Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norgesferie 2020

Drukning: De «ukjente» faresignalene

- Ser ikke ut som på film, advarer Redningsselskapet.

UKJENTE FARESIGNAL: En drukning ser ikke alltid ut som på film, og her er faresignalene man bør se etter i vannet. Reporter: Sofie Braseth. Video: Jeanette N. Vik / Dagbladet TV Vis mer

- Filmklisjeen er slik det har sett ut på «Baywatch». Vi tror mange tenker at en drukning ser mye mer dramatisk ut enn når en opplever det på ordentlig.

Det sier Tanja Krangnes, Redningsselskapets seksjonsleder for fagområdet drukning, til Dagbladet.

Fredag presenterte hun mørk statistikk: 15 personer mistet livet i drukningsulykker i juni.

Med fellesferien like om hjørnet vil Krangnes advare om faresignalene vi bør se etter i vannet.

- Skjer veldig fort

- Det som er med en drukningsulykke er at den ikke ser ut som på film. Det er lite plasking, veiving med armene eller rop om hjelp. En person som holder på å drukne bruker all energi på å puste og holde seg flytende, forteller Krangnes.

- Det man skal se etter er oppførsel som virker uvanlig, men som ikke er bråkete eller ser dramatisk ut.

Dersom noen ligger stille i vannet, er det viktig å prøve å få kontakt med vedkommende raskt.

- En drukningsulykke skjer veldig fort. Du kan drukne i løpet av 20 til 60 sekunder, forteller Krangnes.

SALANGSELVA: Troms politidistrikt frigir navnet på den 22 år gamle kvinnen som druknet i Salangselva i Troms. Vis mer

Slik redder du liv

Dersom du oppnår kontakt med personen i vannet, ved rop eller snakking, skal du høre om vedkommende har det bra eller trenger hjelp.

Hvis personen ikke svarer, må du gripe inn. Da må 113 kontaktes umiddelbart, forklarer seksjonslederen.

DELER RÅD: Tanja Krangnes. Foto: Redningsselskapet
DELER RÅD: Tanja Krangnes. Foto: Redningsselskapet Vis mer

Hvordan får du personen inn til land? Krangnes viser til livredder-regla: Rop ut, rekk ut, kast ut, ro ut, svøm ut.

Er vedkommende nært nok land kan du strekke ut en gjenstand, som en åre eller et håndkle, eller kaste ut en livbøye.

Er personen enda lenger fra land, kan du ro eller svømme ut - bare husk å ha med en gjenstand som vedkommende kan holde seg fast i, som en bademadrass eller redningsvest. Hvis ikke kan vedkommende ende med å klatre opp på deg i panikk, og dra deg under.

- Det er alltid viktig å tenke egen sikkerhet, så ikke flere havner i en farlig situasjon, understreker seksjonslederen.

Etter at du har fått personen til land, skal førstehjelp iverksettes.

Kuldesjokk og hyperventilering

De fleste av oss skal tilbringe årets sommerferie i Norge. Da er det greit å huske på at lav temperatur i vannet kan føre til drukning, ifølge Krangnes.

- Hvis det er kaldt i vannet blir man fortere sliten. Ved vann under 15 grader får kroppen kuldesjokk – det er skummelt når du faller i vannet uten å ha planlagt. Ved kuldesjokk blir pusten rask og ukontrollert, enten du vil eller ikke. Det er farlig, særlig hvis du havner under vann og puster det inn i lungene, forteller hun.

- Hvis man får mer og mer panikk, og ikke klarer å gjenvinne kontrollen og flyte, da skjer drukning ganske fort.

Andre årsaker til drukning kan være at man ikke kan svømme, eller at man har overvurdert egne svømmeferdigheter. Når det gjelder baderelaterte drukningsulykker er barn, unge og eldre over 70 år spesielt utsatt, forteller Krangnes.

Av alle drukningsulykker i Norge står baderelaterte ulykker for elleve prosent. Vanligst er drukning i forbindelse med fall fra land/brygge, som utgjør 45 prosent, viser tall fra Redningsselskapet.

Video: Lifeguard Rescue / YouTube Vis mer

Juli er verstingmåned

40 prosent av alle drukningsulykker skjer i sommermånedene. De fleste badeulykkene skjer i juli, opplyser Krangnes.

- Med rekordmange drukningsulykker i juni, frykter dere for juli, som tradisjonelt er den verste måneden?

- Vi vil ikke bruke ord som frykt. Vann er fantastisk, og man kan ha utrolig fine opplevelser på sjø, ferskvann og elv, sier Krangnes, som likevel kommer med følgende oppfordring:

- Vi håper folk er flinke til å passe på både seg selv og andre, og at de tar gode risikovurderinger og er i aktivitet ut fra hvilke ferdigheter de har, enten de skal være i båt eller svømme.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!