utviklingen i norsk politi. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Leder Lene Vågslid (Ap) i justiskomiteen på Stortinget, mener tallene bekrefter det opposisjonen på Stortinget har sagt lenge.

- Det er bra å få tallene på bordet, for jeg synes jo egentlig ikke det er så oppsiktsvekkende. Det er slik vi har fått høre at virkeligheten er fra dem som jobber i politiet, men justisminister etter justisminister har avvist det. For Jøran Kallmyr må dette være nedslående, sier Vågslid til Dagbladet.

Hun mener politiet er underfinansiert, og at politidistriktene må få langt mer penger.

- Disse tallene må gjøre inntrykk på justisminister Jøran Kallmyr, når alarmeringen fra politiets tillitsvalgte og oss på Stortinget, ikke gjør det. Når Politidirektoratets egne tall viser denne utviklinga, forventer vi at det skaper rev i seilene og fører til handling, sier hun.

Ulike koder

Tallene fra Politidirektoratet er hentet fra et datasystem som heter PO.

Når du ringer 112, blir henvendelsen din kategorisert etter flere ulike sett med koder i dette systemet etter hvordan de håndteres av politiet, som for eksempel «falsk melding», «utført», «ordnet på stedet», eller «bortfalt».

En av disse kodene er altså «ikke kapasitet», som politiet bruker i saker hvor «hendelsen er vurdert å være en politisak, men det ikke er hensiktsmessige ressurser til å håndtere det innen rimelig tid».

Koden skal også brukes på oppdrag hvor politiet bestemmer seg for å ikke sende noen på grunn av «lang kjørevei, lang iverksettelsestid, eller andre operasjonelle hensyn», forklarer Politidirektoratet.

Ifølge direktoratet er de fleste sakene som bortprioriteres på denne måten mindre alvorlige forhold - ikke oppdrag hvor liv og helse står i fare.

I 2015 gjaldt det 4,1 prosent av oppdragene. Så langt i år gjelder det 5,7 prosent av oppdragene, og for 2018 var det samme tallet 5,2 prosent.

Økt andel

Det høres kanskje ikke så mye ut, men antallet oppdrag som politiet ikke løser har fra 2015-2018 økt med 17 prosent, samtidig som det er en nedgang på seks prosent i antall registrerte oppdrag totalt.

Tallene viser også at antallet som politiet har registrert som droppet på grunn av kapasitetsmangel, har økt jevnt hvert år fra 2015 og fram til i dag.

Politidirektoratet opplyser at tallene må tolkes med forsiktighet, og sier de kan ha blitt påvirket av både omorganiseringen av politiet og en nasjonal opplæringsrunde som ble gjort i 2017 av ansatte ved operasjonssentralene, for å sikre en mer lik registreringspraksis.

Det er også mulig at det loggføres flere oppdrag på samme hendelse, hvis flere ringer inn om det samme, opplyser de.

Frustrert

Om det skyldes manglende kapasitet, eller andre ting: I Gamvik er innbyggere møkk lei av politi som ikke kommer når innbyggerne ringer.
76 år gamle Elise Riise er en annen som er misfornøyd med politiet.

SINT PÅ REFORM: Elise Riise har ikke mye til overs for regjeringens reform. Foto: Privat.
SINT PÅ REFORM: Elise Riise har ikke mye til overs for regjeringens reform. Foto: Privat. Vis mer

Hun hevder hun selv opplevde at politiet måtte ringes tre ganger før de prioriterte å rykke ut da en ukjent mann tok seg inn i huset hennes i Gamvik i totida en natt i august i år.

- Hvis du ringer og det er fyllekjøring er det liksom ikke alvorlig nok til at de rykker ut lenger. Så leste jeg nettopp i avisa at de hadde rykket ut til fyllekjøring i Karasjok. Det er skremmende. Det er den nye politireformen som har skylda. Nå må vi få mer politi i Mehamn, ellers risikerer de en situasjon hvor vi får borgervern her, sier hun.

Hentes fra et kodesystem

Ledelsen i politidistriktet har tidligere sagt seg uenig i at polititjenestene er dårligere enn før i kommunen.

Det er nok ikke sånn at alle protestene fra innbyggerne kan forklares med at politiet mangler kapasitet; i noen nyhetsoppslag har politiet også opplyst at de ikke vurderte sakene som alvorlig nok til å rykke ut.

I utgangspunktet skal det kun være de minst alvorlige sakene som politiet velger bort av kapasitetshensyn, forteller seksjonssjef Elisabeth Rise i Politidirektoratet i en epost til Dagbladet.

Hun er så usikker på tallene Politidirektoratet har gitt til Dagbladet, at hun ikke tør å slå fast at økningen tallene viser faktisk er reell.

- Det vil alltid være oppdrag som politiet ikke har mulighet til å respondere på. Det som er viktig er at vi er gode på å prioritere de riktige oppdragene som det er kritisk at vi må rykke ut på, understreker hun.

Hun påpeker at statistikken ikke må misforstås med at politiet bortprioriterer hendelser hvor personer trenger øyeblikkelig hjelp, og påpeker at det heller ikke er noe mål at politiet skal rykke ut på alle oppdrag som kommer inn til operasjonssentralene.

- Vi prioriterer først og fremst oppdrag hvor liv og helse er i fare, eller det av andre grunner er påkrevd hurtig respons fra politiet. De fleste oppdrag som avsluttes på grunn av manglende kapasitet er mindre alvorlige forhold som for eksempel klager på støy, sier hun.

Stemmer godt

- FLERE INDIKASJONER: Leder Sigve Bolstad i Politiets fellesforbund tror ikke tallene gir et uriktig bilde. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
- FLERE INDIKASJONER: Leder Sigve Bolstad i Politiets fellesforbund tror ikke tallene gir et uriktig bilde. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Politiets Fellesforbund tror ikke tallene gir et feil bilde, og påpeker at de underbygges av en rekke andre indikasjoner, inkludert spørreundersøkelser blant operasjonssentral-ansatte.

Leder Sigve Bolstad synes det er bra at tallene kommer fram.

- Dagbladet kan ikke ringe opp Politidirektoratet i 2030 og håpe at de har fått bedre måleverktøy, sier han.

- Det at stadig flere oppdrag blir merket av som «ikke kapasitet», overrasker ikke meg i det hele tatt. Det er helt i tråd med alle tilbakemeldingene jeg får, og det har også vært gjennomført undersøkelser i Øst politidistrikt som viser det samme, sier Bolstad.

- Så er det selvsagt at ting endres, vi er jo i en reform, og det kan godt hende det er noen usikkerhetsmomenter. Det overskygger ikke faktum, og de tilbakemeldingene vi får fra dem som jobber med dette til daglig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media