- IKKE BARE EN MENTAL VEKKELSE: For DSB, som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, var 22. juli-angrepene mye mer enn en mental vekkelse, om at terror kan skje i Norge.&nbsp;<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">- Det var en grusom påminnelse og tydeliggjøring av hvor viktig sikkerhet og beredskapsarbeidet er, sier DSB-direktør Cecilie Daae Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix</span>
- IKKE BARE EN MENTAL VEKKELSE: For DSB, som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, var 22. juli-angrepene mye mer enn en mental vekkelse, om at terror kan skje i Norge. - Det var en grusom påminnelse og tydeliggjøring av hvor viktig sikkerhet og beredskapsarbeidet er, sier DSB-direktør Cecilie Daae Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpixVis mer

DSB: - Det var en grusom påminnelse og tydeliggjøring av hvor viktig dette arbeidet er

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener det fortsatt er behov for ytterligere styrking av lokalt samfunnsikkerhets- og beredskapsarbeid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener det har skjedd mye godt arbeid på ulike nivåer og innenfor ulike sektorer, også tverrsektorielt etter terrorangrepene 22. juli.

- Likevel ser vi at det samlede utfordringsbildet skaper behov for en betydelig videreutvikling og styrking av den norske beredskapsmodellen. Det er behov for ytterligere styrking og videreutvikling av regionalt og lokalt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, sier Daae til Dagbladet.

I Trondheim undersøker en gruppe forskere fra NTNU, SINTEF og Safetec hva som har endret seg innen sikkerhetsberedskapen etter 22. juli. De mener blant annet å se at på tross av at bevilgningene til beredskapen har økt, når ikke alltid ressursene fram til kommunene.

- Kommunene helt sentrale


- Samfunnssikkerhet og beredskap må sees på som en sammenhengende kjede fra det lokale til det regionale og nasjonale. Det har skjedd mye utviklingsarbeid og betydelig styrking på alle nivåer, men rapporten peker på funn som underbygger viktigheten av fortsatt tydelig fokus på styrking av lokalt og kommunalt beredskapsarbeid, sier Daae til dette.

- Kommunene er helt sentrale i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og har ansvar for å samordne både egne og andre virksomheter innen forebygging og beredskap. Kommunene skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i egen kommune, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun tilføyer videre at DSB jobber, gjennom fylkesmennene, for å støtte opp om kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet.

- Fylkesmennene har en sentral rolle i å veilede kommunene og fikk i 2016 en ekstra bevilgning på ti millioner kroner for å styrke dette arbeidet. I tillegg gir DSB økonomisk støtte til fylkesmennene for å styrke kommunenes kompetanse, sier Daae.

Viktige ildsjeler

Ifølge rapporten «Beredskapsplikt i norske kommuner», som ble utgitt av SINTEF og NTNU Samfunnsforskning i februar i år, virker mye av beredskapen i kommunene å være avhengig av såkalte ildsjeler, som strekker seg lenger enn påkrevd.

- Ildsjeler er alltid et pluss og kan spille en stor rolle i å begrense konsekvensene av en hendelse. Fra DSBs side er det viktig at kommunene arbeider systematisk med samfunnssikkerhet, gjennom planlegging, øvelser, evalueringer etc. slik at roller og ansvar er klarlagt før en hendelse skjer. Dette gjør kommunen mindre sårbar og mindre avhengig av enkeltpersoner, sier Daae .

BEDRE RUSTET: Justisminister Anders Anundsen tror Norge er bedre rustet mot terror enn før, men deler ikke politidirektørens påstand om at 22. juli-terroren ville fått et annet utfall om det hadde skjedd i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEDRE RUSTET: Justisminister Anders Anundsen tror Norge er bedre rustet mot terror enn før, men deler ikke politidirektørens påstand om at 22. juli-terroren ville fått et annet utfall om det hadde skjedd i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Hva er deres kommentar til konklusjonene om at mange kommuner er helt avhengige av disse ildsjelene når det skjer noe lokalt?

- Ildsjelene er en viktig ressurs. Samtidig er noe av sårbarheten at man ikke gjør det systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet i tilstrekkelig grad. Det kan ikke være enten eller, men både og, når vi skal videreutvikle den norske beredskapsmodellen, sier hun.

Hun mener det også er et behov for styrking av statlige beredskapsressurser, eksempelvis Sivilforsvaret.

- En grusom påminnelse


- Modernisering og utvikling av Sivilforsvaret, og utvikling av samarbeid med andre aktører, som for eksempel Forsvaret, frivillige organisasjoner og næringslivet er viktig å prioritere.

Forskerne viser også til funn om at en av de største lærdommene etter 22. juli-angrepene har vært en «mental vekkelse» om at denne typen handlinger kan skje i Norge.

For DSB, som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, har det imidlertid vært langt mer enn en mental vekkelse, understreker Daae.

FORSKER: Stian Antonsen, forskningssjef  ved SINTEFs avdeling for sikkerhet. Foto: Sintef
FORSKER: Stian Antonsen, forskningssjef ved SINTEFs avdeling for sikkerhet. Foto: Sintef Vis mer

- Det var en grusom påminnelse og tydeliggjøring av hvor viktig dette arbeidet er, sier hun.

- Samfunnssikkerhet handler om å avdekke sårbarheter, lære av erfaringer, og jobbe systematisk både med forebyggende arbeid og beredskap. Bevissthet om at denne typen hendelser kan skje, gir mulighet for å planlegge, utdyper hun.

Samarbeid


DSB legger til rette for felles arenaer og møteplasser for godt samarbeid mellom ulike etater, ifølge Daae.

- Behovet for samordning, koordinering og samvirke er mer anerkjent nå enn tidligere.

- DSB har blant annet etablert samvirkeområder som legger til rette for mer samarbeid. Vi har eksempelvis etablert samvirkeområder innen temaene farlige stoffer (som omhandler drivstoff, kjemikalier, storulykkebedrifter etc.). DSB fører også tilsyn med om departementene og deres underliggende etater har gode planer for samfunnssikkerhet, sier hun.

Hun viser også til at et av de førende prinsippene for samfunnssikkerhet er «samvirkeprinsippet», som innebærer at ulike aktører ikke bare har en mulighet til å samarbeide, men en plikt

- Både kommunene og fylkesmennene skal ha oversikt over, og legge til rette for samarbeid mellom ulike aktører lokalt og regionalt, på samme måte som DSB skal nasjonalt. Sektorprinsippet er ryddig og tydeliggjør ansvar, samtidig krever det samordning og utvikling av gode samarbeidsarenaer og ordninger, sier Daae.