Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dropper videregående

En av 20 ungdommer slutter i videregående skole og noen orker aldri å begynne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere fylker har startet prosjekter for å holde de unge på skolen.

Alle norske skolebarn har rett til tre år på videregående skole. Tall Dagbladet har samlet inn, viser at flere enn 12000 unge sluttet på videregående i løpet av skoleåret 2001/2002. I tillegg viser tall fra Statistisk sentralbyrå at bare 57 prosent av elevene fullfører videregående på den tida de skal.

- Overgangen fra ungdomsskole til videregående kan være vanskelig, både faglig og sosialt. Det kan være en grunn til at så mange velger å slutte, sier leder for Inntakskontoret i Nordland, Ole Kristian Aakre.

Nordland er et av fylkene med høyest frafall fra videregående, men over hele landet velger om lag en av tjue å slutte på skolen. - Vi har drevet motiveringstiltak for å ta vare på elevene og hjelpe dem til å fortsette på skolen. Vi har ansvar for hele kullet, og prøver å få ned tallet på avbrudd, sier Erla Jonsdottir ved kontoret for elevinntak i Vestfold.

Skoleleie

- Skolene vil jo gjerne bringe elevene fram til fagbrev eller studiekompetanse, men noen valgte å slutte fordi de var skoleleie, de kom ikke inn på ønsket kurs, valgte feil eller de vil heller jobbe, sier forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), Eifred Markussen.

Markussen har fulgt 10000 elever på Østlandet fra ungdomsskolen og over i videregående. Etter et halvt år på videregående var fire prosent av elevene ikke på skolen. Noen av dem søkte ikke, noen begynte aldri og noen sluttet. Ifølge den nye rapporten har de som sluttet klare fellestrekk: Mye fravær i 10. klasse.Dårligere karakterer enn gjennomsnittet.Mistrivsel på ungdomsskolen.

- Utfordring

- Nå som vi vet hvilke elever som er i faresonen, er utfordringen å hjelpe dem til å fortsette på videregående, sier Markussen.

Yrkesfagene mister mange flere elever enn allmennfag.

I Vest-Agder sluttet nesten 300 elever på skolen i fjor, men Arli Hauge, leder for Inntakskontoret, håper flere holder seg ved skolebenken neste år.

- Vi har startet flere prosjekt for å fange opp elever som er i faresonen så tidlig som mulig. Vi gir dem tett oppfølging, og motiverer dem til å fortsette, sier Hauge.

Noe av det viktigste arbeidet ligger i å gi alle elever plass på førstevalget sitt. De fleste fylker jobber aktivt for å hindre elever i å forlate skolen, og noen steder har det gitt resultater.

- Vanskelig å få jobb

- 77 prosent av dem som sluttet i fjor kom inn på sitt førstevalg sitt. Grunnen til at de sluttet er altså ikke at de er plassert et sted de ikke ønsket seg til. Men studieretningen har kanskje ikke svart til forventningene, sier Aakre ved Inntakskontoret i Nordland.

- De som verken har studiekompetanse eller fagbrev står ikke sterkt når de skal søke seg arbeid, sier Markussen.

TRIVES I ARBEID: Connie Landfald (19) sluttet på videregående skole og jobber på pakkeriet til Engrospartner. Hun angrer ikke på at hun hoppet av midt i skoleløpet. - Her er det masse hyggelige folk, og jobben er fin, sier hun.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media