«Du betaler for en natt, jenta betaler med sitt liv»

Det internasjonale nærværet har gjort Kosovo til et eneste stort horehus. Det finnes flere hundre små og store bordeller. FN står nesten maktesløse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PRISTINA (Dagbladet): Klokka er 23.30 denne lørdagskvelden, og klarsignalet er gitt. 17 politifolk fra FN-administrasjonen UNMIK og KFORs militærpoliti stormer inn i nattklubben Miami Beach Club i Pristina. FN har fått tips om utstrakt bordellvirksomhet.

Det er tidlig på kvelden og bare et titall kunder i det store lokalet. Fire lettkledde jenter sitter ved et bord og vet at de har mange timers jobb foran seg. Eieren av klubben, Milain Maraj, går på krykker og forteller at han for noen dager siden ble truffet i beinet under et skuddrama utenfor en annen nattklubb han driver.

FN-flagget

Mens politihunder leter etter narkotika i lokalet, blir noen av kundene bedt om legitimasjon. Her er vanligvis et internasjonalt miljø. I taket vaier flagg fra de fleste nasjoner, også FN-flagget.

- Hvorfor i helvete gjør dere dette? Det er ikke forbudt å være på nattklubb. Dra til helvete, sier en kosovoalbaner på svensk til politifolkene. Han sier han er journalist, og viser fram et norsk førerkort.

- Mange av gjestene som vanker her, jobber i FN, sier Jekaterina (21) fra den russiske byen Rostov An Don til Dagbladet. Hun har jobbet på Miami Beach Club i ni måneder, og er akkurat blitt avhørt av den ukrainske politikvinnen Olena.

- Vi er ikke prostituerte, vi er artister, sier Jekaterina i et forsøk på å overbevise oss. - Det er bare jenter fra Moldova som knuller, legger hun til.

Venninnen Olga viser oss kontrakten med nattklubben. Der står det at hun er artist som danser «helhetlig moderne folklore». Arbeidstida er fra 21.00 til 06.00, med «fem til åtte opptredener av fra åtte til tolv minutters varighet». Hver kveld. Jentene sjøl må stille med kostyme og musikk-kassetter. Ifølge kontrakten får jentene 290 D-mark (ca. 1200 kroner) i måneden og tjue prosent av inntektene fra den sjampanjen de klarer å lure i kundene.

- Jeg skal gi deg folklore, sier Olga til meg og flirer. Hun har vært «artist» Pristina i fire måneder.

De to jentene forteller at de ble hyrt av et russisk agentfirma i hjembyen. De reiste med fly først til Moskva, så til Istanbul og til slutt til Pristina.

- Jeg har en datter på fire og et halvt år. Om to- tre uker reiser jeg hjem til henne. Kanskje kommer jeg tilbake hit. Hjemme i Rostov An Don er alternativet å selge blomster på gata, sier Jekaterina.

Sexslaver

200000 til 300000 jenter fra Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen havner hvert år som prostituerte over hele verden. De fleste svarer på tilbud om helt andre typer jobber, men ender som sexslaver.

FN-politiet i Kosovo har kartlagt en del av trafikken til området.

De fleste jentene kommer først til Beograd eller Nis i Serbia. Fratatt passene sine havner de hos brutale mafiagjenger som skal «forberede» dem til jobben. Mishandling og voldtekt er vanlig. En del av de stort sett unge kvinnene blir fraktet over grensa til Kosovo i bil etter at serbiske grensevakter er bestukket. Andre kommer over grenseområdene til fots. Der står de lokale hallikene og venter på dem.

Horetrafikken til Kosovo er et samarbeid mellom albansk og serbisk mafia. Her er det ingen etniske konflikter så lenge partene gjør opp for seg. Jentene kjøpes og selges opptil flere ganger. Kjøpesummen varierer fra 6000 til 21000 kroner.

- Fortjenesten er enorm, slår den kanadiske politikvinnen Kristine Brubacher (39) fast. Hun jobber i UNMIK-politiets avdeling TPIU, som kjemper mot prostitusjon og menneskehandel i Kosovo.

Tjue års fengsel

Avdelingen startet sitt arbeid i fjor høst. Nå er det nesten ukentlige aksjoner mot nattklubber og leiligheter der det drives prostitusjon. I januar i år innførte UNMIK en ny lov. Bordellvirksomhet og menneskehandel straffes nå med fra to til tjue års fengsel.

Ifølge Brubacher og hennes kanadiske kollega Marc Tardif finnes det flere hundre små og store bordeller i Kosovo. Til og med i små landsbyer, der det er internasjonalt nærvær, er det prostitusjon. Kommer man inn i en liten kafé, er det ikke alltid bare mat og drikke som står på menyen. For kaféverten kan ha ei jente på bakrommet som han tilbyr for sex.

De fleste jentene er i begynnelsen av tjueåra.

- Den yngste vi kjenner til, er en albansk jente på tretten år. Hun ble solgt av sin far til en kafé i byen Prizren, sier Kristine Brubacher.

FN-politiets arbeid har avdekket umenneskelige forhold. Ofte blir jentene holdt fanget i møkkete og stinkende leiligheter. De får sjelden gå ut og bare under strengt vakthold.

Rett før helga ble ei jente fra Moldova sendt tilbake til hjemlandet av FN. Hun var overvåket døgnet rundt, men klarte å stikke av en kveld oppasseren hennes var full. To menn er arrestert i saken.

En annen østeuropeisk jente reddet så vidt livet rett før jul da UNMIK-politiet raidet et bordell i den serbiske delen av byen Mitrovica. Jenta fortalte at bordelleieren hadde besluttet å henrette henne dagen etter - fordi hun hadde begynt å klage over forholdene og var «for passiv» i arbeidet.

Mange av jentene får ikke betaling. Andre sliter i lang tid for å betale gjeld. For både agentene og hallikene skal ha tilbake utgiftene sine.

Når UNMIK raider en nattklubb eller et bordell, blir jentene først avhørt på stedet. Deretter blir de bedt om å møte opp på politistasjonen. Alle får tilbud om beskyttelse og seinere hjemsendelse.

Av de 300 vi har vært i kontakt med så langt, har 160 valgt å reise hjem, sier Kristine Brubacher. Ingen av dem er observert i Kosovo seinere, men det er en kjent sak at noen velger å dra tilbake til horehelvetet. De fleste prostituerte i Kosovo er fra Moldova.

Det er FN-organisasjonen IOM som hjelper jentene til å komme hjem. En hjelpeorganisasjon har et hus med 16 sengeplasser, der jentene før hjemreise kan holdes skjult for hallikenes hevn. Avhoppede prostituerte risikerer å bli drept for «tysting».

Et stort problem for UNMIK er også at mange jenter ikke tør å ta kontakt med dem. Hallikene forteller dem at de vil bli banket opp av politiet. De østeuropeiske jentene blir også fortalt at de risikerer å bli tatt som serbere og drept av hevngjerrige albanere, om de beveger seg utendørs.

Pengemangel

Til tross for de stadige aksjonene jobber UNMIKs avdeling mot prostitusjon i motvind. TPIU-enheten har ikke mer enn 22 kvinner og menn ansatt i hele Kosovo. For to uker siden slapp også IOM og hjelpeorganisasjonen som holder jentene skjult, opp for penger.

- Vi gjør det vi kan, men det er så altfor lite. Vi stenger et bordell, og så dukker et nytt opp med et nytt navn noen dager seinere, sukker Kristine Brubacher.

I tillegg til UNMIK deltar militærpoliti fra KFOR under operasjonene mot bordellenee. I KFOR-sektoren som omfatter Pristina, jobber åtte militærpolitifolk sammen med FN. To av dem er norske.

- Vår rolle er å støtte UNMIK-politiet og kontrollere at KFOR-personell ikke ferdes på disse stedene, sier oberstløytnant Vidar Gade til Dagbladet. Han er sjef for MP-kompaniet i sektoren som omfatter Pristina.

Det er foreløpig ikke tatt KFOR-personell på fersk gjerning på horehus i Kosovo, men enkelte lands soldater har lurt prostituerte inn i leirene. To heroinavhengige russiske jenter opererte inntil nylig i området ved flyplassen i Pristina, der de betjente russiske soldater.

Det finnes tusenvis av FN-ansatte, internasjonale hjelpearbeidere og utlendinger som jobber med gjenoppbygging i Kosovo. Uten disse hadde det knapt vært bordellvirksomhet i Kosovo. For det er de som utgjør flertallet av horekundene.

- Den ene halvdelen av UNMIK prøver å rydde opp i Kosovos kriminalitet. Den andre delen er med på å understøtte den, sier en KFOR-offiser bittert.

Jentene på Miami Beach Club er tross alt heldige. Tre av fire av dem har passet sitt på seg når UNMIK ber om ID-papirer. Til politiet forteller de også at de får utbetalt sine kontraktfestede 1200 kroner i måneden. Ifølge UNMIK er Miami Beach Club den mest skikkelige og renhårige sexklubben i Pristina.

Men rumenske Ilena (22) kan ikke forklare hvorfor hun har svære blåmerker på begge overarmene.

NAVN OG NUMMER: Politi kvinnene Kristine fra Canada og Olena fra Ukraina sjekker pass og ID-kort til «artistene» som jobber på nattklubben Miami Beach Club. Fra høyre Olga (22), Khatuna (22), Ilena (21) og Jekaterina (21).
FESTEN FORTSETTER: Politifolkene har trukket seg tilbake, og dansen kan begynne igjen på nattklubben Miami Beach Club.
SINT GJEST: En kosovoalbaner som snakker svensk og har norsk førerkort, er ikke særlig fornøyd med at politifolk fra FN og KFOR raider nattklubben han besøker.
USIKKER FRAMTID: UNMIK mistenker nattklubbeieren Milain Maraj for bordellvirksomhet. Han går på krykker etter å ha blitt skutt i beinet.